AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #1 Skrevet 18. mars 2015 Inspirert av en annen tråd, og spesielt dette innlegget, spør jeg: Dere som har valgt å få barn, hvilke reaksjoner har du fått på ditt valg? Diskuter alt dere vil, jeg er jo med på diskusjonen er jeg ikke? Men jeg ville likt å sett denne tråden i motsatt fortein der en diskuterte hvorfor folk får barn, at det er rart, naivt, at de kom til å angre (hver gang en sier noe som helst på at foreldre angrer på barna sine som jeg også har linket til får jo folk helt spasmer,) og at jeg skulle ha en mening om hva de skulle gjøre eller hviordan de skulle forme livet sitt basert på mine egne valg, (hvor mange mødre er det ikke som tviholder på tanken at alle barnfrie har gått glipp av livets løse mysterium og snakker som at de har sett lyset i form av gulp og bleier? Fryktelig mange. Jeg tror pipen hadde fått en helt annen lyd om jeg skulle blandet meg inn i diskusjonen om at de fik barn eller ikke. Mitt valg ble negativt mottatt. Jeg var ikke spesielt ung (23 år), og jeg var i et etablert forhold, og dette var ikke årsakene til at de var negative til mitt valg. Mine venner var "radikale" samfunnsbevisste mennesker som kjempet mot "etablerte sannheter" og A4-normen. Den kalde krigen var akkurat over, Irak-krigen var pågående, og verdensbildet var på den tiden skremmede og usikkert, noe som sikkert var noen av grunnene til reaksjonene jeg fikk. Jeg tenkte ikke jeg skulle gå inn på det i denne tråden, men dette fikk jeg høre tusenvis av ganger da jeg ble gravid. "Herregud, du kommer til å angre", "du ødelegger livet ditt", "du er utrolig egoistisk som bringer et barn inn i denne verden", "verden er overbefolket nok som den er", "tenker du ikke på alle de barna som allerede er født, og som har behov for foreldre" ... Anonymous poster hash: 13de2...fca Jeg vet at mange andre også har fått negative kommentarer fordi de har valgt å få barn. Begrunnelsene kan være alder, livssituasjon, økonomi, samfunnsmessige årsaker osv. Jeg håper de som har fått negative kommentarer fordi de har valgt å få barn kan dele sine historier her, slik at det blir belyst at det ikke bare er frivillig barnløse som må forsvare sine valg, men også de som velger å få barn. Anonymous poster hash: 52d6a...694
Gjest Caress Skrevet 18. mars 2015 #2 Skrevet 18. mars 2015 Da jeg ble gravid og bestemte meg for å beholde fikk jeg mye negativ oppmerksomhet, men det var nokså berettiget ettersom jeg var av og på narkotika, drakk altfor mye og ikke en gang greide å ta vare på meg selv. Jeg mistet ungen, da, heldigvis. Og nå som jeg har bestemt meg for å ikke få barn får jeg tre ganger så mye mas om at jeg kommer til å angre og yada yada.
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #3 Skrevet 18. mars 2015 Jeg fikk stort sett kun positive kommentarer. Jeg var 28 år og gift, så det kom nok ikke veldig overraskende på noen. Sjefen min var (og er) en skikkelig drittsekk, så han laget svangerskapet til en kamp om rettigheter og fordommer. Og så klaget han til slutt over at jeg sluttet "etter alt dette". Hallo, det var jo "alt dette" som var ÅRSAKEN til at jeg sluttet. Jeg hadde også en venninne som syntes det var "alt for tidlig" og gav mye uttrykk for hvor "ekkelt" det måtte være å være gravid. Jeg har i ettertid gitt henne opp, pga hun ikke takler å forholde seg til at jeg har barn. Jeg forventet på ingen måte at hun skulle forholde seg til selve barna. Hun er ikke glad i barn, og det er greit. Men når hun nekter å ta inn over seg de faktiske forhold (som at jeg ikke bare kan gå ut døra uten at det er noen hjemme til å passe dem, eller at jeg må rekke barnehagen osv) så ble det for slitsomt i lengden. Anonymous poster hash: d48c4...44e
Lillah Skrevet 18. mars 2015 #4 Skrevet 18. mars 2015 Bare positive tilbakemeldinger Var 26 når jeg ble gravid, hadde vært sammen med gubbelure i 8 år, eget hus, utdanning og fast jobb. Så alt lå til rette :-)
Mafalda Skrevet 18. mars 2015 #5 Skrevet 18. mars 2015 (endret) Jeg sjokkerte nok familien da jeg fikk mitt første barn, altfor ung og uetablert i deres øyne Spesielt min far tok det tungt, og snakket ikke til meg på flere uker (han ble selvsagt verdens stolteste bestefar da barnet kom, men han ble nok fryktelig skuffet over graviditeten. Jeg forstår ham godt, altså, og det er mye mulig jeg ville reagert likt dersom jeg kom i hans situasjon.). Ellers har vi fått litt blandete reaksjoner på at vi har fått så mange barn. Jeg er ikke spesielt nærtagende og ler med når noen tuller med at vi må være medlemmer av en sær sekt, eller ikke vet om prevensjon eller slike ting, så lenge det er sagt med humor. Litt surmaga KG-kommentarer, som "Nei, vi stopper på to barn vi, siden vi vil ta oss skikkelig av de barna vi har, for tenk!" kunne kanskje stukket litt, men i og med at de ikke kjenner oss (de som kjenner oss har aldri sagt noe tilsvarende) lar jeg det bare fare. Men det er klart, når du kommer til slekta og venter barn nummer fem eller seks, kommer gratulasjonene- etter at sjokket har lagt seg, da også. For de fleste blir litt satt ut av at noen velger annerledes enn normalen. Så jo, jeg kjenner til det TS beskriver, om at man også kan måtte forsvare et valg om å få barn. Det kan være mange som mener mye om det også. Endret 18. mars 2015 av Mafalda
Gjest Mythic Skrevet 18. mars 2015 #6 Skrevet 18. mars 2015 Fikk bare positive kommentarer begge gangene
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå