De hører ikke når jeg snakker

[AnonymBruker]

Etter vesle kom til, er det umulig å få kontakt med mine foreldre når vi møtes. Vesle er snart ett år nå! Det er dulledull, kosekos, snakker til vesle, og jeg prøver å si noe men det blir bare borte.

Er nesten så jeg har gitt opp å snakke når vi møtes, men er jo litt rart det og

Anonymous poster hash: f6b88...e39

[Dhalia]

Sånn var min svigermor også mot sitt første barnebarn. Syntes det er søtt jeg! Ble bedre da barnet ble litt eldre

[AnonymBruker]

Sånn var min svigermor også mot sitt første barnebarn. Syntes det er søtt jeg! Ble bedre da barnet ble litt eldre

Så jeg skal bare la være å snakke med de på tja..et par år? Hadde jo vært greit å prate med meg og tenker jeg, og ikke bare med barnebarnet

Anonymous poster hash: f6b88...e39

[Missy1]

Det blir nok bedre skjønner at det er frustrerende når det er sånn, men tro meg, det er mye verre når det er den andre veien.

Mine foreldre tar ikke kontakt med barnet i det heletatt, de oppfører seg som om han ikke er her. Jeg må nesten skrike ut at de må vente med å prate til meg når jeg er opptatt med barnet.

Svigermor er mer som du beskriver dine foreldre og ettersom jeg er vant til mine foreldre som ikke bryr seg om barnet så syns jeg det er mer kos enn frustrerende. Vi får jo pratet sammen om kvelden når barnet sover.

[Missy1]

Så jeg skal bare la være å snakke med de på tja..et par år? Hadde jo vært greit å prate med meg og tenker jeg, og ikke bare med barnebarnet Anonymous poster hash: f6b88...e39

Har du prøvd å snakke med de om hvordan du føler det? Kan jo godt hende at de ikke tenker over det.

[Dhalia]

Ja, som Missy1 sier så kan man prate når barnet sover. Foreksempel inviter de på middag kl 18. Spis den sammen med barnet, barnet legger seg så er det voksentid.

Edit: autokorrektur feil

Endret 16. mars 2015 av Dhalia

[AnonymBruker]

De er ikke interessert i å være her når barnet de sover. De sender alltid mld først og spør om vesle er våken!

Anonymous poster hash: f6b88...e39

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med de om hvordan du føler det? Kan jo godt hende at de ikke tenker over det.

Jeg sier ofte "hører du meg nå? Det er litt vanskelig å vite om du hører hva jeg sier når du ikke responderer"

Anonymous poster hash: f6b88...e39

[Missy1]

Jeg sier ofte "hører du meg nå? Det er litt vanskelig å vite om du hører hva jeg sier når du ikke responderer" Anonymous poster hash: f6b88...e39

Prøv å snakke om det når barnet ikke er tilstede. Skjønner at det er vanskelig altså, men det vil uansett ikke bli bedre uten å ha forsøkt.

En ting er at det plager deg, men de burde også bli bevisst på at det ikke er bra for barnet om de hele tiden skal "dulle" med henne. det er slitsomt å ha noen som følger etter seg og maser hele tiden, det er slitsomt for både barn og voksne. For oss er det det store problemet med svigermors dulling. Gutten blir kjempe sliten av alt maset og og prøver så godt han kan å trekke seg unna for å få være litt alene, men hun følger etter hele tiden. Vi er ikke så ofte med svigers, ettersom de bor langt unna, men har forsøkt å ta det opp flere ganger og håper det blir bedre etterhvert.

Er det dine foreldres eneste barnebarn?

[AnonymBruker]

Eneste barnebarn ja...

Anonymous poster hash: f6b88...e39