Økonomisk inkompetent mor

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som har mindre økonomisk sans enn en 12åring, og jeg ønsket å hjelpe henne og vil da gjerne ha noen råd.

Hun er snart 60år, har ingen utdannelse og jobbet i butikk fra hun var 16 til inntil noen år siden da hun plutselig innså at hun er for syk til å jobbe... Hun går nå på avklaringspenger (13000kr i mnd). Hun har søkt om uføretrygd og venter på svar angående det. Hun eier absolutt ikke noe annet enn møbler, masse klær, kosmetikk og ulike nipsgjenstander i hjemmet sitt... Hun har eid leilighet og arvet penger etter at hennes far døde men sitter igjen med ingenting nå og har i tillegg forbrukslån på 85000kr som hun ikke klarer å nedbetale.

Jeg blir forbanna bare jeg skriver dette, hun har rotet til livet sitt helt på egen hånd og klager nå over at hun ikke har nok penger. Hun leier en leilighet til 8000kr i mnd (ikke strøm inkludert) men hun er mest på hytta til "vennen" sin.

Mitt forslag nå er da at hun flytter ut til denne hytta hvor hun bor gratis og betaler ned gjelden sin, eller faktisk tar seg selv i nakken og finner seg en jobb! Hvis du er frisk nok til å dra til syden flere ganger i året (uten at nav vet dette) og du liksom skal begynne å jobbe for en frivillig organisasjon gratis så er du søren meg frisk nok til å jobbe i butikk også!

Jeg prøvde å få henne til å flytte fra leiligheten men da syter hun om at det er så mye å pakke ned og at det må lagres osv.... Hun er så uansvarlig!

Hun har ikke vært en god mor i oppveksten min og alle hennes kjærester var fokuset, ikke meg og mine problemer med mobbing på skolen osv. Prøver så godt jeg kan å tilgi henne men alt hun har gjort har satt sine spor.

Jeg venter barn nå og har ikke mulighet til å forsørge henne, kan hjelpe henne med penger til mat men ikke mer. Hun bor også et helt annet sted i landet, hadde hun bodd i nærheten kunne hun flyttet inn hos meg og mannen for å fått livet på plass.

Hva skal jeg gjøre med henne? Og hvordan kan jeg hjelpe henne på best mulig måte?

Anonymous poster hash: ef56c...854

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymous poster hash: ef56c...854

[Tvist]

Ønsker hun din hjelp? Om hun ikke gjør det er det fint lite du kan gjøre.

[AnonymBruker]

Ønsker hun din hjelp? Om hun ikke gjør det er det fint lite du kan gjøre.

Hun har ikke sagt noe annet. Og klager hele tiden på hvor lite penger hun har og hvor lang tid det tar å få uføretrygd...

Anonymous poster hash: ef56c...854

[AnonymBruker]

Jeg vokste også opp med en økonomisk uansvarlig mor, som også viet all sin tid og oppmerksomhet til sine ymse kjærester samtidig som datteren ble mobbet på det groveste. Så begge våre mødre er selv-forskyldt i mye av sine økonomiske problemer.

Når det er sagt; når en er kommet så langt at en skal begynne å søke om uføretrygd så er det snakk om ganske alvorlig sykdom for å få det innvilget. Min mor ble uføretrygdet da jeg var 15, og det pga. slitasje i rygg, knær, hofter og tomler. Samt kronisk senebetennelse i armer. Det ballet på seg med hjerteflimmer noen år senere. Nå vet jeg ikke hva din mor sliter med, men det sier seg selv at det ikke bare er å ta seg i nakken og finne seg en jobb når kroppen er ødelagt.

Dette med frivillig arbeid kommer jo an på hva slags arbeid det er snakk om, hvor fysisk krevende det er. Men om det tilsvarer å jobbe i butikk så er det jo klart hun har mulighet til å jobbe, om enn ikke 100%. Om hun er for syk til å jobbe i butikk kan hun jo evt. finne seg en mindre fysisk krevende jobb enn butikk. En kan jo fint bytte bransje:) Nav kan sikkert hjelpe henne med dette om hun melder sin interesse.

Jeg vet ikke om jeg ville anbefalt min mor å flytte på en hytte sammen med kjæresten, særlig om de er av det ymse slaget. Men også mtp. jobb. Da må en jo ha bil for å pendle til jobb(vet ikke hvor langt ut denne hytta ligger?). Ville heller satset på en billigere bolig, og så kvitte seg med ting og tang en ikke virkelig trenger/har affeksjonsverdi om en får dårlig plass.

Der er nok ikke så mye du kan gjøre om hun ikke ønsker denne forandringen selv. Man kan ikke tvinge hjelp på noen. Men du kan jo ta en ordentlig prat, være ydmyk og si du er bekymret. Tilby å hjelpe med evt. pakking, flytting, finne bolig, jobb osv. om du har mulighet til det.

Anonymous poster hash: 76daa...03f

[AnonymBruker]

Jeg vokste også opp med en økonomisk uansvarlig mor, som også viet all sin tid og oppmerksomhet til sine ymse kjærester samtidig som datteren ble mobbet på det groveste. Så begge våre mødre er selv-forskyldt i mye av sine økonomiske problemer. Når det er sagt; når en er kommet så langt at en skal begynne å søke om uføretrygd så er det snakk om ganske alvorlig sykdom for å få det innvilget. Min mor ble uføretrygdet da jeg var 15, og det pga. slitasje i rygg, knær, hofter og tomler. Samt kronisk senebetennelse i armer. Det ballet på seg med hjerteflimmer noen år senere. Nå vet jeg ikke hva din mor sliter med, men det sier seg selv at det ikke bare er å ta seg i nakken og finne seg en jobb når kroppen er ødelagt. Dette med frivillig arbeid kommer jo an på hva slags arbeid det er snakk om, hvor fysisk krevende det er. Men om det tilsvarer å jobbe i butikk så er det jo klart hun har mulighet til å jobbe, om enn ikke 100%. Om hun er for syk til å jobbe i butikk kan hun jo evt. finne seg en mindre fysisk krevende jobb enn butikk. En kan jo fint bytte bransje:) Nav kan sikkert hjelpe henne med dette om hun melder sin interesse. Jeg vet ikke om jeg ville anbefalt min mor å flytte på en hytte sammen med kjæresten, særlig om de er av det ymse slaget. Men også mtp. jobb. Da må en jo ha bil for å pendle til jobb(vet ikke hvor langt ut denne hytta ligger?). Ville heller satset på en billigere bolig, og så kvitte seg med ting og tang en ikke virkelig trenger/har affeksjonsverdi om en får dårlig plass. Der er nok ikke så mye du kan gjøre om hun ikke ønsker denne forandringen selv. Man kan ikke tvinge hjelp på noen. Men du kan jo ta en ordentlig prat, være ydmyk og si du er bekymret. Tilby å hjelpe med evt. pakking, flytting, finne bolig, jobb osv. om du har mulighet til det. Anonymous poster hash: 76daa...03f

Tusen takk for utfyllende svar, setter stor pris på det.

Min mor har ingen fysiske skader på kroppen, men hun skal være bipolar og få da eventuelt uføretrygd pga det. Hun ser visst for seg at hun skal få så mye mer penger enn hun får nå, men jeg har sagt til henne at er absolutt ingen garanti.

Skjønner ikke at hun kan si at hun er for syk til å jobbe med klarer alt annet i hverdagen

Hytta ligger bare 30 min fra sentrum og hun får låne sin sønns bil hver dag. Denne "vennen" hennes er ikke i Norge mye så hun kan fint være der for en periode i hvert fall uten problem.

Jeg føder om en måneds tid og bor da 50mil unna henne så får ikke gjort mye fysisk dessverre.

Anonymous poster hash: ef56c...854

[AnonymBruker]

Hun er 60 år og har fremdeles ikke skjønt hvordan hun skjøtter økonomien sin. Du kommer bare til å slite deg ut på å prøve å få henne til å forstå, det kommer ikke til å nytte.

Min mor er også sånn, har ikke kontroll i det hele tatt. Jeg har lenge prøvd, men nå gidder jeg ikke mer. Det nytter nemlig ikke.

Anonymous poster hash: b0ff1...7e5

[AnonymBruker]

Hun er 60 år og har fremdeles ikke skjønt hvordan hun skjøtter økonomien sin. Du kommer bare til å slite deg ut på å prøve å få henne til å forstå, det kommer ikke til å nytte.

Min mor er også sånn, har ikke kontroll i det hele tatt. Jeg har lenge prøvd, men nå gidder jeg ikke mer. Det nytter nemlig ikke. Anonymous poster hash: b0ff1...7e5

Nei, er redd for at hvis jeg hjelper henne så vil hun sikkert klare å sette seg selv i gjeld igjen uansett. Er bare vondt å se noen man er glad i slite sånn, selv om det er selvforskyldt.

TS

Anonymous poster hash: ef56c...854

[AnonymBruker]

Tusen takk for utfyllende svar, setter stor pris på det.

Min mor har ingen fysiske skader på kroppen, men hun skal være bipolar og få da eventuelt uføretrygd pga det. Hun ser visst for seg at hun skal få så mye mer penger enn hun får nå, men jeg har sagt til henne at er absolutt ingen garanti.

Skjønner ikke at hun kan si at hun er for syk til å jobbe med klarer alt annet i hverdagen

Hytta ligger bare 30 min fra sentrum og hun får låne sin sønns bil hver dag. Denne "vennen" hennes er ikke i Norge mye så hun kan fint være der for en periode i hvert fall uten problem.

Jeg føder om en måneds tid og bor da 50mil unna henne så får ikke gjort mye fysisk dessverre.Anonymous poster hash: ef56c...854

Om hun har bipolar lidelse, får hun ikke uføretrygd uten å ha prøvd medisiner, nettopp fordi medisiner regnes som effektiv behandling mot denne lidelsen. Det skal være ganske alvorlig grad for å få varig uføretrygd.

Anonymous poster hash: 1b868...fce

[AnonymBruker]

Og om hun ikke eier noen ting, bør hun prøve å nedbetale forbruksgjelda, så den ikke vokser. Men om hun ikke forstår, er det vanskelig for andre å gjøre det for henne.

Er det sånn at du kan arve denne gjelda? Da skjønner jeg i alle fall hvorfor du prøver å hjelpe, mens det enda er mulig.

Anonymous poster hash: 1b868...fce

[AnonymBruker]

Om hun har bipolar lidelse, får hun ikke uføretrygd uten å ha prøvd medisiner, nettopp fordi medisiner regnes som effektiv behandling mot denne lidelsen. Det skal være ganske alvorlig grad for å få varig uføretrygd.Anonymous poster hash: 1b868...fce

Hun har gått på medisiner i flere år.

TS

Anonymous poster hash: ef56c...854

[AnonymBruker]

Og om hun ikke eier noen ting, bør hun prøve å nedbetale forbruksgjelda, så den ikke vokser. Men om hun ikke forstår, er det vanskelig for andre å gjøre det for henne.

Er det sånn at du kan arve denne gjelda? Da skjønner jeg i alle fall hvorfor du prøver å hjelpe, mens det enda er mulig.Anonymous poster hash: 1b868...fce

Hun sier at hun ikke har mulighet til det pga at hun kun har 13000kr i mnd å leve for.

TS

Anonymous poster hash: ef56c...854

[AnonymBruker]

Og om hun ikke eier noen ting, bør hun prøve å nedbetale forbruksgjelda, så den ikke vokser. Men om hun ikke forstår, er det vanskelig for andre å gjøre det for henne.

Er det sånn at du kan arve denne gjelda? Da skjønner jeg i alle fall hvorfor du prøver å hjelpe, mens det enda er mulig.Anonymous poster hash: 1b868...fce

Hun har 3 barn, 2 som er en del eldre enn meg. Har ikke satt meg inn i det med å arve gjelden, er det slik er jeg om mulig enda mer forbanna på hennes uansvarlighet.

TS

Anonymous poster hash: ef56c...854

[HvittHus]

Noen ganger må man la voksne mennesker ta ansvar over eget liv, selv om det innebærer gjeld og dårlig økonomistyring. Barn skal ikke være økonomiske rådgivere for sine foreldre, det kan forverre en allerede dårlig relasjon.

La moren din ordne opp selv. Hun er voksen og er ikke umyndiggjort. Skaffer hun seg mer gjeld, vil du ansett kunne frasi deg gjelden/arven når hun går bort.

Evnt kan du gi henne en siste sjanse til å la deg hjelpe henne å rydde opp. Ønsker hun ikke dette, gir du klar beskjed om at hun ikke skal belaste deg med syt om hennes økonomiske situasjon.

[AnonymBruker]

Hun har 3 barn, 2 som er en del eldre enn meg. Har ikke satt meg inn i det med å arve gjelden, er det slik er jeg om mulig enda mer forbanna på hennes uansvarlighet.

TS

Anonymous poster hash: ef56c...854

Jeg vil vel tro at dette er en del av sykdommen hennes.

Anonymous poster hash: 6a79c...44e

[Gjest Mythic]

Hun har 3 barn, 2 som er en del eldre enn meg. Har ikke satt meg inn i det med å arve gjelden, er det slik er jeg om mulig enda mer forbanna på hennes uansvarlighet.

TS

Anonymous poster hash: ef56c...854

Man kan ikke arve gjeld. Hvis det er bare gjeld igjen etter et menneske, så fraskriver man seg arv, enkelt og greit. Jeg tror ikke du kan gjøre noe som helst for å hjelpe moren din. Hun er 60 år, og det hun ikke har tatt tak i til nå, kommer hun nok dessverre ikke til å ta tak i her etter heller.

Bruk energien din på det nye barnet som skal komme.

[ops2]

Hun har gått på medisiner i flere år.

TS

Anonymous poster hash: ef56c...854

Er du sikker på at hun tar medisinene? Noen bipolare slutter i en god periode fordi de mener de har blitt friske. Sykdommen påvirker deres dømmekraft, slik at de ikke skjønner det når symptomene kommer tilbake. Hun kan også lyve om dette.

[Gjest]

Huff. Det der høres ikke lett ut.

For det første, hun er voksen på godt og vondt.

Om hun ikke tar konstruktiv kritikk på økonomistyringen sin, så får hun la være å klage.

Hennes gjeld er hennes problem. Prøv å skyve de bekymringene fra deg.

IKKE la henne flytte inn hos deg og din familie.

Det siste du trenger er en selvsentrert, uansvarlig person med bipolar lidelse inn i huset for lengre tid når du skal igjennom en fødsel og en småbarnsperiode.

Det er den raskeste måten å ødelegge forholdet ditt på!

[AnonymBruker]

Er du sikker på at hun tar medisinene? Noen bipolare slutter i en god periode fordi de mener de har blitt friske. Sykdommen påvirker deres dømmekraft, slik at de ikke skjønner det når symptomene kommer tilbake. Hun kan også lyve om dette.

Jeg er ganske sikker på at hun tar de men man kan jo ikke være sikker.

TS

Anonymous poster hash: ef56c...854

[AnonymBruker]

Man kan ikke arve gjeld. Hvis det er bare gjeld igjen etter et menneske, så fraskriver man seg arv, enkelt og greit. Jeg tror ikke du kan gjøre noe som helst for å hjelpe moren din. Hun er 60 år, og det hun ikke har tatt tak i til nå, kommer hun nok dessverre ikke til å ta tak i her etter heller.

Bruk energien din på det nye barnet som skal komme.

Ja, leste meg fram til det nå.

Du har nok helt rett! Takk for svar.

TS

Anonymous poster hash: ef56c...854