Hjelp meg å "uforelske" meg!

[Gjest Myromania]

Jeg er så forelska! Går rundt med kiling i magen, enda det er helt umulig og not ment to be. Han er opptatt, jeg er opptatt, jeg VIL ikke, men klarer ikke la være å tenke på ham.

Hvordan skal jeg klare å psyke meg selv til å slippe denne forelskelsen?

[Gjest Chrizzy]

Det går sikkert over med tiden? Kanskje du kan holde litt avstand en periode? Virker det som om han liker deg også? En kompis av meg hadde det slik med ei jente, han var også opptatt, han fortalte faktisk dette til kjæresten sin, hun hadde svart han -Ja da har vi et problem! Etter dette gikk faktisk forelskelsen over for han. Men jeg mener ikke at du skal gjøre det, å si det altså. Kan du ikke dra bort en tur for deg selv, da kommer du kanskje til å tenke mest på kjæresten din når du får tenkt? Kanskje du bare har lyst på han andre, eller kan du se for deg et liv med han og ikke kjæresten din? Lykke til

[Gjest Myromania]

Nei, jeg ser på ingen måte for meg noen fremtid med ham. Jeg er superglad i mannen min og vil ikke bytte ham ut.

Klarer likevel ikke å slutte å dagdrømme om denne mannen. Ser ham ganske ofte også, og tror han liker meg.

[Gjest gjest1]

Jeg synes ikke du skal gjøre noe annet enn å nyte forelskelsen jeg! Tross alt, er det ikke litt tris å tenke på at du er gift og aldri skal få lov å kjenne deg forelsket igjen for resten av livet? Man trenger jo ikke gjøre noe ut av følelsene annet enn å nyte dem.

Jeg hadde noe tilsvarende i fjor, og jeg er også gift med en mann jeg slett ikke vil bytte ut. Men en kompis av kompisen hans brakte frem sommerfugler og hele pakka. Jeg synes det var deilig å kjenne hjertet hoppe når han gikk forbi der jeg jobbet, eller å møte blikket hans over et halvmørket lokale når mannen min sto ved siden av. Bare litt spenning som aldri gikk lenger.

Mannen min fikk forresten vite det. Vi er veldig åpne med hverandre. Jeg tror han ble mer forbauset over 'valg' av mannen jeg forelsket meg i enn at jeg faktisk følte noe slikt for andre. Men han visste også veldig godt at jeg aldri vil gjøre noe videre, og at skal man være i et langttidsforhold så vil slike ting skje nå og da. Vi er da bare mennesker selv om vi er gift!

Forelskelsen for min del gikk forresten over da han som fikk hjertet mitt til å flagre begynte å spille på gata og så viste det seg at han hadde den mest falske stemmen i verden og alt han kunne var refrenget på EN sang...

[Gjest GreenSky]

Det vil jo skje før eller siden, når en er i et langvarig forhold, at en vil forelske seg i andre. Det er uungåelig, men den første gangen vil sikkert oppleves som et sjokk, og en vil få dårlig samvittighet. Men tanken er fri, ikke sant? Det er handlingene en må stå til ansvar for.