Solskinn79 Skrevet 18. mars 2015 #1 Skrevet 18. mars 2015 Hei Har en datter på 6,5 år som leker fint med de fleste og har mange venninner som kommer på besøk. Ofte blir de til middag. Men hun har en klassevenninne som jeg kjenner har kommet litt for mye til oss og jeg kjenner en irritasjon på det nå. Og det er ikke jenten sitt problem, det ligger hos foreldrene. Stort sett får vi meldinger fra foreldre om det gjelder når barn skal hjem og pleier å ha en slags kommunikasjon med alle venninne til min datter sine foreldre, stort sett mor.. Men denne jenten må vi stort sett kaste på dør, følger henne hjem når det er mørkt. HUn vil egentlig aldri hjem, er storforlangende når hun er på besøk. Finnes lite ydmykhet eller noe som en slags takknemlighet. Vi hører sjelden noe fra foreldrene, men vet at det må være problemer der ettersom jeg kjenner andre som har barn i klasse med hennes eldre søsken. Det er en annen lang historie.... Men denne uken har hun kommet på døren i det vi akkurat har kommet hjem fra jobb og hentet barna våre. Og hun har selvsagt fått middag og vi har sendt henne hjem når vi nærmer oss legge tid i 18.30 - 18.45 tiden. Men igår når hun var der igjen hadde jeg lyst til å sende henne hjem når vi skulle spise, men ble til at hun spiste med oss og ble til leggetid. Fikk vondt av henne.... Ikke hørte vi noe fra foreldrene, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det opp med de.... Men jenten sier selv at mor jobber sent og pappa lager ikke mat når hun ikke er hjemme. Det er bekymringsverdig for meg når hun sier slikt, og jeg har en åpen dialog med skolen om henne. Vedr fremtidig rapportering til barnevernet Men noen som har noen råd og tips til hvordan jeg kan ta ting opp med foreldre? Her er mor fra vesten og snakker meget dårlig norsk... Er jeg for snill med jenten?
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #2 Skrevet 18. mars 2015 Hvordan er hennes situasjon hjemme? Anonymous poster hash: 2f309...76d
Solskinn79 Skrevet 18. mars 2015 Forfatter #3 Skrevet 18. mars 2015 Hvordan er hennes situasjon hjemme? Anonymous poster hash: 2f309...76d Det vet jeg ikke helt, hun snakker lite om seg selv. Hun har 3 eldre søsken og går ikke på sfo. Tror hun er alene med søskene sine etter skolen. Igår sa hun at hun hadde gjort leksene sine alene... Det er ikke helt normalt for en på 6.5 år.
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #4 Skrevet 18. mars 2015 Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort det jeg kunne for det stakkars barnet, og sendt bekymringsmelding til barnevernet. Hun kan umulig ha det spesielt godt hjemme Anonymous poster hash: 1b76c...c27 6
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #5 Skrevet 18. mars 2015 Synes du er tålmodig, jeg. Jg hadde nok blitt lei lenge før det der...forhåpentligvis hadde jeg klart å skjule det for jenta, for problemet ligger vel som du påpeker, hos foreldrene. Jeg stusser på at foreldrene ikke ønsker å tilbringe mer tid sammen med barnet sitt. Jeg merker på meg selv at jeg synes det er godt å ha ettermiddagene sammen som familie, selv om det også er fint at andre barn vil leke med våre selvfølgelig. Dersom jenta er på skolen på dagtid og deretter hos dere, så vil jo ikle foreldrene ha mye tid sammen med henne. Kinkig situasjon. Hvis dere bor nær hverandre, er det jo lov å f.x si at det ikke passer med besøk akkurat i dag, men si at hun er velkommen dagen etter. Kanskje kombinert med en tekstmelding til en av foreldrene hvor du bare sier at "x var på døra, men at det dessverre ikke passer i dag. Ville bare si fra slik at dere vet at hun er på vei hjem nå" eller noe i den dur... Ellers får du jo evt vurdere om helheten i situasjonen tilsier at familien burde få hjelp og at det er grunnlag for bekymring. Har jenta di vært hjemme der noen gang da?Anonymous poster hash: 2e94e...a0c
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #6 Skrevet 18. mars 2015 Hei Har en datter på 6,5 år som leker fint med de fleste og har mange venninner som kommer på besøk. Ofte blir de til middag. Men hun har en klassevenninne som jeg kjenner har kommet litt for mye til oss og jeg kjenner en irritasjon på det nå. Og det er ikke jenten sitt problem, det ligger hos foreldrene. Stort sett får vi meldinger fra foreldre om det gjelder når barn skal hjem og pleier å ha en slags kommunikasjon med alle venninne til min datter sine foreldre, stort sett mor.. Men denne jenten må vi stort sett kaste på dør, følger henne hjem når det er mørkt. HUn vil egentlig aldri hjem, er storforlangende når hun er på besøk. Finnes lite ydmykhet eller noe som en slags takknemlighet. Vi hører sjelden noe fra foreldrene, men vet at det må være problemer der ettersom jeg kjenner andre som har barn i klasse med hennes eldre søsken. Det er en annen lang historie.... Men denne uken har hun kommet på døren i det vi akkurat har kommet hjem fra jobb og hentet barna våre. Og hun har selvsagt fått middag og vi har sendt henne hjem når vi nærmer oss legge tid i 18.30 - 18.45 tiden. Men igår når hun var der igjen hadde jeg lyst til å sende henne hjem når vi skulle spise, men ble til at hun spiste med oss og ble til leggetid. Fikk vondt av henne.... Ikke hørte vi noe fra foreldrene, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det opp med de.... Men jenten sier selv at mor jobber sent og pappa lager ikke mat når hun ikke er hjemme. Det er bekymringsverdig for meg når hun sier slikt, og jeg har en åpen dialog med skolen om henne. Vedr fremtidig rapportering til barnevernet Men noen som har noen råd og tips til hvordan jeg kan ta ting opp med foreldre? Her er mor fra vesten og snakker meget dårlig norsk... Er jeg for snill med jenten? Det er jo ikke uvanlig at unger leker sammen hver dag. Her hos meg fløy det unger ut og inn hver eneste dag. De spiste middag, kveldsmat, vafler osv alt ettersom. En av ungene var her daglig, noen ganger gikk hun hjem for å spise, andre ganger ikke. Men det var ikke noe problem, jeg snakket med foreldrene om det. Det virker på meg som om dere som har små barn i dag reagerer mye mer på dette enn vi gjorde. Når vi var små, var vi stort sett ute og lekte, og var ikke så mye inne. Når vi fikk barn, var nok barna mer inne enn vi var, men fremdeles var de en del ute. Nå virker det som om barna er mest inne, og hos hverandre. Kanskje derfor det blir så tydelig. Synes svaret du fikk om å melde fra til barnevernet var drøyt ut i fra de opplysningene vi får her. Er det et problem for deg, så snakker du med foreldrene. Kanskje kan dere bytte på, noen ganger er barna hos dere, andre ganger hos dem. Det er jo heller ikke noe problem å sende henne hjem, mens dere spiser, hun kan umulig bo så langt unna. Husker ofte at jeg ventet på rommet, eller gikk jem når min venninne skulle spise, så møttes vi etterpå igjen. Det kan hende at hun ikke har det bra, men unger sier mye rart altså. Dattra mi sa alltid at maten hun fikk hjemme var mye dårligere når hun var borte, det for å slippe å gå hjem, og sikkert at hun heller ville ha det venninnen fikk. Synes du skal prøve å bli kjent med foreldrene, og ta det derfra. Men det er burde være mer vanlig enn uvanlig at unger som bor nær hverandre leker sammen daglig. Anonymous poster hash: 5c2d3...13a 5
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #7 Skrevet 18. mars 2015 Det er jo ikke uvanlig at unger leker sammen hver dag. Her hos meg fløy det unger ut og inn hver eneste dag. De spiste middag, kveldsmat, vafler osv alt ettersom. En av ungene var her daglig, noen ganger gikk hun hjem for å spise, andre ganger ikke. Men det var ikke noe problem, jeg snakket med foreldrene om det. Det virker på meg som om dere som har små barn i dag reagerer mye mer på dette enn vi gjorde. Når vi var små, var vi stort sett ute og lekte, og var ikke så mye inne. Når vi fikk barn, var nok barna mer inne enn vi var, men fremdeles var de en del ute. Nå virker det som om barna er mest inne, og hos hverandre. Kanskje derfor det blir så tydelig. Synes svaret du fikk om å melde fra til barnevernet var drøyt ut i fra de opplysningene vi får her. Er det et problem for deg, så snakker du med foreldrene. Kanskje kan dere bytte på, noen ganger er barna hos dere, andre ganger hos dem. Det er jo heller ikke noe problem å sende henne hjem, mens dere spiser, hun kan umulig bo så langt unna. Husker ofte at jeg ventet på rommet, eller gikk jem når min venninne skulle spise, så møttes vi etterpå igjen. Det kan hende at hun ikke har det bra, men unger sier mye rart altså. Dattra mi sa alltid at maten hun fikk hjemme var mye dårligere når hun var borte, det for å slippe å gå hjem, og sikkert at hun heller ville ha det venninnen fikk. Synes du skal prøve å bli kjent med foreldrene, og ta det derfra. Men det er burde være mer vanlig enn uvanlig at unger som bor nær hverandre leker sammen daglig. Anonymous poster hash: 5c2d3...13a Enig, reagerer på at det er mindre plass til ulikheter enn når mine vokste opp på 80/90 tallet.Barn burde ha rett til lek uten voksne til å lede leken. Jeg hadde en ung mann som kom når vi stod opp og gikk når vi gikk til sengs en hel sommer, flott ung i dag. Han sier at han syntes det var så koselig hos oss Anonymous poster hash: 55f31...a4f 1
Solskinn79 Skrevet 18. mars 2015 Forfatter #8 Skrevet 18. mars 2015 Mange svar her, og jeg er enig med deg som svarte sist at før i tiden var det mye mer avlsappet lek og barna lekte mer fritt og ute. Her løper barna ut og inn en del, men er en del på rommet og i stuen og da de ellers ikke leker så mye med lekene sine... Men som dere skjønner, så er det det totale fraværet fra foreldre som bekymrer meg. Det er så mye og vanskelig å summe alt ned i en kort og oversiktlig tråd... Men snakket en del med foreldre i begynnelsen, da vi traff de om morgningen før skolestart. Begge tok skoleskyss sammen en periode i begynnelsen. Men det er mye som har summet seg opp over siden da, og det er en del ting jeg reagerer på som gjør at jeg har tatt det opp med skolen (kontaktlæreren deres) Og idag har vi et mye mer hektisk liv enn da jeg var barn på 80-90 tallet. Min mor jobbet deltid som nattevakt og var alltid hjemme. Vi løp frem og tilbake til venninner i hytt og pine. Men når det kom til middag, satt jeg og på rommet og ventet til familien var ferdig å spise. Da hadde jeg gjerne spist hjemme eller visaversa gjorde mine venninner det. Så for meg er det nytt at et barn som ikke er mitt kommer valsende inn på kjøkkenet og spør hva vi skal ha til middag idag, som om hun bor der... Ikke takker hun for maten heller.... Men jeg skal prøve å sende mer hyppige meldinger til foreldrene. Og sende jenten på rommet når vi spiser evt hjem. En gang i ny og ne er greit. 1
Solskinn79 Skrevet 18. mars 2015 Forfatter #9 Skrevet 18. mars 2015 Enig, reagerer på at det er mindre plass til ulikheter enn når mine vokste opp på 80/90 tallet.Barn burde ha rett til lek uten voksne til å lede leken. Jeg hadde en ung mann som kom når vi stod opp og gikk når vi gikk til sengs en hel sommer, flott ung i dag. Han sier at han syntes det var så koselig hos oss Anonymous poster hash: 55f31...a4f Da jeg var 12 år og oppover satt jeg mye barnevakt for en familie og jeg var der i tid og utide, og veldig glad for det. De har formet meg litt til den jeg er idag. Jeg er ikke vanskelig, jeg er en varm og åpen person. Men det er så mye i denne jenten sitt tilfelle, at det ikke bare er den ene tingen.... :-/
Gjest Kaffelattn Skrevet 18. mars 2015 #10 Skrevet 18. mars 2015 Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort det jeg kunne for det stakkars barnet, og sendt bekymringsmelding til barnevernet. Hun kan umulig ha det spesielt godt hjemme Anonymous poster hash: 1b76c...c27 Stakkars jente, enig, ville ha sendt bekymringsmelding.
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #11 Skrevet 18. mars 2015 Mange svar her, og jeg er enig med deg som svarte sist at før i tiden var det mye mer avlsappet lek og barna lekte mer fritt og ute. Her løper barna ut og inn en del, men er en del på rommet og i stuen og da de ellers ikke leker så mye med lekene sine... Men som dere skjønner, så er det det totale fraværet fra foreldre som bekymrer meg. Det er så mye og vanskelig å summe alt ned i en kort og oversiktlig tråd... Men snakket en del med foreldre i begynnelsen, da vi traff de om morgningen før skolestart. Begge tok skoleskyss sammen en periode i begynnelsen. Men det er mye som har summet seg opp over siden da, og det er en del ting jeg reagerer på som gjør at jeg har tatt det opp med skolen (kontaktlæreren deres) Og idag har vi et mye mer hektisk liv enn da jeg var barn på 80-90 tallet. Min mor jobbet deltid som nattevakt og var alltid hjemme. Vi løp frem og tilbake til venninner i hytt og pine. Men når det kom til middag, satt jeg og på rommet og ventet til familien var ferdig å spise. Da hadde jeg gjerne spist hjemme eller visaversa gjorde mine venninner det. Så for meg er det nytt at et barn som ikke er mitt kommer valsende inn på kjøkkenet og spør hva vi skal ha til middag idag, som om hun bor der... Ikke takker hun for maten heller.... Men jeg skal prøve å sende mer hyppige meldinger til foreldrene. Og sende jenten på rommet når vi spiser evt hjem. En gang i ny og ne er greit. Akkurat det med middagen synes jeg du kan forklare barnet. Det er ikke nødvendig at hun spiser hos dere hver eneste dag. Hun er minstemann, det kan hende foreldrene er mer avslappet av den grunn. Men det er bra at du tar tak i dette, hvis du virkelig mener at noe er galt hjemme hos jenta. Anonymous poster hash: 5c2d3...13a
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #12 Skrevet 18. mars 2015 Hos oss blir ingen til middag uten at vi har sjekket med foreldrene først at det er ok. Dvs vi eller ungene selv ringer foreldrene og spør om de kan spise middag hos oss om de da ikke har annen avtale med foreldrene. Er ofte unger som kommer i tide og utide, og en del ganger sier jeg pent at det ikke passer når jeg blir lei. Vi verdsetter familietid høyt hos oss, og jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt når en del unger kommer på besøk i det som for oss er midt i "familietid" som feks etter kl 18 på lørdager. Og det er ikke alltid jeg har beregnet mat nok til at det går greit med ekstra middagsgjester, selv om vi ofte tøyer oss langt. Men det er jo en litt annen situasjon det du beskriver, når foreldrene ikke gir noe beskjed om når hun skal hjem eller noe. Mulig det noen steder har vært vanelig med "fri flyt av unger", men det har jeg aldri vært vant til. Det var ikke vanlig når jeg vokste opp selv heller. Jada, var da unger som ofte var hos oss, men da var det jo avtalt med foreldrene. Ingen gikk på besøk uten å ha avtalt det med foreldrene. Og er man på avtalt besøk i middagstid får man selvfølgelig middag. Hvis jeg var deg og hun sier at faren ikke lager middag når moren ikke er hjemme, og moren jobber sent, så ville jeg sendt moren en melding og hørt når de vil at xxx skal komme hjem til middag? Men kanskje det er litt sent om dette har pågått i lang tid og dere har latt henne spise hos dere uten å avklare dette. Men om hun er hos dere ofte så kan du da jammen sette krav til jenta også. Det er lov å si at "hos oss takker vi for maten" osv. Og det er lov å si at "i morgen passer det ikke med besøk". Eller " i morgen passer det ikke før ettet klokka.....". Anonymous poster hash: 67628...08d 1
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #13 Skrevet 18. mars 2015 Jeg hadde ikke hatt råd til å mette et ekstra barn, isåfall burde det vært på omgang, at barn spise hos oss og av mine barn spiste hos andre. Da jeg vokste opp var jeg vant til at vi gikk hjem etter skolen og gjorde lekser, dro på fritidsaktiviteter, spiste middag med foreldre, eller lagde oss noe mat selv om vi var sultne. Å spise borte var uhøflig og ikke noe man tok som en selvfølge. Det var greit om vi på forhånd hadde avtalt med foreldre at jeg skulle bli med noe hjem, eller noen skulle bli med meg hjem. Men det var sjelden, for som regel møtter vi ETTER middag om vi skulle leke med noen. Jeg syns det er veldig merkelig at denne jenta kommer så ofte og spiser, det er jo ikke greit. Det er snilt av dere å gi henne mat, men dere skal da ikke fø på henne. Foreldrene skal jo legge til rette for at det er trygt godt og koslig hjemme, og at det er sunn og god mat der. Om det ikke er det, må jo barnevernet ta en prat med foreldrene og guide de. Hjelpe de på rett spor. Med mindre de driver og ruser seg og drikker og ikke klarer å ta vare på barna sine, så trenger jo bare barnevernet å ordne opp i hjemmet. Anonymous poster hash: d9c86...943 2
AnonymBruker Skrevet 18. mars 2015 #14 Skrevet 18. mars 2015 Virker som du er bekymret for at hun spiser hos dere...og DU har tatt opp med kontaktlæreren?? Forteldrene vet ikke? Du bør snakke med foreldrene.Anonymous poster hash: 982ac...6fd 1
Gjest O.G. Skrevet 18. mars 2015 #15 Skrevet 18. mars 2015 Jeg reagerer mest på at TS har tatt opp ting med kontaktlærer i stedet for foreldrene. Er det ikke bare å sende moren/faren en sms da?
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #16 Skrevet 19. mars 2015 Jeg reagerer mest på at TS har tatt opp ting med kontaktlærer i stedet for foreldrene. Er det ikke bare å sende moren/faren en sms da? ...og jeg syns at TS virker smule kald som gjentagende nevner at jenta på 6.5år "er så lite takknemlig osv". Anonymous poster hash: 447d6...d3a 1
Blekkulf Skrevet 19. mars 2015 #17 Skrevet 19. mars 2015 Dersom du har en dårlig magefølelse for dette barnet må du sende bekymringsmelding til barnevernet. 1
Gjest O.G. Skrevet 19. mars 2015 #18 Skrevet 19. mars 2015 ...og jeg syns at TS virker smule kald som gjentagende nevner at jenta på 6.5år "er så lite takknemlig osv".Anonymous poster hash: 447d6...d3a Vel, de skal ha lært å takke for maten blandt annet når de er snart syv år.
AnonymBruker Skrevet 19. mars 2015 #19 Skrevet 19. mars 2015 Vel, de skal ha lært å takke for maten blandt annet når de er snart syv år. Har du barn selv gjest? Ser du ofte kommenterer i trådene til barn. Anonymous poster hash: 982ac...6fd
Gjest O.G. Skrevet 19. mars 2015 #20 Skrevet 19. mars 2015 Har du barn selv gjest? Ser du ofte kommenterer i trådene til barn.Anonymous poster hash: 982ac...6fd Ser du det ja.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå