Noen som forstår?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann i ca 4 mnd. Før dette har vi flørtet og vært betatt av hverandre i ca 1 år, men av ulike grunner kunne vi ikke involvere oss før de siste 4 mnd.

Situasjonen er slik : Dette er en mann som skal ha det meste gjort på en skikkelig måte, han overveier alt skikkelig før det blir gjor og han tenker alltid konsevenser av det han gjør. Han er vel det som kan kalles ett brent barn, så her har jeg måtte trå varsomt.

Vi har hatt sex mange ganger, det er magisk,det er vi begge enige i. Når vi er sammen er alt perfekt, vi koser mye og har ingen problemer med å vise hverandre alle sider vi har. Er vi sliten og bare trenger å slappe av, så ligger vi på sofaen og bare sløver feks.trenger ikke varte opp hverandre hele tiden.

Han sier at han er veldig glad i meg,at jeg er den kvinnen som har kommet nermest han noen gang og at han stoler på meg. Han er ikke en mann som ligger rundt,så måtte jobbe litt for å få han til sengs. Sexen er virkelig lidenskapelig, vi kan holde på i mange timer, helt fantastisk.

Jeg er virkelig glad i denne mannen, mennesker rundt oss sier at det er ikke tvil om at det er en spesiell kjemi mellom oss.

Problemet er at med mer eller mindre gjevne mellomrom, så trekker han seg unna meg. Sier at han ikke har troa på at det vil fungere mellom oss og at han ikke tror at dette er den store kjærligheten som han venter på.

Sikkert mange som tror at jeg presser på han i forhold til forpliktelser osv, men det gjør jeg ikke. Han får ta den tiden han trenger for å bli sikker på hva han vil. Det ender alltid med at han kommer tilbake og vi fortsetter litt som før, men har likevel kommet enda litt nermere hverandre.

Dette er en mann jeg virkelig har troa på hvis han bare bestemmer seg for forpliktelser, da tror jeg at jeg har en mann for livet. Han er veldig snill, lojal og omsorgsfull.Han sier at det siste han vil er at jeg skal bli såret av han.

Jeg kjenner at det er litt slitsomt at han hele tiden trekker seg unna og er så usikker på hva han vil.Hvor lenge skal jeg stå i det her før jeg sier takk for meg? Har egentlig ikke lyst å gi han opp, men blir litt usikker på hva som er riktig å gjøre...

Hva hadde du gjort i min situasjon?

Anonymous poster hash: 65a91...dcf

[AnonymBruker]

Hvis en mann hadde sagt at han ikke hadde troen på oss, og at jeg nok ikke var den store kjærligheten han ventet på, hadde jeg sagt takk for meg.

Anonymous poster hash: 1d0f9...33d

[AnonymBruker]

Ville tatt det som et faresignal, eksen min (som det faktisk ble slutt med for ca 4 måneder siden, hehee) var slik. Og han endte opp med å bruke det som en slags passiv agressiv trussel mot meg jevnlig, slik at jeg aldri følte meg helt trygg. Så jeg ville tatt en alvorsprat, og sagt at han ikke kan "leke" med følelsene dine på den måten om og om igjen.

Anonymous poster hash: 8cf5e...969

[AnonymBruker]

Normalt ville jeg nok ha takket for meg etter første gangen han trakk seg unna, er ikke egentlig en dørmatte. Men denne mannen gjør noe spesielt med meg. Han er der for meg på alle måter og er fantastisk utenom akkurat dette problemet.

HI

Anonymous poster hash: 65a91...dcf

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt til han at "Hør her, vi har det fantastisk sammen, men hvis du ikke er klar til å satse vet jeg ikke hvor lenge jeg gidder å vente. Jeg vil være sammen med en mann som vet at han vil ha meg og."

Anonymous poster hash: d8248...daa

[Nettinettet]

Normalt ville jeg nok ha takket for meg etter første gangen han trakk seg unna, er ikke egentlig en dørmatte. Men denne mannen gjør noe spesielt med meg. Han er der for meg på alle måter og er fantastisk utenom akkurat dette problemet.

HI

Anonymous poster hash: 65a91...dcf

Men vil du tilbringe resten av livet med en mann som ikke synes du har alt han leter etter, bare fordi han er der for deg på alle måter og fantastisk i perioder?

[AnonymBruker]

Har en følelse av at han tester om jeg er ei dame som gir han opp ved litt motgang. At han vil ha meg, men risikoen er for høy. Han slipper virkelig ingen skikkelig innpå seg, hverken venner eller familie.

Men er vel på tide å sette litt krav til han. HI

Anonymous poster hash: 65a91...dcf

[Nettinettet]

Har en følelse av at han tester om jeg er ei dame som gir han opp ved litt motgang. At han vil ha meg, men risikoen er for høy. Han slipper virkelig ingen skikkelig innpå seg, hverken venner eller familie.

Men er vel på tide å sette litt krav til han. HI

Anonymous poster hash: 65a91...dcf

Jeg ville ikke satt krav, heller bare trukket meg litt unna en periode. Vært litt opptatt og latt han få kjenne litt på det å ikke være med deg. Etter 4 måneder har han jo blitt kjent med deg, og selv om han er ærlig om at noe mangler, kan det hende at han vil finne ut av at det er noe mer der likevel.

Setter du krav til en slik mann (ut i fra det lille du har skrevet her) vil han trekke seg unna og sette opp gitteret igjen.

Hvor mange ganger har han trekt seg unna og hvordan/hvorfor har det skjedd? Når var første gangen og når var siste gangen? Har det vært noen forskjell mellom hver gang det har skjedd i hvordan han er mot deg?

[AnonymBruker]

Nettinett: Har litt samme følelse i forhold til å sette krav.Da tror jeg det blir litt briste eller bære,mest sansynlig briste.

Den første gangen han trekte seg unna, var helt i starten, når det ble mulig for oss å være sammen mer enn på vennskapelig nivå. Da var han veldig kald mot meg, sa at han ikke så på meg som en mulig livsledsager osv. Det jeg hele tiden har stusset på er at kroppsspråket sier noe annet enn det han sier med ord.

Etterhvert har han trukket seg unna når han føler at jeg har vært for på,har ønsket at han skal fortelle meg med ord hva jeg betyr for han. Da har han sagt at han ikke kan si slikt uten at det føles naturlig å si det. Når han da har fått litt tid for seg selv, har han i enkle ord sagt at han er glad i meg og at jeg ikke er en hvem som helst for han.

Siste gangen han trakk seg unna var at han kom til meg og sa at han følte seg falsk,fordi vi oppførte oss som ett par . Det var da han sa at han ikke trodde dette var det riktige.Jeg begynte å gråte denne gangen, det har jeg ikke gjort forran han før.

Nå er vi der at vi har avtalt å treffes for å snakke om det, men det har endt med at vi bare har holdt rundt hverandre og han har sagt at han ikke orker å snakke om det likevel.

Det som har vært felles for hver gang vi har kommet forbi en " hindring " er at han har fortalt meg en personlig ting/ opplevelse som jeg er sikker på at han ikke snakker med andre om.

Rotete det her, håper du forstod sammenhengen.

Anonymous poster hash: 65a91...dcf

[AnonymBruker]

Denne må jeg bare svare på, etter flere år med en mann som har mange av de samme sidene som din. Min selvfølelse har fått seg en kraftig trøkk etter utryggheten som han gav meg.

Snill, omtenksom, følsom...men trakk seg også tilbake med jevne mellomrom og hadde problemer med å slippe folk innpå seg. Han sa også det ikke føltes rett og ville helst ikke prate om det når han returnerte. Sa mye det samme.

Neste gang vil jeg bli skeptisk hvis jeg merker personen ikke slipper folk innpå seg. Hvordan han er mot sine nærmeste sier mye om han. Hvordan han kommuniserer og i hvilken grad han er i kontakt med følelsene sine også. Det er lett å føle at dere to har noe spesielt sammen fordi han åpner seg bare for deg. Men vær i alle fall obs på at det kan skyldes problemer med følelser. Følg magefølelsen! Ikke sikkert din er som "min", og kanskje møter du han på en måte som passer han bedre enn jeg gjorde med "min". Men min "snille mann

Hvor

Anonymous poster hash: bdad0...b2f

[AnonymBruker]

Fortsetter: men min snille mann endte opp med å svikte meg da jeg trengte han som mest-antakeligvis fordi han var mer redd for at han trodde hanlovte meg noe han ikke var sikker på han kunne stå for, enn at han sviktet.

Anonymous poster hash: bdad0...b2f

[AnonymBruker]

Trist å høre at din mann sviktet deg når du trengte det mest. Det er vondt å kjenne på usikkerheten og følelsen av å ikke strekke helt til.

Jeg tror og håper at min er der for meg når jeg trenger det, det har han forsåvidt bevist ett par ganger allered.

Men som som du sier i forhold til din snille mann, er jo jeg også redd for at han ikke tørr å satse fordi han er redd han en gang i fremtiden ikke kan stå inne for at han valgte meg.

Anonymous poster hash: 65a91...dcf

[AnonymBruker]

Sviket: Det ble nå som det ble. Men det viktigste lærdommen jeg gjorde meg er det andre jeg skrev. Hva som ligger bak det at han trekker seg bort. Hvorfor han gjør det. Er det et mønster han har hatt med andre før? Har han forholdserfaring fra før? Hvis han er en som sliter med å gå inn i nære forhold kan det oppstå lignende tilbaketrekkinger hos han (og da utrygghet hos deg), selv om han ytre sett har forpliktet seg til et forhold. Det spørs bare hva som er den egentlige grunnen (brent barn eller problemer med nære relasjoner i bunn).

Anonymous poster hash: bdad0...b2f

[Nettinettet]

Nettinett: Har litt samme følelse i forhold til å sette krav.Da tror jeg det blir litt briste eller bære,mest sansynlig briste.

Den første gangen han trekte seg unna, var helt i starten, når det ble mulig for oss å være sammen mer enn på vennskapelig nivå. Da var han veldig kald mot meg, sa at han ikke så på meg som en mulig livsledsager osv. Det jeg hele tiden har stusset på er at kroppsspråket sier noe annet enn det han sier med ord.

Etterhvert har han trukket seg unna når han føler at jeg har vært for på,har ønsket at han skal fortelle meg med ord hva jeg betyr for han. Da har han sagt at han ikke kan si slikt uten at det føles naturlig å si det. Når han da har fått litt tid for seg selv, har han i enkle ord sagt at han er glad i meg og at jeg ikke er en hvem som helst for han.

Siste gangen han trakk seg unna var at han kom til meg og sa at han følte seg falsk,fordi vi oppførte oss som ett par . Det var da han sa at han ikke trodde dette var det riktige.Jeg begynte å gråte denne gangen, det har jeg ikke gjort forran han før.

Nå er vi der at vi har avtalt å treffes for å snakke om det, men det har endt med at vi bare har holdt rundt hverandre og han har sagt at han ikke orker å snakke om det likevel.

Det som har vært felles for hver gang vi har kommet forbi en " hindring " er at han har fortalt meg en personlig ting/ opplevelse som jeg er sikker på at han ikke snakker med andre om.

Rotete det her, håper du forstod sammenhengen.

Anonymous poster hash: 65a91...dcf

Takk for detaljer.

Jeg tror ikke du vil like det jeg sier her, men ut i fra det du sier her, så er min mening at du er ikke den rette for han, og han er ikke den rette for deg. Du lever i en illusjon hvor du vektlegger ting han gjør og prøver å ta det som tegn på at han egentlig vil være med deg selv om han har vært klar på at du ikke er ei han ser på som en mulig livsledsager.

Han kommer tilbake til deg fordi dere har det fint sammen, dere har god sex sammen og du er tilgjengelig. Han er kanskje en fyr som egentlig trives i forhold, men som ikke enda har funnet ei han vil være med og da er det beleilig for han å ha deg.. Selvfølelig er han glad i deg og setter pris på deg, og at han deler private ting med deg er ikke noe bevis på at du er den rette for han. Det er bare noe vi kvinner ofte tror. Du er et menneske som får han til å åpne seg og være seg selv og det er bra, men det er ikke nok.

Gå videre, det er mitt råd.. Dette blir bare vanskeligere og vanskeligere for deg og du vil bare bruke mer og mer tid på unnskyldger og leting etter tegn på at han EGENTLIG føler mer enn han sier..

Når en mann sier "Du er ikke ei jeg ser på som en livsledsaker" så mener han det. Sorry!

[AnonymBruker]

Takk for ærlig svar,selv om det er vondt, så vet jeg vel innerst inne at du har rett :-)

Anonymous poster hash: 65a91...dcf