Daten min er 23 og har måne, prøver å se bort fra dette men...

[AnonymBruker]

Jeg har funnet verdens mest fantastiske mann, og jeg føler meg heldig som har møtt en seriøs og bra mann som behandler meg som ei prinsesse. Han behandler meg med respekt og er veldig snill.

Jeg har en litt vill fortid og er derfor vant til fyll, ONS, og menn som behandler meg som dritt. De mennene jeg har vært skikkelig forelsket i de siste årene har vært typiske menn som er litt badboys som drar masse damer med stor selvtillit. Jeg er vant til å møte motstand i en relasjoner med disse mennene, og det har vært veldig spennende. Sex med disse mennene har vært noe helt spesielt, og forholdet mitt mellom meg og han siste har vært litt som Carry og Big i sex og singelliv, å ja det høres skikkelig teit ut. Nå ble det aldri noe seriøst mellom oss, så jeg måtte tvinge meg selv til å gå videre da jeg ble såret fordi jeg fikk følelser mens de bare holdte meg på gress og tok sporadisk kontakt.

Derfor laget jeg meg sukkerbruker, og der snakket jeg med en skikkelig trivelig type. Når jeg møtte han på date fant jeg han ikke spesielt tiltrekkende eller kjekk men han var absolutt sjarmerende, men jeg ville gi han en sjanse å møte han flere ganger. Nå har det gått to måneder og vi dater fortsatt, og jeg har blitt veldig glad i han. Han vil allerede bli kjæresten min da han sier han er forelsket osv, men til meg går det opp og ned så jeg må avvente. Han er noe annerledes enn meg, han har nesten ikke hatt sex før, og hans lengste forhold var i 3 måneder, mens jeg har hatt masse sex, og vært i lange forhold. Jeg føler at jeg har lært han å ha sex med meg, og først nå kan vi ha veldig god sex. Men så kommer greia, jeg fant han ikke veldig tiltrekkende i starten da jeg fortsatt hadde følelser for noen andre men de har begynt å visne nå, og han blir stadig kjekkere og kjekkere, men han har allerede mistet håret. Han har måne, men når han tar bort alt håret ser han mye bedre ut. Han sier selv han har komplekser for dette, og jeg har valgt å ikke de på dette som et problem. Men noen ganger tar jeg meg selv i å bli usikker på han pga alt, og da spesielt utseendet.. Han er veldig tynn og mangler hår, og eier ikke klesstil. Jeg er redd for at jeg har vært for snill mot han, og at jeg derfor han vært alt for lite overfladisk i forhold til hva jeg egentlig er. Men jeg har blitt fantastisk glad i han, og jeg er tiltrekt bare håper at han kanskje kan bli med å kjøpe seg nye klær samt ta litt bedre vare på utseendet sitt, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal si dette da jeg er redd for å såre han, fordi jeg vil jo ikke forandre han, bare freshe han opp litt.

Anonymous poster hash: 43905...c11

[AnonymBruker]

Ts her.

Vet at dette er frekt og overfladisk av meg, men håper noen forstår.

Anonymous poster hash: 43905...c11

[AnonymBruker]

Ts her igjen. Viktig å ta med at han ikke har slik skikkelig måne, men han har nesten mistet alt håret men har litt hår igjen på siden og bak..

Anonymous poster hash: 43905...c11

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at det høres ut som du er den rette jenta for ham.

Anonymous poster hash: 1eeb7...5b2

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke at det høres ut som du er den rette jenta for ham.

Anonymous poster hash: 1eeb7...5b2

Hvorfor ikke?

Ts

Anonymous poster hash: 43905...c11

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke?

Ts

Anonymous poster hash: 43905...c11

Dersom du virkelig hadde likt han og ansett han som attraktiv hadde ikke månen vært noe problem. Dette er uansett ikke han kan gjøre noe med. Det at han er tynn er antakeligvis heller ikke så mye å gjøre med, med mindre du vil at han skal trene kraftig. I utgangspunktet synes jeg det er dumt å gå inn i et forhold der du med en gang er ute etter å endre på han. Det samme når det kommer til klesstilen hans. Du kan gjerne komme med et par tips og si hva han er fin med, men å forvente at han skal endre klesstil blir litt for mye. Jeg sier som jeg sa med en gang, dersom du virkelig hadde likt han og funnet han attraktiv hadde ikke noe av dette vært et problem. Det siste som bør skje er at han skal få mer komplekser på grunn av at du ikke finner han attraktiv nok. Da er det bedre å bare gå med en gang.

Jeg kjenner en på kullet mitt som har begynnende måne. Han er rundt 20 år. Selv om han ikke er min type blir han sett på som kjekk av veldig mange jenter, og han har ikke akkurat noe problem på damefronten. Hvorfor er dette så ille?

Anonymous poster hash: dd372...8b0

[AnonymBruker]

Jeg har funnet verdens mest fantastiske mann, og jeg føler meg heldig som har møtt en seriøs og bra mann som behandler meg som ei prinsesse. Han behandler meg med respekt og er veldig snill.

Jeg har en litt vill fortid og er derfor vant til fyll, ONS, og menn som behandler meg som dritt. De mennene jeg har vært skikkelig forelsket i de siste årene har vært typiske menn som er litt badboys som drar masse damer med stor selvtillit. Jeg er vant til å møte motstand i en relasjoner med disse mennene, og det har vært veldig spennende. Sex med disse mennene har vært noe helt spesielt, og forholdet mitt mellom meg og han siste har vært litt som Carry og Big i sex og singelliv, å ja det høres skikkelig teit ut. Nå ble det aldri noe seriøst mellom oss, så jeg måtte tvinge meg selv til å gå videre da jeg ble såret fordi jeg fikk følelser mens de bare holdte meg på gress og tok sporadisk kontakt.

Derfor laget jeg meg sukkerbruker, og der snakket jeg med en skikkelig trivelig type. Når jeg møtte han på date fant jeg han ikke spesielt tiltrekkende eller kjekk men han var absolutt sjarmerende, men jeg ville gi han en sjanse å møte han flere ganger. Nå har det gått to måneder og vi dater fortsatt, og jeg har blitt veldig glad i han. Han vil allerede bli kjæresten min da han sier han er forelsket osv, men til meg går det opp og ned så jeg må avvente. Han er noe annerledes enn meg, han har nesten ikke hatt sex før, og hans lengste forhold var i 3 måneder, mens jeg har hatt masse sex, og vært i lange forhold. Jeg føler at jeg har lært han å ha sex med meg, og først nå kan vi ha veldig god sex. Men så kommer greia, jeg fant han ikke veldig tiltrekkende i starten da jeg fortsatt hadde følelser for noen andre men de har begynt å visne nå, og han blir stadig kjekkere og kjekkere, men han har allerede mistet håret. Han har måne, men når han tar bort alt håret ser han mye bedre ut. Han sier selv han har komplekser for dette, og jeg har valgt å ikke de på dette som et problem. Men noen ganger tar jeg meg selv i å bli usikker på han pga alt, og da spesielt utseendet.. Han er veldig tynn og mangler hår, og eier ikke klesstil. Jeg er redd for at jeg har vært for snill mot han, og at jeg derfor han vært alt for lite overfladisk i forhold til hva jeg egentlig er. Men jeg har blitt fantastisk glad i han, og jeg er tiltrekt bare håper at han kanskje kan bli med å kjøpe seg nye klær samt ta litt bedre vare på utseendet sitt, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal si dette da jeg er redd for å såre han, fordi jeg vil jo ikke forandre han, bare freshe han opp litt.

Anonymous poster hash: 43905...c11

La ham gå. Han fortjener noen som ikke kaster bort følelsene hans.

Anonymous poster hash: 0b4dc...33b

[FruRaeder]

Du kan jo gi tips til fine klær. Noen kan rett og slett ikke kle seg, men tar gjerne mot tips. Min tidligere samboer spurte meg om tips, så jeg tok han med på shopping. Nå er han en svært velkledd mann. Om han ikke ønsker det, så må du nesten bare godta det, eller gå videre.

Min nåværende samboer har mistet mye hår. Syns det er trist, da jeg liker menn med tykt hår, men det får så være. Kjærligheten trumper over det.

B-vitamintilkudd med B12 kan være bra mot hårtap, også menn som har gener for å miste hår tidlig har hatt nytte av det. Ellers kan han jo prøve castorolje, FAST-sjampo, og lignende. Man kan også snakke med en lege. Det finnes medikamenter som kan hjelpe.

[AnonymBruker]

Temmelig overfladisk, for å si det mildt. Men det er vel slik det norske samfunnet har blitt. Utseende er det eneste som betyr noe her i verden. (i alle fall i vår del av verden)

For øvrig kjenner jeg en mann som er litt over tretti år gammel, og han er fullstendig skallet. Kjempe-hyggelig fyr, og dette er vel strengt tatt alt som burde bety noe.

Anonymous poster hash: 30f84...3da

[AnonymBruker]

Temmelig overfladisk, for å si det mildt. Men det er vel slik det norske samfunnet har blitt. Utseende er det eneste som betyr noe her i verden. (i alle fall i vår del av verden)

For øvrig kjenner jeg en mann som er litt over tretti år gammel, og han er fullstendig skallet. Kjempe-hyggelig fyr, og dette er vel strengt tatt alt som burde bety noe.

Anonymous poster hash: 30f84...3da

Det høye mørketall når det gjelder dem som er overfladiske på denne måten. Det f.eks mange som vet at hvis de sier noe slik som TS forteller om her, så blir de stemplet overfladiske og unngår derfor det mesteparten av tiden.

Dem som er verst er ofte dem som er ute med pekefingeren først selv.

Er selv skallet og over tretti nå - der dem som er begavet med nok hår på hodet kan skifte stil med frisyre alt etter dagsform, anledning, vær&vind og kjæreste så kan altså ikke vi som er skallet det.

Så da tenker jeg at de får enten godta den *pakken* der eller ikke...er jo klar over at den er for spesielt interesserte kvinner som regel men

Anonymous poster hash: 91f6c...88c

[Adhara]

Ryddet for spekulasjoner og svar.

irrlys, mod.

[pressplay]

Jeg synes du skal la ham gå. Ikke bare fordi du er overfladisk mtp på håret, men også fordi du egentlig tenner på andre typer som tar masse plass og har en annen personlighet en daten din. Du blir kanskje glad i daten din, men du kommer til å hele tiden se fristelser andre steder fordi han egentlig ikke er din type gutt. La ham gå før det blir for seriøst.

[Poppie]

Jeg skjønner deg jeg, TS, man kan ikke noe for at man henger seg opp i slike ting. Kroppsformen hans kan du ikke gjøre noe med, men dersom du trener kan jo du spørre om han kan tenke å bli med deg fordi det er så fint å gjøre sammen?

Når det gjelder klesstilen hans kan du begynne å gi komplimenter når han har på seg noe du liker (tro meg, det funker om du sier "åh, du er så sykt sexy i blå skjorte" etc).

Samme med håret hans, si du synes menn med shava hode er sexy (snik det inn, gjerne under en Vin Diesel-film ).

Jeg datet en som jeg ville ha beskrevet helt som du gjør, og selv om det ikke var utseende som ødela det (vi var mer som venner) kjente jeg aldri helt på den sterke tiltrekningen. Man kan rett og slett ikke noe for hva man tiltrekkes av, ei heller ikke hva man henger seg opp i.

[Jegern Puahate]

Vær så snill, put him out of his misery.

Å gi en skallet mann håp om kjærlighet er bare lumpent.

[AnonymBruker]

Vær så snill, put him out of his misery.

Å gi en skallet mann håp om kjærlighet er bare lumpent.

Blir han en baldcel?

Ts. Skjønner deg faktisk fordi jeg elsker en flott manke på menn, men noen få kler jo faktisk å være skalla da, om han tar alt sammen. Mange har også måne i årevis før det begynner å bli lite hår jevnt over.

Anonymous poster hash: 29959...d5a

[Zouk]

Hei TS

Bra innlegg, skal prøve å fatte meg i korthet med alle tankene jeg får når jeg har lest hva du har skrevet.

1: Kjempebra at du ser dine egen destruktive mønstre og ønsker å forandre dem fordi du ser de ikke gir deg noe bra liv. Du vil bort fra menn som gir motstand, holder deg på gress, som du må konkurrere med oppmerksomheten til osv.

2: Du går aktivt inn for å finne en annen type mann. Kjempebra. Men: Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å finne en du blir fysisk tiltrukket av og en som du utvikler en dynamikk med som er sunn for deg. Du kan finne begge ting i en person.

Og: Du gjorde dette og begynte å date mens du hadde følelser for en annen. Ideelt sett er motivasjonen å oppsøke noe nytt, ikke rømme fra noe gammelt.

3: Du har datet i 2 måneder og han vil gjerne bli kjæresten din men du avventer. Jeg mener at nå må du være veldig forsiktig. Med ham. Det er lett å si at han er ansvarlig for sine egne følelser og ikke trenger å vente på deg hvis han synes usikkerheten blir for stor og ventetiden for lang. Men håpet om kjærlighet er en mektig kraft og kan få veldig mange , kanskje de aller fleste, til å strekke seg for langt ift hva som er sunt.

Og; Kanskje du møter deg selv litt i døra her, i og med at du har opplevd å bli holdt på gress selv? 2 mnd er ikke veldig lenge, men følelser har oppstått hos ham. Og det er det som teller etter mitt syn.

4: Alt rundt utseende hans foreslår jeg du slutter å tenke på en liten stund. Konsentrer deg om hvordan han føles, hvis du skjønner. Jeg skjønner at du veldig gjerne vil dette skal fungere. Men da må du kunne omfavne hele ham som han er. Jeg leser ut av det du skriver at du i din iver etter å finne en mann med bedre personlige, verdimessige kvaliteter har du oversett noen kvaliteter som også er viktige for deg.

Du er ikke ovefladisk per definisjon fordi du ønsker skikkelig fysisk tiltrekning. Synes jeg. Du skriver han blir kjekkere og kjekkere etter hvert som dere blir kjent, men blir du mer og mer tiltrukket?

Og det er ikke så greit gjort mot ham å bli kjæresten hans for så å begynne å "pusse ham opp".

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men uansett virker det som du har "levd" mye mer og muligens er en mer moden person. Jeg vet ikke hvor mye daten vet om fortiden din, men ikke gå i "takknemlighetsfella". Enkelte kvinner med en "vill" fortid ender opp med å skamme seg over den (sier ikke at det er tilfellet her, og heller ikke at det er noe du bør gjøre. Absolutt ikke.) Hvis han vet om den og godtar den, ikke sett ham i et helgenaktig lys likevel.

5: Til sist vil jeg si at jeg er imponert over selvinnsikten din, og din evne og vilje til å ta tak i eget liv.

Lykke til med avgjørelsen. Og husk: Selvom du ønsker å fjerne deg fra hvordan du var tidligere betyr ikke det at du skal forandre deg selv på alle områder. Det er vel heller ikke mulig

[AnonymBruker]

De gangene jeg har datet fyrer hvor jeg allerede i begynnelsen har hengt meg opp i utseendet, så har jeg ikke vært så interessert i fyren. Liker jeg en person driter jeg langt i om han har rare briller og null stil.

Men du høres jo ut som at du liker han og vil prøve. Kan du se for deg å være sammen med han uten å forandre noe av det ytre? I såfall tror jeg det er håp. Hvis ikke bør du gå inn i deg selv og se om han kanskje heller fortjener noen som liker han akkurat sånn som han er.

Anonymous poster hash: 32951...726

[AnonymBruker]

Jeg hang meg også litt opp i utseende til kjæresten min med en gang vi møttes. Da var han 22 (jeg 20), hadde små harry utepålandet-stil, flipskjegg osv. Røyket og drakk seg totaldrita med gutta ofte, noe jeg syns er usexy. Også hang jeg meg opp i at han hadde litt små hender.. Samt at han er jo ikke av de kjekkeste. Men han behandlet meg så bra, ga de rette komplimentene, og var egentlig ganske spennende og nytt for meg. Men han var ikke min type i utgangspunktet, utfra hva jeg har vært sammen med tidligere.

Vi hadde det rett og slett skikkelig hyggelig sammen, og etterhvert ble jeg forelsket og vi ble kjærester. Nå har vi snart vært sammen i fire år, og har det helt fantastisk! Tingene som jeg syns var no-go, som røykingen, drikkingen, harry stil og flipskjegg har bare på magisk vis blitt borte.. Han er nå 25 - blir 26 , og er faktisk smoking hot med litt mer mannete classy stil, 2-3 dagers helskjegg, røykingen er for lengst borte, og drikkingen har avtatt, og han koser seg heller med vin og god mat sammen med meg, enn superfylla med guttene (selvom det skjer jo iblant såklart).

Jeg vil si til deg: Gi det litt tid! Jeg forstår absolutt hva du mener med tanke på utseende. JA, det er overfladisk, men sånn er det nå da. Du er vant til en helt annen type menn, så jeg forstår det jo.

Men fortsett å date en stund, slipp deg løs. Ikke føl at du må endre noe hos han, for det er ikke riktig. Men han er bare 23, mange ting kan skje. Du vet, gutta er mye heldigere enn oss, de blir som oftest enda diggere med alderen når de blir ordentlige menn! Prøv å ikke fokusere så mye på utseende, fokuset på det blir garantert mindre om det oppstår forelskelse. Nyt heller at han behandler deg bra - annerledes enn de andre du har vært sammen med. Det er DEILIG å ikke føle seg utrygg hele tiden i et forhold, og føle at noen virkelig elsker deg. Og det er så koselig å ha en man kan tulle og være rar sammen med, slippe seg helt løs med. Og kanskje du tar litt feil, kanskje det viser seg at han etterhvert er tøff nok til å sette deg litt på plass - sånn som min. Gi det et par måneder til - og ikke tenk så mye på utseende eller hva du er vant til.

Anonymous poster hash: 28b0c...28e

[venus_]

Hvorfor er det et problem at han har måne? Blir du flau av å bli sett med han? Husk at det er personligheten som betyr noe i lengden, ikke hvor mange hårstrå han har på hodet.

[peanut_juice]

Usj, stakkars mann. Sier som alltid at ett forhold skal handle om respekt og aksept. Her virker det ikke som at det er så mye av noen av delene.