Hvor treffer man damer i sosiale sammenhenger?

[AnonymBruker]

Jeg går av og til på byen, men det blir mer sjekking og ONS der. Ikke så mye leting etter forhold. Synest ikke det er noe å se etter damer for forhold når det er mye alkohol involvert, nattklubber med høy musikk osv.

I aktivitetene jeg driver med i dag er det ikke så mange damer, og i vennekretsen er det heller ikke så mye. De fleste er i lag med en kamerat i gjengen.

Om en bor i Oslo, hva slags aktiviteter kan en prøve seg på der en kan finne noen? Det går selvsagt damer over alt på byen, kafeen og i butikkene, men det blir litt rart i sånne situasjoner. Attraktive damer er det over alt, men det er lettere å finne noen å bli interessert i om en omgås litt på en eller annen måte. I tillegg kan det være lettere å komme i kontakt og dra en samtale dersom en driver med det samme.

Hva driver dere med? Bortsett fra å sitte på Kvinneguiden.

Anonymous poster hash: f3d96...6ce

[Gjest Frank Slade]

Det går selvsagt damer over alt på byen, kafeen og i butikkene, men det blir litt rart i sånne situasjoner.

Om det er det du tror, så er det sant. Men hva om det å snakke med mennesker, ikke bare attraktive kvinner, var det mest normale i hele verden? Hva om du begynte å tro det og begynte å oppføre deg slik?

Jeg har for eksempel snakket med to jenter på treningssenteret så langt denne uken. I dag tidlig slo jeg av en prat med en jente som sto i heisen når jeg gikk inn. Så lenge man er avslappet, selvsikker og naturlig, så går det helt fint. Ikke bare det, men kanskje du til og med gjør dagen hennes bedre.

Start med å smile og gi blikkontakt. Gjør deg selv tilgjengelig. Så blir det enklere å ta kontakt.

Men vi kan være enige om at det er enklere å komme i kontakt når man har en unnskyldning for å snakke med hverandre. Jeg har hørt at dansekurs skal være bra, men har ikke erfaring med det selv.

[sara-ellis]

Et tips er utesteder som ikke er nattklubber. Jeg synes det er helt greit å møtes ute, og hvis man får en god tone, avtale å møtes på et senere tidspunkt. Men igjen, her er alle er forskjellige. F.eks. så hadde jeg ikke likt å bli forstyrret mens jeg er svett og ekkel på treningssenteret som han over meg nevner. En annen ting kan være å begynne med en mer spesifikk aktivitet enn treningssenter. Om man har en felles interesse, som f.eks. klatring, blir det mye lettere å ta kontakt :-)

[Gjest Frank Slade]

F.eks. så hadde jeg ikke likt å bli forstyrret mens jeg er svett og ekkel på treningssenteret som han over meg nevner.

Svett og deilig? Hvorfor ikke egentlig?

Har inntrykk av at alle de jeg har snakket med har satt pris på det, så sant min sosiale intuisjon ikke er feil. Fellesnevneren i alle situasjonene er at jeg er oppmerksom på folk rundt meg og observant på hva som skjer i omgivelsene mine:

Jente #1

Gikk og surret litt og så ut som hun lette etter noe. Hun hadde på seg ørepropper, men jeg gjorde tegn til at hun skulle ta de av og så spurte jeg, "Leter du etter noe?" Det gjorde hun og jeg tipset henne om hvor hun kunne finne det. Gav henne litt rom, men tolket det som om hun var interessert i videre samtale, så jeg fortsatte å snakke med henne (hun trente ved siden av meg).

Jente #2

Lusket rundt i omgivelsene og kikket litt i min retning. Trente knebøy. Begynte å strekke ut og tøye ikke så langt fra meg. Hadde dårlig samvittighet fordi jeg hadde okkupert bøyen litt lenge, så jeg gikk bort og spurte om hun ventet på knebøyen. Tilbød meg at hun kunne ta sett i mellom meg for å komme seg i gang. Hun ville ikke være til bry og ville vente, men jeg insisterte, så hun sa ja. Vi fortsatte å småsnakke. Kommenterte på dialekten hennes, som igjen gir en naturlig overgang til å spørre hva hun gjør i byen. Hun sto veldig nær meg og var veldig smilende. Virket ikke som hun følte jeg plaget henne.

Jente #3

Virket også som hun sto i kø i nærheten av meg, men så litt sjenert ut. Plutselig var hun borte. I det jeg tok henne komme gående forbi meg en gang til hadde jeg lagt merke til at det hadde blitt et ledig stativ, så jeg viftet i hennes retning og signaliserte at hun skulle ta av seg øreproppene. Tipset henne om at det hadde blitt et ledig stativ i enden. Hun ble glad. Men vi snakket ikke mer enn det.

Jente #4

Spurte om jeg kunne ta ett sett når hun hadde pause. Når jeg var ferdig, spurte jeg, "Blir du sterk?"

Når jeg skriver nå kommer jeg på at jeg har snakket med langt flere enn disse her de siste årene, men disse er fra de siste par ukene. Kun den første ble jeg så godt kjent med at vi utvekslet navn og nummer. Når det gjelder menn, så har jeg faktisk fått flere kamerater på treningssenteret også. Fremgangsmåten er mer eller mindre den samme.

Det jeg prøver å illustrere her er hvordan man kommer i kontakt med folk og at det ikke er så forferdelig vanskelig. Man må bare være åpen, avslappet, observant og nysgjerrig.

Endret 19. mars 2015 av Frank Slade

[draug 75]

Kvinner finnes det da overalt. Du kan til og med treffe de på busstoppet, i butikken...

Har du sittet på en kjøpesenterkafeteria på tidlig ettermiddag og lagt merke til hvordan en eller annen pensjonist plutselig drar deg inn i en samtale? Det er en ferdighet, det der. Og jo flere ganger du etablerer verbal kontakt, jo flinkere blir du. Det er nok ikke slik at du begynner å prate med ei og så finner du ut at dette er kvinnen i mitt liv. Du må nok være innstillt på å snakke med mange. Fordelen er den, at når du møter henne, så er det naturlig for deg å etablere kontakt. Det blir ikke sånn at du ser henne, og så er du i samme øyeblikk dømt til å forbli alene fordi du ikke tør å snakke til henne.

Det er ikke noe som heter "jeg er ikke den typen som som bare" det heter "jeg må bli flinkere til å bare"

Livet er kort, kjærligheten er lang. Så begynn å øve.

[AnonymBruker]

Meld deg som frivillig i en eller annen klubb/organisasjon. Det er lettere å komme i kontakt med mennesker du må samarbeide med. En kamerat av meg fant kjærleiken som leksehjelp i røde kors.

Anonymous poster hash: 45215...857

[draug 75]

- snip -

Men vi kan være enige om at det er enklere å komme i kontakt når man har en unnskyldning for å snakke med hverandre. Jeg har hørt at dansekurs skal være bra, men har ikke erfaring med det selv.

Dansekurs er bra.

Et problem mange moderne menn har, er det å ta styringa og være foran. Om det ikke akkurat lukter likestilling av det, så er det en god del kvinner som liker å ha en mann som kan ta styringa i forholdet. Den mentaliteten oppøver du som dansekavaler.

Særlig på grunnkursenet er det alltid flere kvinner enn menn. Ulempen er at når du begynner, så er du ikke noe særlig god - du er ubestemt og knør litt. Kvinnene mister litt respekt og sans for deg av det, faktisk. Fordelen er den, at de fleste danseskoler tar menn fra videregåendekursene for å føre på grunnkursene. Så når grunnkurset er over og du har begynt videregående kurs, så kan du være en av de kule, flinke på neste grunnkurs.

For ikke å snakke om den fordelen det er å kunne danse generelt i selskapslivet.

[sara-ellis]

Svett og deilig? Hvorfor ikke egentlig?

Har inntrykk av at alle de jeg har snakket med har satt pris på det, så sant min sosiale intuisjon ikke er feil. Fellesnevneren i alle situasjonene er at jeg er oppmerksom på folk rundt meg og observant på hva som skjer i omgivelsene mine:

Jente #1

Gikk og surret litt og så ut som hun lette etter noe. Hun hadde på seg ørepropper, men jeg gjorde tegn til at hun skulle ta de av og så spurte jeg, "Leter du etter noe?" Det gjorde hun og jeg tipset henne om hvor hun kunne finne det. Gav henne litt rom, men tolket det som om hun var interessert i videre samtale, så jeg fortsatte å snakke med henne (hun trente ved siden av meg).

Jente #2

Lusket rundt i omgivelsene og kikket litt i min retning. Trente knebøy. Begynte å strekke ut og tøye ikke så langt fra meg. Hadde dårlig samvittighet fordi jeg hadde okkupert bøyen litt lenge, så jeg gikk bort og spurte om hun ventet på knebøyen. Tilbød meg at hun kunne ta sett i mellom meg for å komme seg i gang. Hun ville ikke være til bry og ville vente, men jeg insisterte, så hun sa ja. Vi fortsatte å småsnakke. Kommenterte på dialekten hennes, som igjen gir en naturlig overgang til å spørre hva hun gjør i byen. Hun sto veldig nær meg og var veldig smilende. Virket ikke som hun følte jeg plaget henne.

Jente #3

Virket også som hun sto i kø i nærheten av meg, men så litt sjenert ut. Plutselig var hun borte. I det jeg tok henne komme gående forbi meg en gang til hadde jeg lagt merke til at det hadde blitt et ledig stativ, så jeg viftet i hennes retning og signaliserte at hun skulle ta av seg øreproppene. Tipset henne om at det hadde blitt et ledig stativ i enden. Hun ble glad. Men vi snakket ikke mer enn det.

Jente #4

Spurte om jeg kunne ta ett sett når hun hadde pause. Når jeg var ferdig, spurte jeg, "Blir du sterk?"

Når jeg skriver nå kommer jeg på at jeg har snakket med langt flere enn disse her de siste årene, men disse er fra de siste par ukene. Kun den første ble jeg så godt kjent med at vi utvekslet navn og nummer. Når det gjelder menn, så har jeg faktisk fått flere kamerater på treningssenteret også. Fremgangsmåten er mer eller mindre den samme.

Det jeg prøver å illustrere her er hvordan man kommer i kontakt med folk og at det ikke er så forferdelig vanskelig. Man må bare være åpen, avslappet, observant og nysgjerrig.

Hvis du tok med setningen før i siteringen av meg så ville du sett at jeg skrev "Men igjen, her er alle er forskjellige." :-)

[AnonymBruker]

I Oslo er det mange pene jenter.

Å treffe jenter gjennom andre venner kan være bra. Spør en venninne om hun vet om noen aktuelle jenter du kan spleises med. Eller om du kan komme på et vors (da kan dere snakke før folk blir fulle).

Ellers: klatre-senter, klatre-kurs, treningssenter, dansekurs (f.eks. Swing), student-foreninger, andre foreninger. Speed-date.

Anonymous poster hash: 94fed...f31

[AnonymBruker]

Bak kassa på Rema1000.

Anonymous poster hash: da6c2...255

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å bli snakket til når jeg trener. Syns faktisk gutter på treningssenter er skikkelig slitsomt, jeg er der for å svette og koble ut mentalt, ikke bli sjekket opp.

Aktiviteter eller frivillig arbeid er nok det letteste. Evt. må du prøve nettdating. Bor også i Oslo og skulle gjerne truffet flere mannfolk, men nå jobber jeg så mye at jeg ikke rekker å gjøre så mye utenom. Syns ikke Oslo er den letteste byen å være singel i.

Anonymous poster hash: f1a7b...07a

[Bex]

Vi jenter har det på akkurat samme måte! Er mest jenter der vi henger, så finner aldri noen single gutter. Tror at for gutter kan dansekurs være noe, men det innebærer at du liker å danse. Ellers liker vi å bli tatt kontakt med, kanskje ikke på trening, men om vi roter med kart/skilt i marka, henger på champagneria eller andre jente-steder etc.

Tror vi alle burde vært litt tøffere, men hadde kanskje vært lettere om alle single gikk med grønn lue 😂

[AnonymBruker]

Det finnes garantert fritidsaktiviteter for det du interesserer deg for, om det er foto (fotoklubber), turgåing (DNT), hjelpe folk (Røde Kors), filosofi (filosofikafeer), osv osv... Sjekk ut mulighetene..

Anonymous poster hash: ee00c...950

[AnonymBruker]

Vi jenter har det på akkurat samme måte! Er mest jenter der vi henger, så finner aldri noen single gutter. Tror at for gutter kan dansekurs være noe, men det innebærer at du liker å danse. Ellers liker vi å bli tatt kontakt med, kanskje ikke på trening, men om vi roter med kart/skilt i marka, henger på champagneria eller andre jente-steder etc.

Tror vi alle burde vært litt tøffere, men hadde kanskje vært lettere om alle single gikk med grønn lue

Det tviler jeg ikke på, og skal en tro det en leser her inne så stemmer det meget bra. Vi driver på med hvert vårt og sitter der og lurer på hvordan vi skal få kontakt.

Dansing liker jeg virkelig ikke og jeg er rytmisk begavet som er esel med tre ben. Ser absolutt at det kan være en god arena for menn.

Andre typer fysiske aktiviteter er morro, der går det meste. Det blir så mye lettere å få kontakt når en driver med et eller annet i lag. Skal ikke så mye til før en kommer i prat med andre i sånne situasjoner.

Grønne luer har jeg, men tror ikke noen tar kontakt av den grunn. Den ene er grønn og blå, det gir kanskje blandede signaler.

Anonymous poster hash: f3d96...6ce

[Oslo-m89]

Bor i Oslo og sliter med det samme selv. Er litt introvert og hater sjekkekulturen generelt, så er avhengig av å treffe jenter på en avslappet og naturlig måte der de ikke begynner å kjøre noe spill. leke hard to get osv. Det har vist seg lettere sagt enn gjort.

Og i hverdagen synes jeg alltid jentene haster seg rundt, dytter smarttelefonen inn i trynet eller på andre måter gjør det helt umulig å komme i kontakt. Selv om jeg ofte får blikk og pene smil osv når jeg er på vei til og fra ting, eller på skolen blir det alltid med det smilet.

Burde vært jente eller homofil, for oppgavene sjekkekulturen overlater til menn faller meg svært lite naturlig å gjennomføre. Forøvrig vært singel siden jeg fylte 18, og er nå 2 mnd unna 26.

[AnonymBruker]

Det er mange ganger på butikken for eksempel, at jeg tenker "han der var kjekk, håper han tar kontakt", fordi jeg er utrolig sjenert selv. Så jeg tror mitt tips til deg er å bare kaste deg ut i det og ta kontakt uansett hvor du er. Og som nevnt over, dagen min blir i hvert fall bedre når fremmede gutter snakker til meg

Anonymous poster hash: 055ae...9aa

[Gjest Frank Slade]

Jente #10. 000

På vei hjem fra en konsert i kveld. 2325 på trikkestoppet. Første mann ute. Kom etter hvert en jente, men jeg var ikke i et veldig utadvendt humør, så jeg gjorde ikke noe til å begynne med. Gikk og sang for meg selv. Uansett, tomt for batteri og null mulighet til å surfe på Kvinneguiden og 8 minutt til trikken kom. What the hell...

"Hva gjør du ute så sent på kvelden?"

Snakket med henne helt til trikken kom. Satt sammen på trikken. Gikk av for å vente på neste buss sammen og snakket hele veien til hun gikk av på stoppet før meg.

Jeg tror veldig mange av dere venter på at et magisk øyeblikk skal oppstå når saken er at det er opp til dere å faktisk skape det magiske øyeblikket selv.

[Gjest Frank Slade]

Selv om jeg ofte får blikk og pene smil osv når jeg er på vei til og fra ting, eller på skolen blir det alltid med det smilet.

Burde vært jente eller homofil, for oppgavene sjekkekulturen overlater til menn faller meg svært lite naturlig å gjennomføre. Forøvrig vært singel siden jeg fylte 18, og er nå 2 mnd unna 26.

Hadde det også slik svært lenge, før jeg bestemte meg for at det ble for dumt å skulle bare gå rundt og smile og få smil tilbake fra jenter.

Grunnen til at det ikke faller det naturlig er fordi du ikke er vant med å gjøre det, så det er bare å begynne. Om du nå smiler og får smil tilbake, så er kanskje neste steg for deg å begynne å si hei til fremmede jenter. Ingenting er vel bedre enn det?

[Gjest Frank Slade]

Hvis du tok med setningen før i siteringen av meg så ville du sett at jeg skrev "Men igjen, her er alle er forskjellige." :-)

Jeg liker ikke å bli snakket til når jeg trener. Syns faktisk gutter på treningssenter er skikkelig slitsomt, jeg er der for å svette og koble ut mentalt, ikke bli sjekket opp.

Ja, alle er forskjellige, men samtidig tenker jeg at om Brad Pitt eller hvem som skulle være deres drømmemann tok kontakt, så hadde dere ikke reagert negativt og bedt han heller møte dere ute på byen neste helg.

Når dere skriver slikt, tenker jeg at enten har dere ikke blitt kontakt med på treningssenteret på en ordentlig måte eller at det har vært av en mann dere ikke opplever som attraktiv.

Det er ikke snakk om å avbryte en jente midt i et sett og si, "Halla schnuppa!"

Om dere leser det jeg skriver, så er jeg veldig naturlig og avslappet i måten jeg innleder kontakt. Og om jeg merker at det ikke er interesse for videre kontakt, så respekterer jeg det.

Men mine erfaringer, enten det er på treningssenter eller ellers i hverdagen er i hvert fall at jenter liker å bli snakket med. Til og med elsker det.

[sara-ellis]

Det er ikke snakk om å avbryte en jente midt i et sett og si, "Halla schnuppa!"

Men er det sjekking om du bare er normalt høflig og tipser om at det er blitt et ledig stativ? Jeg hadde i hvert fall ikke tatt det som det, haha.