Bekymringsmelding. Er helt fortvilet :(

[AnonymBruker]

Huff... Jeg er helt fortvilet her jeg sitter. For et par måneder siden var det en nabo som sendte inn en bekymringsmelding til barnevernet.
Det gikk på at det var mye bråk hos oss, og at naboen var redd for forholdene barna lever under. Det var en periode hvor vi kranglet mye, og det ene tok det andre. Det er da særlig mannen min som har blitt utpeket som den store stygge ulven.

Han kan høres litt kvass ut enkelte ganger, og det hadde de bemerket i barnehagen også. For eksempel kan han høres sur ut hvis han blir stresset, uten at han faktisk er det. Han har også veldig mørk stemme som for noen kan høres ut som kjefting hvis han stresser.

Jeg sier ikke at han er helt uskyldig og alltid rolig. Det er han ikke. Han blir mer irritabel enn andre når ting koker og det hoper seg opp. Men jeg har aldri sett på det som at barna ikke har det bra, for han er virkelig glad i dem og behandler dem bra.

Men ut fra slike små bemerkninger og at en person i barnehagen som kunne vært hentet rett ut fra barne TV for 2-4 åringer basert på hvor uskyldig og "perfekt" hun er mener at hun føler at han er ubehagelig.

I konklusjonen står det blant annet at de oppfatter det som at mannen min utsetter barna for psykisk vold og at det er skadelig for barn å leve under slike forhold, og at de er svært bekymret for barna. Så de har anbefalt tiltak.

Jeg kjenner ikke igjen dette i det hele tatt, og det er på ingen måte i tråd med hvordan jeg oppfatter ham sammen med barna, selv om jeg vet at han kan bli irritabel.

Hva om de vil overta omsorgen for dem? Finnes det noen vei utenom når de sier slikt som det her? Og går det i det hele tatt an å få dem tilbake igjen om så skulle skje?
Jeg bare griner og griner her og er så redd for gullene mine

Er det noe vi kan gjøre selv for å endre på noe her? Jeg er kvalm

Anonymous poster hash: f5d91...31f

[AnonymBruker]

"Konklusjonen": vil det si at barnevernet har undersøkt det nærmere og fattet vedtak i etterkant av besøk/samtaler osv?

Da har de vel ment at det er hold i anklagene, da. Hvis de anbefaler tiltak, tror jeg det lønner seg å samarbeide og prøve å holde hodet kaldt. Selv om det er vanskelig.

Anonymous poster hash: 96a1e...083

[geene]

Hvilke tiltak har de anbefalt?

Barnevernet er for å verne om barna. De plikter å sjekke ut bekymringsmeldinger, og noen ganger sjekker de og de trenger ikke gjøre noe, mens andre ganger sjekker de og ser feil.

Samarbeid med barnevernet og la dem hjelpe dere hvis dere har problemer med at mannen din er sint/høres sint ut. Det betyr ikke at de tar barna fra dere.

Det skal mye til før barna blir tatt fra foreldrene.

[AnonymBruker]

"Konklusjonen": vil det si at barnevernet har undersøkt det nærmere og fattet vedtak i etterkant av besøk/samtaler osv?

Da har de vel ment at det er hold i anklagene, da. Hvis de anbefaler tiltak, tror jeg det lønner seg å samarbeide og prøve å holde hodet kaldt. Selv om det er vanskelig.

Anonymous poster hash: 96a1e...083

Ja de har gjort undersøkelser. Og vi har jo sagt ja.

Men det høres jo ut som at de har en far som er et monster og det stemmer jo ikke i det hele tatt!

Anonymous poster hash: f5d91...31f

[AnonymBruker]

Hvordan snakker han til barna da? Hva sier han til dem?

Anonymous poster hash: 75fc9...a41

[AnonymBruker]

Hvordan snakker han til barna da? Hva sier han til dem?

Anonymous poster hash: 75fc9...a41

Altså... Når han er stresset og slik så har han mindre tålmodighet enn ellers. Han kan f.ex. si at herregud kan det være så vanskelig, eller bare gi korte beskjeder som kom hit. NÅ!

Og ja, man hører at han blir irritert, men jeg har aldri vurdert det som at han er slem med dem på noen måte.

Tiltaket var veiledning i hvordan vi skal forholde oss til barna. Men jeg aner ikke hva det innebærer.

Anonymous poster hash: f5d91...31f

[AnonymBruker]

Kanskje han bør lære hvordan man snakker til unger og roe ned sin irriterte væremåte?

Anonymous poster hash: 8ddbd...3f7

[Biloba]

Ja de har gjort undersøkelser. Og vi har jo sagt ja.

Men det høres jo ut som at de har en far som er et monster og det stemmer jo ikke i det hele tatt!

Anonymous poster hash: f5d91...31f

Barn er jo sartere enn voksne, så hvis barnevernet etter undersøkelser mener han er for skarp og brå, i samsvar med melders oppfatning, så er det det dere bør fokusere på å endre. Han kan skape et negativt oppvekstmiljø selv om han ikke er slem med vilje, eller er sint hele tiden. Følg barnevernets tiltak, og evaluering selv hva dere kan gjøre også. Du mister ikke barna hvis du er en god omsorgsperson, men barnevernet kan konkludere med at barna ikke kan bo med far. Som vil si at du i verste fall må vurdere samlivsbrudd. Men først må mannen sette alt inn på å skjerpe seg, og innse at det ikke er ok å kjefte hensynsløst i vei på unger i barnehagealder.

[AnonymBruker]

Er det helt umulig å få han til å endre litt på væremåten sin?

Anonymous poster hash: 0b3b6...fa4

[AnonymBruker]

Hvis andre oppfatter ham som kvass og ubehagelig i stemmen, gjør garantert barna det også. Og antagelig er han kvassere hjemme enn ute blant folk.

Jeg har vokst opp med en far som ikke kunne gi en beskjed uten å høres sint ut. Det var også en del krangling mellom han og moren min. Det ble aldri bedre, heller verre. Da vi ble større og svarte med samme tone (ubevisst) eskalerte det bare.

I dag har vi ikke kontakt, og jeg er i høyeste grad preget av oppveksten. Jeg skjønner hvorfor du forsøker å glatte over for ham fordi det er ubehagelig å ta inn over seg alvorlighetsgraden, men det høres ærlig talt ut som du bagatelliserer noe som opp til flere har reagert på. Inkludert barnevernet, som har gjort undersøkelser.

Anonymous poster hash: 508c7...e6c

[AnonymBruker]

Er det helt umulig å få han til å endre litt på væremåten sin?

Anonymous poster hash: 0b3b6...fa4

Jeg har ikke tenkt over akkurat det. Det er liksom bare slik han er av og til. Men jeg håper jo at han får til det. Jeg aner ikke hva som skjer fremover og hva de mener med hjelp.

Anonymous poster hash: f5d91...31f

[AnonymBruker]

Altså... Når han er stresset og slik så har han mindre tålmodighet enn ellers. Han kan f.ex. si at herregud kan det være så vanskelig, eller bare gi korte beskjeder som kom hit. NÅ!

Og ja, man hører at han blir irritert, men jeg har aldri vurdert det som at han er slem med dem på noen måte.

Tiltaket var veiledning i hvordan vi skal forholde oss til barna. Men jeg aner ikke hva det innebærer.

Anonymous poster hash: f5d91...31f

Slike kommentarer er faktisk svært ødeleggende. Min far var altså sånn, og det har tatt mange år med bearbeiding i voksen alder å få bygget opp et snev av selvbilde. Å stadig få inntrykket av at du erddirekte dum av en av dine nærmeste omsorgspersoner gjør noe med en person. For implisitt er det det han sier med slike kommentarer.

Anonymous poster hash: 508c7...e6c

[Aircondition]

Du, dette går fint. Bare samarbeid med barnevernet så løser dette problemet seg på best mulig måte for alle parter

[daemonia]

Slike kommentarer er faktisk svært ødeleggende. Min far var altså sånn, og det har tatt mange år med bearbeiding i voksen alder å få bygget opp et snev av selvbilde. Å stadig få inntrykket av at du erddirekte dum av en av dine nærmeste omsorgspersoner gjør noe med en person. For implisitt er det det han sier med slike kommentarer.

Anonymous poster hash: 508c7...e6c

Jeg må si meg enig med deg her.

Min far har også vært noe oppfarende og kommet med slike kommentarer. I tillegg når jeg gjorde noe bra eller noe slikt så var det kommentarer som "Åh, næh, har du sett!". Og det føltes så flaut at det gav faktisk en negativ følelse hos meg. Fikk litt følelsen av at han egentlig sa "åh, nommen så nusselig da! Fikk du til du da?". Ikke akkurat i tenårene, men i tidlig barneskolealder f.eks.

Og jeg tar meg selv i å ikke være flink nok alltid til å huske på å rose barna når de gjør positive ting, og ja, som far som datter. Jeg kan bli sur og mildt sagt forbanna. Men jeg tar meg i det kjapt, men jeg vet at det ikke er godt nok.

Jeg har lenge vurdert å få hjelpt til å bearbeide ting. Og det bør kanskje TS' mann gjøre også.

[AnonymBruker]

Hvis andre oppfatter ham som kvass og ubehagelig i stemmen, gjør garantert barna det også. Og antagelig er han kvassere hjemme enn ute blant folk.

Jeg har vokst opp med en far som ikke kunne gi en beskjed uten å høres sint ut. Det var også en del krangling mellom han og moren min. Det ble aldri bedre, heller verre. Da vi ble større og svarte med samme tone (ubevisst) eskalerte det bare.

I dag har vi ikke kontakt, og jeg er i høyeste grad preget av oppveksten. Jeg skjønner hvorfor du forsøker å glatte over for ham fordi det er ubehagelig å ta inn over seg alvorlighetsgraden, men det høres ærlig talt ut som du bagatelliserer noe som opp til flere har reagert på. Inkludert barnevernet, som har gjort undersøkelser.

Anonymous poster hash: 508c7...e6c

Slik hadde jeg det også i oppveksten, noe lignende ihvertfall. Hadde en mor som som overså hvordan far behandlet oss, og føyet seg i alt. Har ikke kontakt med foreldrene mine i dag.

Altså... Når han er stresset og slik så har han mindre tålmodighet enn ellers. Han kan f.ex. si at herregud kan det være så vanskelig, eller bare gi korte beskjeder som kom hit. NÅ!

Og ja, man hører at han blir irritert, men jeg har aldri vurdert det som at han er slem med dem på noen måte.

Tiltaket var veiledning i hvordan vi skal forholde oss til barna. Men jeg aner ikke hva det innebærer.

Anonymous poster hash: f5d91...31f

Når han sier det sånn "herregud kan det være så vanskelig", kan barna få en følelse av å virke dumme og å være mislykket. Denne følelsen kan øke og skape store problemer i voksen alder.

Hjernen utvikles i barnealder og forbereder seg på voksenlivet. Alle gjentakende inntrykk absorberes i barnehjernen og er med på å forberede dem på livet. Hvordan dere er med barna nå, får konsekvenser for dem resten av livet. Hvis dere snakker til barna som om de er håpløse og aldri forstår noen ting, lager dere ikke noe godt grunnlag for dem

Det kreves tålmodighet å være foreldre, barna tenker ikke som voksne, det er mye de ikke vet fra før.

"Tiltaket var veiledning i hvordan vi skal forholde oss til barna. Men jeg aner ikke hva det innebærer. "

Dette er positivt. Tenk at det er til barnas beste. Det er en investering i barnas liv.

"

Anonymous poster hash: 75fc9...a41

[AnonymBruker]

Rettelse: Føyet ham i alt.

Anonymous poster hash: 75fc9...a41

[Carrot]

Kan det være at du er så vant til hans væremåte at du ikke ser at den ikke er "ok" ?

Jeg ser det på en bekjent av meg, han er helt "utålelig" i mine og andres øyne men hun ser det ikke selv. Både fordi hun elsker han så klart men også fordi hun "kjønner hva han egentlig mente" eller "han hørtes bare litt sinna ut" og gjerne etterfulgt av "han er egentlig bare snill og vil det beste for alle" - mens poenget slik det ser ut utenfra er at han vil ha det på sin måte - spesielt når ting går han imot, og får han ikke det blir han litt kvassere, sintere, spydigere osv. Ergo lærer de (hun og barna) å gå litt på tå, passe seg - eller som hun sier, tilpasse seg. Man skal ikke vokse opp og tilpasse seg de voksne, de voksne skal passe på at barna har det bra - alltid, også når de selv er sliten, stresset, irritert osv. Det er ekstremt viktig at foreldrene er de man alltid vet vil ens beste - alltid!

[AnonymBruker]

Å være krass, tydelig irritert og høylytt til barn kan faktisk klassifiseres som psykisk vold, avhengig av hvor gamle barna er. Det kan også gi varige mén.

I stedet for å gråte, som er utrolig lite produktivt, kan du heller ta en prat med mannen din og få ham til å skjerpe seg.

Anonymous poster hash: 5b44f...5f2

[Kontormus]

Jeg kjenner at dette irriterer meg litt siden det neppe er første gangen noen har reagert på hans opptreden (uansett hva han egentlig mener, for det er hvordan vi fremstår som teller).

Jeg kjenner jeg irriterer meg litt over deg også som glatter over dette istedenfor å se at det kanskje ikke er så hyggelig for barna at faren deres er slik når han henvender seg til dem. De legger merke til hva som er vanlig og ikke.

Og jeg vil absolutt anbefale at du stiller deg bak BV og ikke din mann. Dette må du bidra til at tar slutt.

[AnonymBruker]

TS bør mannen sin ta seg meget kraftig sammen. For å si det pent. Dessuten finner jeg det rart at TS forsøker å "smoothe" over her.

Anonymous poster hash: 6c3df...81d