Turn on - hva får deg interessert? (Ikke utseende)

[AnonymBruker]

Hvilken egenskap, vane, interesse, personlighetstrekk o.l. Synes du er turn on?

Eks:

Måten h*n nynner når h*n konsentrerer seg.

Omsorgsfull ovenfor dyr. Leker med katten hunden din.

Latter. Ler av tørre vitser.

Anonymous poster hash: 6eb13...249

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig interessert når han makter å være snill og omsorgsfull og samtidig være maskulin.

Anonymous poster hash: 16e79...825

[AnonymBruker]

En mann som ser meg for den jeg er og gir meg oppmerksomhet. Det er turn-On.

Anonymous poster hash: 64132...b92

[Daniel123]

Humor. Jeg liker å være med mennesker som får meg til å le, og jenter som får meg til å le er turn-on.

[AnonymBruker]

Humor.

At han tør vise svakhet, ikke skal være så utrolig macho mannemann. F.eks. innrømmer at han er pissredd for turbulens når han skal ut og fly.

Tar vare på kroppen sin. Evner å spise noe annet enn drittmat, og trener.

Anonymous poster hash: 6743d...bae

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig interessert når han makter å være snill og omsorgsfull og samtidig være maskulin.

Anonymous poster hash: 16e79...825

Enig! Traff en fyr jeg trodde hadde dette, men syns ikke han ble nok maskulin.. veldig vanskelig å forklare, men han tok aldri styringen og lot meg alltid bestemme.

Jeg blir alltid interessert hvis en fyr brenner for noe, eller har reist masse. Og bare at han viser interesse for meg er nok til å få meg til å bli nysgjerrig på han.

Anonymous poster hash: 6a8c2...dc0

[AnonymBruker]

Enig! Traff en fyr jeg trodde hadde dette, men syns ikke han ble nok maskulin.. veldig vanskelig å forklare, men han tok aldri styringen og lot meg alltid bestemme.

Jeg blir alltid interessert hvis en fyr brenner for noe, eller har reist masse. Og bare at han viser interesse for meg er nok til å få meg til å bli nysgjerrig på han.

Anonymous poster hash: 6a8c2...dc0

Jeg har akkurat samme problemet nå. Jeg har drevet på med en fyr i 2 måneder, og dessverre finner jeg ikke han maskulin nok da jeg er mannen i forholdet. Har derfor sagt dette til han, så jeg håper han tar fram litt mer maskuline sider.

Hva sa du til han?

Anonymous poster hash: d9190...d9e

[AnonymBruker]

Veldig mye med kjæresten min er turn-on for meg :D han er veldig voksen av seg, men når vi er alene er han ofte barnslig og kosete. Men det særeste turn-on jeg får for han er når han friker ut over en edderkopp, han har edderkoppfobi ^^

Anonymous poster hash: 339f8...463

[AnonymBruker]

jeg liker veldig god når hun viser meg oppmerksomhet, spør meg om hva jeg synes, og aller best tar på meg. Trenger ikke være seksuelt, bare at noen viser meg nok tillit til å ta på meg, på skulderen eller ryggen smelter meg helt.

Anonymous poster hash: c38b2...b72

[skyflakes]

Humor er det aller viktigste. Jeg liker generelt folk som er joviale.

[Gjest Trollkarlen]

Humor. Jeg må kunne få henne til å le og hun må kunne få meg til å le.

[AnonymBruker]

Jeg er svak for menn som smiler jeg Et sånt stort, ektefølt smil.

Anonymous poster hash: 33503...b7f

[fullførsetningen]

Hva legger dere så i det å være maskulin, eller mannen i forholdet? Rent personlig er ikke jeg interessert i å være supersjefete* eller å skulle bestemme alt mulig, jeg vil sette pris på ei dame som også har sine egne meninger om ting. Jeg mener og tror at det må kunne være likevekt i et forhold hvis det skal fungere.

I grunnen er det vanskelig å svare på hva jeg faller for, men humor, at man smiler og øyekontakt er ihvertfall en begynnelse. Damer som ikke tar seg selv så veldig høytidelig er bra. Hvis jeg føler at det kan være interesse fra noen, så vekkes nysgjerrigheten.

* Jeg tror ikke nødvendigvis det er hva dere mener med å være maskulin, og det trenger heller ikke være særlig maskulint.

[AnonymBruker]

Humor, høyere utdanning, nysgjerrighet, reiselyst, samfunnsinteressert (til en viss grad), kunnskap.

Anonymous poster hash: e558b...c65

[Rosewood]

Kjæresten min har flere punkter som er turn on for meg

Det første er at han er morsom. Han er ikke slitsom morsom, som at han prøver for mye, men han klarer å få meg til å se det morsomme i det aller meste. Jeg har det kjempegøy når jeg er med han, han legger merke til morsomme ting nesten overalt som jeg ikke hadde lagt merke til selv. Han får meg til å le masse, og det elsker jeg! Vi har helt lik humor.

Han er omsorgsfull. Veldig. Han er en følsom fyr, han blir oppriktig lei seg hvis de han er glad i har det vondt. Han kan begynne å gråte selv hvis jeg gråter over noe. Han stiller alltid opp for venner når de trenger det, han er skikkelig flink til å trøste og få folk til å føle seg bedre.

Han gjør at jeg føler meg trygg. Jeg vet at det jeg forteller ham som er personlig tar han med seg til graven, han vil ikke fortelle det til en sjel. Jeg trenger aldri være redd når han er med andre jenter, eller sjalu på venninnene hans, jeg stoler helt og fullt på han

Han tør å være redd. Han er ganske søt der, haha. Han har fobi mot krabber, om de er pittesmå eller store, han får heeeeelt fnatt om han bader og en krabbe kommer borti foten hans. Jeg synes det er så utrolig søtt, for ellers er han ikke redd for noe særlig. Han er ganske vågal, ikke pysete, men krabber setter ham helt ut. Haha!

[Gjest Faerunpedia]

At han tør å være seg selv på godt og vondt, at han aksepterer meg slik jeg er, evne til å le av seg selv og ikke tar alt så alvorlig. Samt eventyrlysten og liker litt adrenalin iblant.

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat samme problemet nå. Jeg har drevet på med en fyr i 2 måneder, og dessverre finner jeg ikke han maskulin nok da jeg er mannen i forholdet. Har derfor sagt dette til han, så jeg håper han tar fram litt mer maskuline sider.

Hva sa du til han?

Anonymous poster hash: d9190...d9e

Jeg var feig og avsluttet det uten å gi noen grunn. Syns det var utrolig vanskelig å egentlig sette fingeren på hva som gjorde jeg følte han ikke var maskulin nok, men mest av alt var han nok så snill at det ble kjedelig med en gang.

Maskulin er jo kanskje et ganske misvisende ord, for dette har jo ingenting med kjønn å gjøre, men jeg skal prøve å forklare.

Maskulin for meg er nok at han har selvtillit og tør å komme med litt spontane/sprø forslag til ting og ta litt styring. Det har ingenting med om han bærer tunge ting og er handyman, men at han kan ta litt plass i forholdet og utfordre meg.

Veldig vanskelig å forklare merker jeg, men jeg liker å ikke helt vite hvordan det blir å møte han. Altså, litt uforutsigbarhet og spenning.

Anonymous poster hash: 6a8c2...dc0

[AnonymBruker]

Hva legger dere så i det å være maskulin, eller mannen i forholdet? Rent personlig er ikke jeg interessert i å være supersjefete* eller å skulle bestemme alt mulig, jeg vil sette pris på ei dame som også har sine egne meninger om ting. Jeg mener og tror at det må kunne være likevekt i et forhold hvis det skal fungere.

I grunnen er det vanskelig å svare på hva jeg faller for, men humor, at man smiler og øyekontakt er ihvertfall en begynnelse. Damer som ikke tar seg selv så veldig høytidelig er bra. Hvis jeg føler at det kan være interesse fra noen, så vekkes nysgjerrigheten.

* Jeg tror ikke nødvendigvis det er hva dere mener med å være maskulin, og det trenger heller ikke være særlig maskulint.

Les det jeg skrev over. Mener absolutt ikke at mannen skal bestemme alt, men jeg er så lei av at jeg ofte ender opp med å planlegge alle datene fordi han vil la meg bestemme. Flott at han gir meg muligheten, men ikke hver eneste gang. Jeg vil jo også bli overrasket i blant. Forøvrig er jeg full av egne meninger og elsker å diskutere!

Anonymous poster hash: 6a8c2...dc0

[Becka]

Humor, trygg, stabil og hengiven.

Jeg liker menn som ikke er redd for å vise fysisk kontakt, også foran andre. Et lite klaps på låret, en liten stryk, o.l. For all del ikke pusete, bare kosete og at han tør vise han er glad i meg.

Turn on med menn som kan fikse ting, som er smarte og kan diskutere uten å bli barnslige eller er altfor "stabeister". Litt erting/flørting er også fint.

Det var det jeg kom på sånn i farta...

[fullførsetningen]

Ok, da tror jeg at jeg skjønner. Det er rett og slett trygghet nok til å kunne være seg selv. Og der er en attraktiv egenskap også hos damer, men da kan jeg ikke kalle det maskulinitet...

Så det er vel egentlig det samme. Mannen trenger ikke være en handyman og dama trenger ikke å være flink på kjøkkenet, det gjør ikke noe om hun ikke vet bak-fram på en symaskin eller ikke vet hvordan man bruker et strykejern, men hun må kunne være tilstrekkelig trygg på seg selv.

Og jeg tror også at for mange er den tryggheten avhengig av partneren. Hvis man føler seg trygg på partneren, så er det lettere å utvise trygghet i forholdet også. Eller noe i den duren... korrigerer meg om jeg er på villspor.