Nekter å spise middag

[Amidala]

Sønnen min på 2 år nekter å spise middagsmat, hvis det ikke er junk food e.l. Så det sier seg selv at det går mye i brødmat til han da. Dette plager meg virkelig for jeg vil at han skal spise det vi spiser, eller i det hele tatt få i seg varm mat. Han nekter å smake på maten og sitter der og ser på til han får lov å gå fra bordet.

Noen tips til hva vi kan gjøre? Vil ikke traumatisere han med mat heller :-?

[Gjest Madley]

Vel

Nå har jeg ikke barn. Men jeg jobber i barnehage og det vi praktiserer der er at; Hvis du smaker og ikke liker så kan du få noe annet. Hvis du ikke vil smake en gang så får du være fri.

[Amidala]

Vel

Nå har jeg ikke barn. Men jeg jobber i barnehage og det vi praktiserer der er at; Hvis du smaker og ikke liker så kan du få noe annet. Hvis du ikke vil smake en gang så får du være fri.

For så vidt en grei regel, MEN: sønnen min går jo bare sulten til han får kvelds da. Det gjør han nå og uten problem Og det er til tross for at han er sulten når han sett seg til bordet.

[Gjest Madley]

Jeg skjønner at det er vanskelig.

Jeg har dessverre ingen andre råd enn å lage enkel mat som han liker, uten å ty til fast food. For det er ikke bra for små kropper som vokser!

Ikke bra i det hele tatt....

Lykke til!

[alisia4]

Vel, vist du har prøvd det meste, og så lenge det ikke feiler ham noe, så kan jeg anbefale belønningssystem.

Eventuelt klistremerke skjema. Viktig at dere setter ham et mål, og belønnings systemet kan hjelpe ham å nå det målet.

[Gjest Anki]

Har akkurat samme problem med min sønn, han er nå åtte. Han spiste ALT til han ble ett år, etter det nektet han omtrent alt utenom spaghetti og ris. Til å begynne med gjorde jeg hva som helst for å få han til å spise, laget to middager - en til han og en til oss. Men ettersom årene har gått syntes jeg dette ble for mye arbeid.

Så, regelen er blitt at han MÅ smake på den middagen som står på bordet. Hvis han ikke liker det, så kan han få grovbrød med ost isteden. Noen ganger går han sulten til kvelds, men som regel smaker han på det. På den måten har han i det minste utvidet repertoaret littegrann... Spiser f.eks. kjøttdeig til spaghetti, og har begynt å like pizza. Dette skydde han som pesten tidligere, så det er håp.

Hvis ikke barnet er undervektig og klarer å gå uten mat så synes jeg det virker som om du har funnet en grei regel med at han må vente til kvelds med å få spise seg mett. Jo mindre mas det blir ved bordet, jo bedre er det for alle parter. Har hatt våre runder rundt spisebordet, og det har vi ennå, og det er ikke kjekt!

Derfor har jeg også sagt til sønnen min at jeg vil IKKE høre klaging, eller hvor ekkelt det smaker. Hvis han ikke liker det, er det greit, men han skal ikke si det til meg, eller lage grimaser og skape seg. En gang han smakte på potet greide han å BREKKE seg ved bordet?!! Ble rasende mildt sagt... :oops:

De der ungene altså!

[Polly Ester]

Har også en "sånn" en.. han er 15 år.

Han spiser ikke frukt eller grønnsaker. Ikke noe som er rødt (for det er sikkert paprika). Men har var heller ikke slik da han var helt liten - da spiste han tilogmed pultost...

Han er superkresen, og jeg er superfortvila - eller var det ihvertfall... Jeg vet ikke om det går seg til, men han virker frisk og opplagt.

Han spiser brød. Og noe mat som vi lager. Men vil han ikke og vil han ikke smake engang, må han ned på rommet sitt og bli der til dagen etter og vente på frokost.

Han er utrolig sta, så jeg kan ikke sette mat foran han og si at han ikke får noe annet før han spiser det der heller. Jeg tror han er så sta at han hadde sultet seg ihjel før han hadde spist.

På lørdag tok jeg fra han godteriet fordi han ikke ville spise middag (da laget jeg noe jeg visste at han likte, men ikke var veldig begeistret for), og da kom han opp et par minutter etterpå og sa ok... Men, jeg kan ikke lokke med godterier hver gang.

Jeg vet ikke hvordan dette kan løses, jeg har egentlig gitt opp, mye fordi jeg ikke har lyst til å krangle om det og håper det ordner seg når han blir voksen.

[millemei]

Jeg har jobbet masse med barn og også vært borti dette problemet.

Mitt forslag er å lage det dere vil ha til middag, sette dere til bords og spise. Gutten må også sitte med bordet, og enten spiser han maten dere serverer eller så lar han være, og må i såfall vente til kvelds. Men man skal ikke gjøre noe stort nummer av det i det hele tatt. Bare si han må sitte fint en liten stund så dere kan spise og kose dere sammen rundt bordet.

Dette er ikke slemt gjort.. det er gutten selv som velger å ikke spise. Prat og kos dere med bordet uten å nevne eller bite merke i at han ikke spiser.

Prat med andre ord med hverandre om vær og vind og lat som ingenting.. si gjerne innemellom - Nam, disse kjøttkakene var skikkelige gode... og lignende til en annen ved bordet..

Hvis dere er konsekvente og gjør dette hver dag, tror jeg dere snart vil se en gutt som pirker forsiktig i maten sin og etterhvert begynner å spise igjen.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

8 år og 15.Hmmmm. tror dere har gjort deres barn en bjørnetjeneste. 15 år og griner på nesa enda+ Bortskjemt spør du meg. La de vente til nete måltid.

Får brød med ost om han ikke vil ha..Herregud, han der blir vanskelig å ta over for et annet kvinnemenneske.

Dere belønner jo barna hver gang..................

[Gjest Anonymous]

Dere med barn på 8 og 15, hva i allverden gjør dere når dere er til andre folk??

[Gjest Madam Felle]

Vil han ikke smake engang, hadde han ikke fått brødskive av meg. Da hadde jeg plassert middagen fremfor han igjen når det var tid for kvelds. Var han sulten fikk han i det minste smake, og smaker han, men ikke liker det hadde han fått noe annet.

Han spiser middagen når han er sulten, men nå vet han at han bare kan vente.

[Polly Ester]

Innrømmer at 15-åringen er bortskjemt. Eneste unnskyldningen jeg har er at han var veldig tynn da han var liten, og da han sluttet å spise den ene middagen etter den andre, så ble det til at vi ga han det han likte, for i det hele tatt å få i han noe mat.

Han er litt spesiell på andre måter også - var hos PPT i dag faktisk - så han blåser i hva andre sier om han hvis han ikke vil ha mat når han er ute hos folk.

Men, vi er ikke på middagsbesøk hos andre enn de som kjenner han godt, og de vet hvor sær han er. De lager enten middag de vet han liker, eller de lar han få sitte for seg selv hvis han ikke vil ha.

Jeg lar han ikke få kveldsmat hvis han nekter å smake på middag. Da går han på rommet og blir der til frokost.

[Gjest Tex]

Hva du enn gjør, ikke lag maten om til en kamp, og ikke gi belønning for at han spiser! Det er nettopp slik barn utvikler spiseforstyrrelser.

Det er ikke livsviktig at en toåring spiser varm mat. Han får i seg det han trenger dersom du gir han brødmåltider med variert pålegg, gjerne makrell i tomat, ost, leverpostei og litt kjøttpålegg. Legger du på agurk eller paprika er det bra.

En toåring er i den perioden da han lærer seg at han har egen vilje og at han kan påvirke omgivelsene ved sine valg.

Ikke gi han anledning til å starte krig allerede nå. Velg dine kamper, og ikke lag matsituasjonen om til en krig.

Dersom han spiser frokst, lunch og kveldsmat er det tilstrekkelig. gi han gjerne en frukt i løpet av dagen, gjerne to, og kanskje en toghurt uten for mye sukker i. Han vil tidsnok spiser middag sammen med dere.

I mellomtiden ville jeg sørget for at han satt sammen med dere ved bordet, selvom han ikke spiser.

Han klan med andre ord velge om han vil spise, men han skal sitte ved bordet.

Tex- barnepleier.

[tingeling]

Hei

Dere som har barn som ikke vil spise, er dere selv kresne nå, og var dere det når dere var barn?

Tingeling

[Polly Ester]

Hmmm... Nei, ikke spesielt. Det finnes massevis av ting jeg ikke liker, men jeg ser ikke på meg selv som kresen...

Kanskje...

Jeg ser selv at jeg på en måte har lagt opp til at 15-åringen er blitt kresen. Jeg var ikke steil nok med maten da han var liten, og var alene med han, og derfor spiste vi den maten jeg likte best og det ble lite grønnsaker og frukt... Men, da han var helt liten spiste han alt, absolutt alt som hadde med mat å gjøre. Det gikk gradvis at han plutselig ikke likte ting.

Jeg skyver ikke min andel av ansvar fra meg, men han har også vært mye hos mine foreldre (hver helg og ofte flere uker i strekk i ferier) da han var liten. Og de syntes synd i han og min mor laget to middager hvis ikke sønnen min likte det hun og resten av familien skulle ha.

Så jeg tar ansvar for slik han er nå og selv om jeg ikke er veldig kresen selv, har jeg latt han bli det...