Foreldre som blir sære på sine eldre dager

[AnonymBruker]

Er det flere enn meg som opplever at foreldre blir litt sære på sine eldre dager? For min del gjelder det min mor. Hun nærmer seg midten av 60-årene, så hun er ikke så veldig gammel egentlig, men de siste par årene synes jeg hun har blitt økende selvsentrert, og det er en tålmodighetsprøve å være sammen med henne. Det er akkurat som hun noen ganger ikke følger den samtalen vi andre har, men plutselig skyter inn fullstendig irrelevante ting. Aller helst liker hun å snakke stygt om andre og spre sladder, men evner ikke å se at mye av deg hun kritiserer hos andre, faktisk like gjerne gjelder hennes egen familie. For eksempel kan hun liksom snakke nedlatende om andre som er sykemeldt, mens hun selv med jevne mellomrom har ei ukes sykemelding av veldig varierende årsaker. Dersom noen er så uheldige å oppleve familiekriser, kan du banne på at hun sladrer om det og tilsynelatende nesten fryder seg, mens det faktisk nylig har vært lignende situasjoner i nær familie hos oss. Kjenner det er vanskelig å forholde seg til at hun virker mer og mer sneversynt, og det er fristende å påpeke en del av det, men frykter at det er til ingen nytte og at det eneste jeg kommer til å oppnå, er at hun blir veldig fornærmet (hun blir veldig lett såret). Hittil har jeg valgt å bare jatte med og heller begrense hvor mye tid jeg bruker sammen med henne av gangen, slik at den tiden vi har, heller blir nogenlunde hyggelig og konfliktfri...

Vet ikke helt hva jeg vil med denne tråden, men det hadde kanskje bare vært til hjelp å få høre om andre har det sånn og e t hvordan dere takler det.

Anonymous poster hash: 6b3d9...4ae

[Tabris]

Det er slitsomt når det er sånn. Ofte ender man opp med å jatte med, men er det egentlig bedre enn å påpeke det de sier? For når man jatter så tar man egentlig ikke personen seriøst, og er ikke det verre enn å diskutere med dem som et voksent menneske?

Jeg synes det er vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme med to av mine tanter. De har ikke barn selv og vi har alltid hatt mye kontakt. De siste to-tre årene har de blitt veldig firkantet på hvordan de vil ha ting på familie-hytta feks. Før har vi alltid blitt enig eller så kan vi møtes på halvveien, men nå MÅ ting gjøres på deres måte. Utrolig frustrerende for det er snakk om små praktiske bagateller som blir blåst ut av proposjoner! Vi MÅ liksom pakke sengetøyet s"ånn og sånn", eller vi MÅ stable veden "der og der"!

Det samme gjelder familiesammenkomster, vi skulle feire min farmors 85 års dag i fjor, og da ble det nesten full familiekrangel fordi den ene tanten synes vi ikke skulle gi gaver siden vi hadde stelt til selskap. Min søster hadde ikke fått dette med seg og hadde kjøpt en blomst (ja, en BLOMST)!

Dette ble så grusomt feil for min tante at hun ikke ville komme i selskapet, og vi måtte hjem til henne og overtale henne som et lite barn i trassalder 😅

Men for all del, somregel har vi det hyggelig sammen, men føler likevel man må trø varsomt rundt de..

Anonymous poster hash: 5d507...223

[AnonymBruker]

Ja, mange blir sære når de når en viss alder. Og det kommer vi til å bli og! Helt merkelig egentlig, hva kommer det av?

Har ikke opplevd at noen har blitt sladrete, men andre sære forandret

Anonymous poster hash: a7511...e66

[AnonymBruker]

Ja dette er helt normalt. Både min mor og svigermor er likedann.

Merker de siste årene at det er ett slit å være i nærheten av dem,

da de drar all energi og optimisme ut av alt når de er i nærheten.

Skjønner ikke dette. De var aldri slik før. Begynte i midten av

60-årene på begge to. Egentlig litt trist, for barnebarna har også

merket dette, og trekker seg unna, mens de før elsket å være med

mormor og farmor.

Anonymous poster hash: c8830...7bd

[AnonymBruker]

min mor er også slik, klager over alt og alle og snakker om alle andre. For litt siden påpekte hun at ei vi har felles på facebook bare klaga over alt. Da måtte jeg bare fortelle henne at hun kanskje måtte se litt på seg selv før hun kommenterte andre som klaga. Hun ble jo selvfølgelig sur og skjønte ikke hva jeg mente. Men vet ikke om det kommer med alderen. Har ei venninne som vet alt om alle her i byen, og hvis hun ikke gjør det så setter hun himmel og jord i bevegelse for å finne det ut. Det er rett og slett slitsomt.

Anonymous poster hash: efc77...170

[AnonymBruker]

Nå er ikke mamma sååå gammel, men har merket noen endringer i atferden hennes jeg synes er litt uheldige. Skjønner jo at det er nå hun skal ta vare på seg selv, nå som jeg og broren min har blitt eldre, men det er veldig irriterende at hun hele tiden skal snakke om seg selv. Og sladre om andre. Jeg vet ikke, tenker dette er fordi de innser at de er på tampen av livet og kanskje er litt misfornøyd med seg selv samtidig som de ønsker å heve seg selv.

Anonymous poster hash: 7ee52...2f8

[AnonymBruker]

Merker det samme, selv om mine bare er i slutten av 50 årene. Tror det har noe med det ab over skiver, at de vil hevde seg selv.

Jeg synes det er slitsomt at de alltid skal sladre om andre og fortelle hvilke feil andre har gjort i livet. Sier jeg imot blir det drama uten like.

Vet ikke hva man skal gjøre i denne situasjonen.

Anonymous poster hash: 1010e...eca

[AnonymBruker]

Min mor vil også hevde seg selv ved å insinuere hva hun får til som andre ikke får til, og hvordan hun har fått andre til å innse poenger de ellers før ikke forsto osv. Men slik har hun alltid vært.

Sladder og å snakke negativt om folk gjør hun ikke, men i stedet så er hun voldsom til å gjenta seg selv. Ikke at hun forteller en historie en ekstra gang, det gjør vi alle, men hun forteller fortsatt anekdoter jeg har hørt gjennom hele barndommen. Jeg har sikkert hørt historiene tyve ganger før. I tillegg skal hun fortelle detaljert om de minste detaljer i livet sitt - om hvilken jakke hun valgte å ta på seg i tilfelle det kom til å regne, om hvordan hun planla hva hun skulle handle på butikken og ikke osv.

Utrolig slitsomt.

Anonymous poster hash: cd968...518

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at jo eldre folk blir, jo mer gir de f**n. De bryr seg ikke lengre om hvordan de fremstår, og alt mulig slipper ufiltrert ut fra munnene deres.

Anonymous poster hash: 780a7...0a6

[AnonymBruker]

Godt å høre at jeg ikke er eneste med slik mor! Både hun og hennes søster er det. Og det beste er jo at min mor klager over at hennes søster er så negativ!! Gjerne er det samme historie over en eller annen som er dum flere ganger, så jeg har startet å stoppe det og si hun har fortalt det før. Hjelper ikke alltid.

Har prøvd å ta det opp flere ganger, men ender bare med at hun blir sur og sippete. Men kjenner jeg av og til bare må legge på telefonen, for det blir for mye...

Anonymous poster hash: dbaff...eaf

[AnonymBruker]

TS her... Ser ut til at dette ikke er så uvanlig, gitt! Bare å stålsette seg for de neste 20 åra da, antar jeg. Glemte å nevne at hun har blitt veldig negativ som flere andre her påpeker. Det er liksom ingenting som er bra, det er noe galt med alt og alle. Når jeg tenker meg om, kan det kanskje være fordi det blir vanskelig når det skjer endringer rundt henne fordi hun tross alt blir eldre og det er kanskje vanskeligere å omstille seg, f.x ift krav til digital kompetanse som alle tross alt må forholde seg til. Hun merker vel kanskje at hun ikke henger med, og blir frustrert, dermed også misfornøyd med endringene istedenfor å ta tak i det og jobbe for å klare det...

Anonymous poster hash: 6b3d9...4ae

[AnonymBruker]

Har ikke erfart dette med manglende selvinnsikt, men å bli så satt i egne vaner og måter å gjøre ting på slik at absolutt alt som faller utenfor denne "eneste sannheten" blir galt, det er veldig vanlig. Hmmm... Vel, det er vel en form for mangleden selvinnsikt det også. Og et behov for å kontrollere.

På de som er en god del eldre enn din mor og en god del mer ekstreme, lurer jeg rett og slett på om det skyldes sviktende funksjon i den delen av hjernen som er ansvarlig for hemninger??

Anonymous poster hash: 0d2b0...ff9

[Missy1]

Mamma er sånn, men hun har egentlig alltid vært sånn. Bryr seg egentlig ikke om noen andre enn seg selv og viser null følelser ovenfor egne barn og barnebarn. "Jeg er ferdig med barn" sa hun for noen år siden og da jeg ble gravid (tredje barnebarnet) så uffet hun seg og mente det ble for mange barnebarn og at det var slitsomt.

[AnonymBruker]

Det er jo en grunn til at så mange eldre sliter med å få ny jobb, de er ofte veldig "satte" i personligheten og ser all feilene til andre, men ikke sine egne feil.

Anonymous poster hash: e7315...e4c

[AnonymBruker]

Legger ofte merke til at mange eldre blir mer selvopptatte, egoistiske, frekke og veldig sta.

Håper dette ikke er normen...

Anonymous poster hash: 875fb...065