drite i samboer?

[Gjest mann 28]

jeg har en sønn fra et tidligere forhold som jeg har annenhver helg, hver mandag, og annenhver ferie. exen har tenkt å flytte langt bort nå men det skal vi bli to om. jeg vil gå til rettsak så jeg kan få foreldreretten netop fordi flytter hun langt bort får jeg se gutten mye sjeldnere! et annet problem er at jeg ikke har spurt min nåværende samboer om hun syns det er ok at gutten skal flytte hit og bor her "hele tiden". hver gang jeg nevner at jeg vil gå til rettsak blir hun ganske stille men sier ingenting. hun virker også ganske stille og deprimert eller sur hver gang guttungen er hos oss! vi har ikke snakket om dette, jeg er redd for konfrontasjon og at dette vil utvikle seg til en stor krangel om jeg nevner dette og at hun kanskje vil be meg velge mellom henne og ungen! selvsagt ville jeg valgt ungen men jeg vil jo ikke miste henne da, er jo glad i henne.... hva burde jeg gjøre? hun har jo egentlig ingenting med om at gutten bor hos oss vel? er jo mitt hus osv....

[Gjest allium]

Selvfølgelig må du snakke med henne om det ! Redd for konfrontasjon sier du - den konfrontasjonen kommer da uansett, og det redelige er å ta det opp med henne før du gjør noe.

Like selvfølgelig er det at hvis hun ber deg om å velge, så velger du barnet. Men hun har rett til å bli informert om hva som skjer.

[Gjest Tex]

Er det slik at du ønsker å oppdra barnet ditt, også klarer du ikke å snalkke med din egen samboer om det....? :o

Hvordan skal du da kunne stå på krava for ungen din...?

[Gjest Mann 30]

Klart hun har noe med det, selv om det er ditt barn og ditt hus. Hun vet at du har et barn, og kanskje har hun tenkt at det er i greit siden barnet ikke bor hos deg. Da har det bare vært noen besøk innimellom liksom. Nå blir det mere alvor dersom barnet blir boende der hele tiden. Du må ta en prat med henne, fortelle at det er viktig for deg å ha barnet der hos deg, også får hun gjøre et valg. Enten så blir hun og dere er en familie, eller så pakker hun kofforten og reiser sin veg. Da vet du i hvert fall at hun aldri helt har akseptert at du har barn fra før, og at hun ikke var ment for deg. Da ville hun ha blitt.

Forhåpentligvis er hun bare litt usikker på hva det vil bety å ha barnet der hele tiden, og skeptisk i forhold til dette, men at når tanken modner så blir hun.

[Gjest Mann 28]

jeg har virkelig ikke lyst til å miste henne da! hun er det beste som har skjedd meg.... ungen er mer slitsom enn henne, krangler flere ganger hver dag når han er her men det er bare om småting da, han er litt trassig og rotete osv.... med henne krangler jeg aldri. jeg har det mye bedre nå enn da jeg bodde sammen med exen som er en skikkelig horeheks, bokstavelig talt. så dere sier at jeg MÅ prate med samboer om dette? dette blir veldig vanskelig... og hvis hun flytter fra meg pga ungen er jeg også litt redd for at jeg vil gå rundt å bebreide ungen for at jeg mista det beste som har skjedd meg! skal jeg la exen ta med seg ungen og flytte da og bare se ungen hver ferie eller?

[alisia4]

Det ville vært det mest nødvendige det at du prater med din samboer om det, for hun er likevel innvolvert. Men likevel mener jeg også det at har hun valgt deg, så får hun jaggu ta ungen med på kjøpet.

Utfra det du sier så virker det som om det er noe mer enn det hun ikke liker. Kan det være at hun er sjalu?

Hadde jeg hatt samboer i samme situasjon, ville jeg nok at han skulle gå for det. Men innerst inne, er det det du egentlig vil?

Det kan bli en lang og tøff kamp å få foreldreretten. Men likvel ønsker jeg deg lykke til !!

[Gjest Madam Felle]

jeg har virkelig ikke lyst til å miste henne da! hun er det beste som har skjedd meg.... ungen er mer slitsom enn henne' date=' krangler flere ganger hver dag når han er her men det er bare om småting da, han er litt trassig og rotete osv.... med henne krangler jeg aldri. jeg har det mye bedre nå enn da jeg bodde sammen med exen som er en skikkelig horeheks, bokstavelig talt. så dere sier at jeg MÅ prate med samboer om dette? dette blir veldig vanskelig... og hvis hun flytter fra meg pga ungen er jeg også litt redd for at jeg vil gå rundt å bebreide ungen for at jeg mista det beste som har skjedd meg! skal jeg la exen ta med seg ungen og flytte da og bare se ungen hver ferie eller?[/quote']

Du er ikke klar for å få ansvaret for barnet, og bør derfor ikke gå til rettssak. Bare det at du tenker tanken på at du kanskje vil bebreide ungen, for at hun flytter. Er mer enn god nok grunn til at du IKKE bør få ansvaret.

La barnet flytte med sin mamma, og kos deg med barnet når du har barnet hos deg.

[Fakse]

Selvfølgelig må du ta din samboer med på råd! Diskuter med henne hva som vil være best, både for barnet, deg og henne. Om det blir konfrontasjon og krangling tror jeg heller det blir fordi du tar avgjørelser over hodet på henne, og ikke på grunn av at du vil ha ungen hos deg. Den avgjørelsen du tar vil også påvirke hennes liv så jo før du prater med henne jo bedre. Hvordan ville du føle deg om noen tok en sånn avgjørelse over hodet på deg?

[dreamy]

Du må nok snakke med din samboer. Selv om det er ditt hus som du påpeker så bor hun der også. Det er vel i din interesse også at du inkluderer henne... Du sier jo at du er veldig glad i henne.

[Gjest MrsL]

Ikke ilegg din samboer tanker og meninger som du tror hun kanskje har. Snakk om det. En annen person kan ikke vite hva du tenker når du ikke sier det.

[Brunhilde]

Si meg en ting! Er du virkelig 28? Hvor gammel er barnet, og hvor lenge har du bodd sammen med det? "Krangler mer med barnet enn med samboeren" - himmel og hav, mann, man krangler da ikke med små barn?!?

Jeg vet ikke om jeg syns det høres ut som om det du ønsker er omsorg fpr barnet, jeg får en følelse av at du ønsker å gjøre helvete hett for ex´en din...

Tenk over HVORFOR du vil ha omsorg - så kan du snakke med den nåværende samboeren din om saken!

[Gjest Tex]

*Å ikke klare å konfrontere din egen samboer....

*Å kalle barnets mor for

horeheks

.....

*Å si

...ungen er mer slitsom enn henne....

om sin egen unge.....

Gjør ungen din en tjeneste og la h*n bo hos mamma.

[Gjest agurk]

Brunhilde og Madam Felle skriver vel akkurat det jeg tenker.

Du høres ikke helt klar ut til å ta ansvar for ungen når du ikke klarer ta det opp med samboeren din engang! Hva er du for en mann?

[Gjest Tex]

Hva er du for en mann?

[:-) anna]

Skjønner at du er redd for å miste dama... men det lureste er absolutt å snakke med henne om det. Hadde jeg vært henne hadde det ikke vært planene om å prøve å få den daglige omsorgen jeg hadde reagert mest på. Jeg hadde tatt meg enormt nær av det om typen min bare turte i vei uten engang å ta meg med på råd, eller spørre hva jeg mente/følte om saken.

Det at du bare kjører ditt eget løp på en så viktig sak sender henne klare signaler om hva du mener om forholdet deres.

Jeg hadde tenkt at om du tok meg og oss alvorlig så hadde du involvert meg i noe som kan endre livene våre. Er man i et seriøst forhold så snakker man med hverandre om de viktige tingene. Men det gir du blaffen i... Og det er igrunn litt drittsekkfakter overfor dama di.

Jeg hadde også reagert sterkt på at du snakket om DITT hus og at hun ikke har noe med om ungen bor hos deg - når du faktisk er samboer.

Om hun går så er det nok fordi du tydelig bare kjører ditt eget løp... og fordi det gjrø at hun ikke vil bop sammen med deg. Om du da flytter ansvaret for det over på et barn... ja da sier det igrunn mest om deg som ikke tør å ta ansvaret for ditt eget kjærlighetsliv.