Hvorfor er det ikke lov å være flink?

[AnonymBruker]

Det er en ting som har forundret meg etter at jeg ble mamma, og det er hvordan mødre har en tendens til å skulle holde andre nede. Hvorfor kan vi ikke la oss inspirere av dem som får til ting vi selv ikke får til? Spørre hvordan de gjør det, be om tips?

F.eks er jeg mye ute på tur med datteren min, og kom i skade for å nevne i en sammenkomster i barnehagen at det har blitt en del netter i telt på jenta vår. Da svarer en av de andre mødrene litt surt at "jeg orker ikke være med på det racet om at barn skal oppleve så sinnsykt mye i helgene, vi er mye hjemme og barna våre er blitt veldig flinke til å aktivisere seg selv". Jeg nevnte jo bare noe vi elsker å bruke helgene på... I en annen setting nevnte en annen mor at hun ofte lagde smoothie til frokost om morgenen fordi det ga så god start på dagen. Igjen måtte noen komme med kommentarer av typen "alle er blitt så opphengt i sunn mat, hva er galt med skive med brunost". Videre kritiserer mødre andre mødre for hvilke aktiviteter barna er med på, hva de har med i nista, hvordan de er kledd osv osv

Jeg merker at venninnene mine som ikke har barn generelt snakker veldig positivt om mødre som gjør og får til ting ikke alle gjør eller får til, men en del mødre jeg kjenner til reagerer veldig negativ på det samme. Hvorfor reagerer så mange mødre på denne måten?

Anonymous poster hash: 30bdf...a4b

[AnonymBruker]

Det nok et symptom på en overdose av "perfekt samfunnet" vi lever i. Alle prøver å overgå hverandre med å være mest vellykket. Så til slutt blir folk overfølsomme og reagerer på den måten du beskriver..

Anonymous poster hash: 990b7...f13

[AnonymBruker]

Folk får dårlig samvittighet

Anonymous poster hash: efc8c...b54

[ViljaH]

Negativt utsyn på livet. De tar andres kommentarer som kritikk av seg selv, og går i forsvarsmodus. Du kan jo si lett at det også er lov å glede seg over å høre hva andre gjør...

[AnonymBruker]

Har ikke noe inntrykk av at det ikke er lov til å være flink, heller motsatt. Syntes det var tøft av den andre moren å si fra.

Anonymous poster hash: 88e06...e3f

[AnonymBruker]

Jeg har observert at det i hvert fall delvis er en motreaksjon på trendene som i flere år har svingt temmelig hardt i retning aktiviteter hvert våkne minutt, bentoboks med bare utskårne grønnsaker som matpakke, kun ullklær hele året og så videre. Litt av årsaken finner man i det at TS kaller disse reaksjonene å ikke få lov til å være flink, for det er nettopp det at skyhøyt aktivitetsnivå og kun ultrasunn mat regnes som flinkt mens selvaktivisering og variert, stort sett sunn kost regnes som ikke flinkt som virker som det begynner å stryke folk mot hårene. Da barnehager begynte å nekte brunost virket det som om en grense ble krysset og motreaksjonene ble tydeligere og skarpere enn de har vært tidligere.

Anonymous poster hash: 0f82f...67d

[AnonymBruker]

Jeg hadde en i barselgruppa som laget all barnematen fra grunnen, sov i telt med barna omtrent fra de var født, hadde økologiske klær, ikke hadde TV hjemme, brukte veldig "riktige" oljer i maten. Osv. Husker ikke detaljene, men husker at jeg ble helt matt. Hun insisterte på at vi måtte gå tur hver gang vi møttes, gjerne i skikkelig ruskevær.

Så flyttet hun. Da gikk vi på kafé og spiste kake Endelig kunne vi slappe av å hygge oss, i stedet for bare bli presentert for dette uoppnåelig glansbildet hennes.

Anonymous poster hash: 74871...fef

[Jade]

Det er FLOTT at noen tar barna med på telttur, og det er FLOTT at noen bygger lego med ungene. Det er FLOTT at vi alle er flotte foreldre og gjør forskjellige ting som er bra for barna uten å rakke ned på bra ting ANDRE velger å gjøre. Vi rekker ikke å gjøre alt alle andre gjør. Derfor velger vi det som er bra for oss. Enten det er smoothie eller en vanlig gulrot.

[AnonymBruker]

Det er en ting som har forundret meg etter at jeg ble mamma, og det er hvordan mødre har en tendens til å skulle holde andre nede. Hvorfor kan vi ikke la oss inspirere av dem som får til ting vi selv ikke får til? Spørre hvordan de gjør det, be om tips?

Anonymous poster hash: 30bdf...a4b

Litt misunnelse, kanskje. Og litt opprør mot riktighetstyranniet som en annen har nevnt her. Det spørs veldig på hvordan man legger det fram også. Noen holder jo fram sine egne kjepphester som det eneste riktig, da kan jeg skjønne at andre reagerer negativt Men hvis det bare nevnes i forbifarten kan jeg heller ikke forstå behovet for å rakke ned på mødre/fedre som gjør positive ting for barna sine, hva enn det måtte være.

Men til sitatet, så kan det hende at de bare ikke er så interessert også. Jeg har en venninne som er super opptatt av å lage all barnematen selv, og kanskje lurer på hvorfor jeg ikke spør mer om det. Mens jeg tenker at det ikke er så viktig og bruker heller tiden på andre ting. Det betyr ikke at jeg ikke synes hun gjør noe bra, for det gjør hun absolutt. Jeg bare finnes ikke interessert i det selv og tror ikke at det har så stor betydning som det hun gjør.

Synes Jade sier det bra. Folk er forskjellige, ingen rekker alt, de aller fleste gjør så godt de kan.

Anonymous poster hash: 234b5...3f8

[AnonymBruker]

Det nok et symptom på en overdose av "perfekt samfunnet" vi lever i. Alle prøver å overgå hverandre med å være mest vellykket. Så til slutt blir folk overfølsomme og reagerer på den måten du beskriver..

Anonymous poster hash: 990b7...f13

Det tror jeg også!

Folk får proppet ørene fulle av alt man skal gjøre og ikke, og til slutt blir det overreaksjon på kommentarer som egentlig ikke er ment som skryt.

Anonymous poster hash: 09187...14f

[AnonymBruker]

Det tror jeg også!

Folk får proppet ørene fulle av alt man skal gjøre og ikke, og til slutt blir det overreaksjon på kommentarer som egentlig ikke er ment som skryt.

Anonymous poster hash: 09187...14f

Enig, jeg tror det er totalen det reageres på, ikke den enkelte kommentaren her. Det er lett å føle seg mindreverdig når man hører om familier som ligger i telt og går på teater og maler og spiller tuba og baker brød og og og, og så er det lett å glemme at det som oftest ikke er samme familie som gjør alt det. Ingen en perfekte, men jeg tror vi får litt for mye input om hva vi KAN gjøre, og så det renner litt over innimellom.

Anonymous poster hash: b6fdd...c1d

[Gjest Haaploes]

Jeg hadde en i barselgruppa som laget all barnematen fra grunnen, sov i telt med barna omtrent fra de var født, hadde økologiske klær, ikke hadde TV hjemme, brukte veldig "riktige" oljer i maten. Osv. Husker ikke detaljene, men husker at jeg ble helt matt. Hun insisterte på at vi måtte gå tur hver gang vi møttes, gjerne i skikkelig ruskevær.

Så flyttet hun. Da gikk vi på kafé og spiste kake Endelig kunne vi slappe av å hygge oss, i stedet for bare bli presentert for dette uoppnåelig glansbildet hennes.

Anonymous poster hash: 74871...fef

Var det saann at hun snakket ned maaten dere andre gjorde ting paa, eller delte hun enkelt og greit fra sin egen hverdag? For det er to veldig forskjellige ting.

[AnonymBruker]

Tror også det har litt av den moren gjerne føler seg "rakket ned på". Selvfølgelig, ikke at du prøver det! Men det kan føles som om du skryter av deg og ditt barn og hva dere får til, og så sitter hun med dårlig samvittighet for hvor mye tid hun bruker på sitt barn. Og ærlig talt så bør du ikke ha behov for å fortelle alle hvor flink du har vært, fordi ingen bryr seg. I teorien er det jo bare sånn at du kan føle deg flink i forhold til andre. Du bør heller fokusere på å være flink i forhold til dine forutsetninger.

Anonymous poster hash: 3caef...f31

[AnonymBruker]

Noe som også er rart er at de som reagerer på alt som er så "riktig", men selv legger frem det å ikke gjøre det "riktige" som det som er enda mer riktig. Og er det egentlig noe bedre? Er det bedre å si at barn som får fancy matpakker blir kresne bortskjemte minigourmeter, enn å si at det er synd på barn som får brunost og salami på brødskivene fordi det er kjedelig og dreper matgleden?

Jeg synes det er en uting å prakke sin måte å gjøre ting på på andre, uansett hva det er. Men det er også helt unødvendig å skulle kritisere andre som gjør ting du enten ikke interesserer deg for eller ikke prioriterer tid til.

Anonymous poster hash: 30bdf...a4b

[AnonymBruker]

Tror også det har litt av den moren gjerne føler seg "rakket ned på". Selvfølgelig, ikke at du prøver det! Men det kan føles som om du skryter av deg og ditt barn og hva dere får til, og så sitter hun med dårlig samvittighet for hvor mye tid hun bruker på sitt barn. Og ærlig talt så bør du ikke ha behov for å fortelle alle hvor flink du har vært, fordi ingen bryr seg. I teorien er det jo bare sånn at du kan føle deg flink i forhold til andre. Du bør heller fokusere på å være flink i forhold til dine forutsetninger. Anonymous poster hash: 3caef...f31

Ok, men sett at man i enhver samtale med en annen mamma skal styre unna å fortelle om alt man har gjort som denne andre moren kanskje skulle ønske hun hadde gjort og alt det er en viss fare for at hun ikke er interessert i å høre om. Hva skal man snakke om da? Du kan ikke fortelle hva du har gjort i helga med mindre du har ligget på sofaen, du kan ikke fortelle hva du har lagt eller skal lage til middag fordi det er fare for at de andre skal ha noe som muligens kan være mindre sunt, du kan for all del ikke fortelle om nye ting barnet ditt har lært eller fått til i det siste i fare for at det andre barnet ikke har lært dette, du kan ikke fortelle om jobben din fordi den kan fremstå som mer spennende enn jobben til den andre, du må ikke fortelle om det hvis du har vært på trening fordi den du snakker med kanskje ikke har trent, du kan ikke si hvor du bor fordi det kan være en "finere" strøk enn den andre +++

Hva med å være litt raus? Interessere seg i hva andre gjør, og fortelle om hva du gjør, selv om det er annerledes? Ikke se på mødre som ikke gjør det samme som deg som dårligere, bare noen som løser ting annerledes? Være stolt av den man er og den mammaen man er, og tillate andre å være stolte av seg selv?

Anonymous poster hash: 30bdf...a4b

[lille..trille]

Ok, men sett at man i enhver samtale med en annen mamma skal styre unna å fortelle om alt man har gjort som denne andre moren kanskje skulle ønske hun hadde gjort og alt det er en viss fare for at hun ikke er interessert i å høre om. Hva skal man snakke om da? Du kan ikke fortelle hva du har gjort i helga med mindre du har ligget på sofaen, du kan ikke fortelle hva du har lagt eller skal lage til middag fordi det er fare for at de andre skal ha noe som muligens kan være mindre sunt, du kan for all del ikke fortelle om nye ting barnet ditt har lært eller fått til i det siste i fare for at det andre barnet ikke har lært dette, du kan ikke fortelle om jobben din fordi den kan fremstå som mer spennende enn jobben til den andre, du må ikke fortelle om det hvis du har vært på trening fordi den du snakker med kanskje ikke har trent, du kan ikke si hvor du bor fordi det kan være en "finere" strøk enn den andre +++

Hva med å være litt raus? Interessere seg i hva andre gjør, og fortelle om hva du gjør, selv om det er annerledes? Ikke se på mødre som ikke gjør det samme som deg som dårligere, bare noen som løser ting annerledes? Være stolt av den man er og den mammaen man er, og tillate andre å være stolte av seg selv?

Anonymous poster hash: 30bdf...a4b

Du kan jo svare hvis du blir spurt istedenfor å skryte om hva du har gjort. Da er det deres egen feil at de har spurt, og da kan de ikke føle at du skryter.

[missLynch]

Folk som omtrent blir støtt av at andre gjør positive, fornuftige ting, har alt for dårlig selvtillit. Har man tro på at man er en god nok forelder for sine barn så burde man jo bare slappe av og være tilfreds med det livet man lever.

Og så er det jo sånn at det er "lov" å sparke oppover men ikke nedover..... Desverre.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er dumt at det finnes så mange negative mennesker ... de trykker deg ned.

Selv har jeg sluttet å fortelle morsomme og positive ting om mitt liv, fordi noen mennesker tåler ikke å høre det. Og når man får et surt svar, er det jo ikke noe hyggelig.

Det beste er å ikke fortelle noenting til sånne mennesker, og om de spør så svar så lite som mulig.D

De er noke bare redde for at de ikke skal være gode nok eller få det til de også.

Anonymous poster hash: 04777...8b2

[AnonymBruker]

I mange barselgrupper er det en slags konkurranse om å ha barn som er kommet lengst mulig i utviklingen, lage babymaten fra bunn,gå lange turer i alt slags vær. Når barnet begynner i barnehage skal hun helst sykle med barnet i en vogn. Ei på barselsgruppen min skrøt uavlatelig om at hun laget hjemmelaget babymat. Gjorde hun det for sin egen/babyens del, eller for å få bekreftelse på hvor flink hun var? Det er nettopp derfor folk irriterer seg over typene du beskriver tipper jeg Hi, for de er så opptatt av å fortelle om sine bragder. Hvorfor må man fortelle hele verden om dette! Synes det er befriende som kan gå litt motstrøms i stedet,sånn som moren du beskrev:)

Anonymous poster hash: 4a6db...6da

[AnonymBruker]

Dere som føler at dere blir rakket ned når dere skryter. Er dere flinke til å rose og lytte når andre har gjort noe bra? Det har nemlig en sammenheng med hvordan folk responderer på deres fortellinger også. ( Ikke alle folk som skryter mye av seg selv er flinke til å skryte andre andre har jeg inntrykk av.)

Anonymous poster hash: 4a6db...6da