AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #1 Skrevet 18. mars 2015 Hva om jeg er alenemor/far med liten eller ingen nettverk, eller man har en samboer som er mye borte pga jobb. Hva gjør man egentlig om det skjer noe? Hvor viktig er det å skaffe seg et nettverk? Holder det om man har familie/slekt som man ser ofte? Er det normalt å ha kontakt med andre hver dag? Barna går vel som oftes i barnehage/skole og foreldren studerer/jobber vel som regel. Men noen foreldre er mye hjemme, eller kanskje hele tiden, og noen sliter vel sosialt. Jeg tenker mye på dette fordi jeg selv sliter sosialt. Om jeg hadde hatt barn ville jeg slitt med å lære barna mine å være sosial fordi jeg er redd andre mennesker. Andre mennesker er lett slemme mot meg. Anonymous poster hash: 1b8e2...337
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #2 Skrevet 18. mars 2015 Husker det var en gutt i klassen min som hadde foreldre som var veldig tilbakeholdne og holdt seg unna andre mennesker. De måtte jo møte opp på sosiale greier på skolen som skoleavslutning og sånt, men de så så bortkomne ut og de klarte ikke menge seg, husker jeg. Sønnen deres slet også sosialt, og jeg tenker dette var pga foreldren var. Anonymous poster hash: 1b8e2...337
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #3 Skrevet 18. mars 2015 Hva om jeg er alenemor/far med liten eller ingen nettverk, eller man har en samboer som er mye borte pga jobb. Hva gjør man egentlig om det skjer noe? Hvor viktig er det å skaffe seg et nettverk? Holder det om man har familie/slekt som man ser ofte? Er det normalt å ha kontakt med andre hver dag? Barna går vel som oftes i barnehage/skole og foreldren studerer/jobber vel som regel. Men noen foreldre er mye hjemme, eller kanskje hele tiden, og noen sliter vel sosialt. Jeg tenker mye på dette fordi jeg selv sliter sosialt. Om jeg hadde hatt barn ville jeg slitt med å lære barna mine å være sosial fordi jeg er redd andre mennesker. Andre mennesker er lett slemme mot meg. Anonymous poster hash: 1b8e2...337 Barn må sosialiseres, og dette er ikke noe man kan overlate til hverken barnehage eller skole. Du skriver at noen er mye hjemme, og kanskje hele tiden. Da lurer jeg på hvorfor de får barn. Anonymous poster hash: 7099b...51b
Jade Skrevet 18. mars 2015 #4 Skrevet 18. mars 2015 Hvis du er redd andre mennesker og synes at andre er slemme med deg, så tror jeg du bør jobbe med de problemene først før du vurderer å få barn. Barna skal jo lære å fungere i samfunnet, ikke bare hjemme. Og det er det ikke bare barnehagen som skal lære dem. Hvis du ikke har barn enda, så er vel ikke alenemor-problemstillingen reell? Man planlegger vel ikke å bli alenemor? Mannen din har da forhåpentligvis litt sosial kompetanse. 1
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #5 Skrevet 18. mars 2015 Nei, jeg har hverken mann eller barn ... Jeg sliter en del sosialt, så blir nok ingen av delene på meg, men det er jo lov å sitte å fundere og å drømøme og å fantasere på hvordan ting hadde vært om det var slik eller sånn. Anonymous poster hash: 1b8e2...337 3
Jade Skrevet 18. mars 2015 #6 Skrevet 18. mars 2015 Ja, klart det er lov Det er bare jeg som henger meg litt opp i ting som virker urealistisk for meg
palamina Skrevet 18. mars 2015 #7 Skrevet 18. mars 2015 Jeg tenker mye på dette fordi jeg selv sliter sosialt. Om jeg hadde hatt barn ville jeg slitt med å lære barna mine å være sosial fordi jeg er redd andre mennesker. Andre mennesker er lett slemme mot meg. Anonymous poster hash: 1b8e2...337 Jeg har sosiale vansker og egentlig ingen nære venner utenom søsken og mann. Men jeg har barn, og som regel alltid venner av barna i huset. Jeg syns det er kjekt å snakke med foreldre av venner, for da har vi liksom en felles interesse. Barna får jo egne venner selv om foreldrene ikke har stort nettverk. Jeg støtter meg til at "it takes a village to raise a child". Foreldrene er ikke alene om å oppdra barna sine. Syns du det er vanskelig å være sammen med barn også, eller bare voksne?
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #8 Skrevet 18. mars 2015 Jeg har sosiale vansker og egentlig ingen nære venner utenom søsken og mann. Men jeg har barn, og som regel alltid venner av barna i huset. Jeg syns det er kjekt å snakke med foreldre av venner, for da har vi liksom en felles interesse. Barna får jo egne venner selv om foreldrene ikke har stort nettverk. Jeg støtter meg til at "it takes a village to raise a child". Foreldrene er ikke alene om å oppdra barna sine. Syns du det er vanskelig å være sammen med barn også, eller bare voksne? Mest voksne, men iblant barn om de er av typen som er slemme mot de de oppfatter som svake... Anonymous poster hash: 1b8e2...337
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå