jeg skammer meg

[AnonymBruker]

Jeg hater meg selv.

Etter en uke med med maks 20 g karbohydrater og bare "rene matvarer" har jeg i dag klikket. Jeg har spist 5 berlinerboller, 4 store melkesjokolade + "planlagt mat". Dette blir til sammen 8100 kalorier, der 800 g er karbohydrater. Jeg fik en dårlig nyhet, og i istedenfor å gråte som vanlige mennesker, gikk jeg amok på mat. Det pleier ikke å være så ekstremt. Men det er alltid sånn. Det er grunn til at bmien min er på 42. Er det jeg som ikke eier viljestyrke, jeg er 23 år og hele livet har mat vært en plage. Jeg takler ikke dette mer

Anonymous poster hash: df735...58b

[Gjest Saxofon]

Oppsøk hjelp kjære deg. Det handler ikke om viljestyrke men at du bruker maten til å takle dine følelser og det er noe som må tas tak i.

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst så er vi mange som trøstespiser, det gjør deg slett ikke unormal! På lørdag gikk ting veldig skeis i forhold til hvordan jeg hadde tenkt, og jeg fikk et helt enormt behov for å sette meg på sofaen og hive innpå med sjokolade. Nå har jeg heldigvis blitt så bevisst på denne reaksjonen (dvs, jeg jobber med det), så denne gangen klarte jeg å unngå å falle for fristelsen. Å innse at man har et problem er første skrittet, sies det vel. Har du forresten lest noe om overspising som spiseforstyrrelse? Tror det er mange som ikke innser at det kan være et like stort og like reelt problem som både anoreksi og bulimi. Uansett om du tror det gjelder deg eller ikke er jeg enig med Saxofon i at du nok bør oppsøke hjelp.

Anonymous poster hash: 0dac5...8fa

[Pringle]

Kanskje du heller skal droppe lavkarbo og ellers spise litt av hvert av mat du liker hver dag.

Jeg vet hvordan det er å ikke klare å slutte å spise. Det har ikke mye med viljestyrke å gjøre, men kanskje med fokus. Det er jo godterier overalt. Men for meg er det iallfall lettere når jeg har spist nok, og variert, og ikke har triggermat i huset.

[Dolly82]

Nå snakker jeg bare fra mitt synspunkt men jeg har gått på lavkarbo 2 ganger og dette er et kosthold jeg blir ekstremt lei av, der og da har det virket og jeg har følt at jeg ikke trenger å være sulten osv... Men når jeg har gått på en smell så er det utrolig vanskelig å gå tilbake til streng lavkarbo...

Jeg kjøpte en Fitbit charge hr for litt over en måned siden og den regner ut kaloriene jeg bruker hver dag, ikke bare trening... Den gjør at jeg vet at jeg noen dager forbrenner 3500 kalorier og jeg har en god oversikt som gjør at jeg holder meg 1000 under det jeg forbrenner, den estimerer også det hvor mye kalorier jeg har igjen... Jeg er aldri sulten, jeg kan spise en sjokolade, men i hovedsak spiser jeg sunt og riktig... Det går som en lek, for første gang går jeg ned i vekt uten å føle at jeg går glipp av noe...

[AnonymBruker]

Etter en uke med med maks 20 g karbohydrater og bare "rene matvarer" har jeg i dag klikket. Jeg har spist 5 berlinerboller, 4 store melkesjokolade + "planlagt mat". Dette blir til sammen 8100 kalorier, der 800 g er karbohydrater.

Jeg fik en dårlig nyhet, og i istedenfor å gråte som vanlige mennesker, gikk jeg amok på mat.

Anonymous poster hash: df735...58b

Spørsmålet her er om overspising kom som et resultat på lavkarbokostholdet eller den dårlige nyheten.

Dersom det var pga kostholdet du fikk et kjempesug etter karbohydratrik mat og gikk på en kjempesprekk er kanskje ikke lavkarbo det rette for deg. Da er kanskje "normal" mat med et lite kaloriunderskudd bedre.

Dersom det var de dårlige nyhetene som gjorde at du trøstespiste uten at du hadde noe fysisk behov for mat er det nok et psykisk problem. Du trenger å bevisstgjøre og kontrollere tankene dine rundt mat og følelser.

Anonymous poster hash: 7b8b5...030

[Inwe]

Det at du bruker mat son trøst kan du skaffe det hjelp med. En annen ting er at du hater deg selv etter en "sprekk". Vi har de alle, jeg har vært veldig overvektig, men det har aldri liggi noe psykisk bak spisinga mi. Klarte å gå ned alt og passer på hva jeg spiser. Allikevel drakk jeg uante mengder alkohol planlagt på lørdagen og brukte dagen derpå til å få i meg mer sjokolade enn jeg har spist tilsammen på over et år + mat fra mc'ern og masse taco (ikke den sunne versjonen). MEN jeg tenkte på mandag at spist er spist også fortsatte jeg som jeg alltid gjør.

[AnonymBruker]

Har du muligheten til å snakke med en ernærings-psykolog, eller noe i den duren? Jeg har selv snakket med en psykolog tidligere om mine usunne vaner mtp trøstespising, men han skulle være så forståelsesfull og bare sa at jeg kunne fortsette.. Jeg forstår mer enn du andre hvordan mat og usunne saker kan være et middel man prøver å bruke for å prøve å la dagen bli litt bedre. Det verste er når man ikke ser at disse grunnene man har kommer til å bli borte/endre seg på flere år. Noen folk røyker fordi de blir stresset. Jeg, og mange med meg, spiser usunne ting for å prøve å la dagene få noe positivt innhold/få tankene bort fra negative hendelser. Det hjelper ikke heller at man har kunnskap om hvordan man burde spise, man er avhengig og fanget i en ond sirkel omtrent. Jeg forstår så alt for godt hvordan du har det.

Anonymous poster hash: 8b94f...cc7