Redd jeg får et kjedelig liv i det forholdet jeg lever i...

[Snøhvit]

Vi er nå i en fase hvor vi skal avgjøre om vi skal finne et nytt sted å leie eller om vi skal kjøpe nytt bosted.

Jeg har i lang tid vært i tvil om dette forholdet er liv laga, og det kommer enda mer nå som vi evnt. skal ta opp et lån - og kjøpe noe...

Det er mye som gjør at jeg er i tvil om dette er ment to be... Men hovedsaken er at jeg er redd jeg kommer til å få et kjedelig liv - og jeg nå tar skrittet og kjøper hus sammen med sambo....

Han er en utrolig herlig mann, kjærlig, morsom, men dette ser jeg minimalt til i hverdagen.... Han er utrolig treg med å finne på ting, han er ikke impulsiv, ikke spesielt romantisk, ikke reiseglad osv osv... Alle disse tingene som jeg setter høyt... Vil jo at man skal gjøre ting sammen som man kan minnes i ettertid.... og ha et morsomt liv sammen...

Ikke bare grå hverdager...

Huff - er det noen andre som har vært i samme dilemma så hører jeg gjerne fra dere... Eller om noen andre har et lite spark til meg - så jeg kan ta et valg....

[Arkana]

Du bør jo i det minste gjøre et forsøk på å få ham interessert i det samme som deg da. Det er mye man ikke visste man likte før man hadde prøvd. Fortell ham om interessene dine, tilby deg å planlegge en helg for dere to hvor du skal introdusere ham for det du liker aller best (ikke slit ham helt ut da).

[dreamy]

Hvis du er i tvil så burde dere kanskje leie en stund til? Det kommer jo litt ann på hvor lenge dere har vært sammen og hvor gamle dere er. Er dere veldig unge så kan det sikkert være lurt å vente litt med å kjøpe leilighet sammen.

Det er ikke enkelt å "endre" voksne mennesker Det er nok en del ting man må lære seg til å godta og leve med.

[nat26]

Hadde jeg vært i tvil så hadde jeg ihvertfall ikke kjøpt hus/leilighet sammen med ham.Dere får leie en stund til.Prøv og forklare han hvorfor du heller vil leie,fortell han hva interessene dine er,kan jo hende han liker det og etter at han har prøvd.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Jeg vet hva alternativet fort kan medføre seg - altså alternativet med en "spennende" mann. Det trenger slettes ikke være positivt. Liv opp din egen hverdag... og vær glad du har funnet en stødig og grei kar.

[Snøhvit]

For å gjøre ting litt klarere:

VI er et par i 30-årene, har vært sammen i 3 år - samboere i 2.

Jeg har i 1,5 år nesten"flydd på veggen" av kjedsomhet - fordi vi aldri finner på noe som "kjærester". Han er hjemmekjær deluxe, mens jeg har lyst å oppleve litt annet enn livet innenfor husets fire vegger...

Vi har vært på 1 utenlandsreise (m 3 barn), 1 svipptur m Color Line, 1 hyttetur i påsken, 1 weekend på hotell i forbindelse med en bursdagsfeiring.. Utover dette så har vi kanskje tatt en liten søndagsutflukt (borte hjemmefra maks 1,5t)... Kino har vi vært på 2 ganger...

Vi er i den "heldige situasjonen" at vi er barnefri 2.hver eller 3.hver helg - og da mener jeg at vi burde bruke denne tiden på OSS - gjøre noe positivt som binder oss mer sammen..

Ja jeg har tatt opp dette med han x antall ganger - men han tar det liksom ikke til seg.. Jeg har foreslått mye i løpet av disse årene, men forslagene er aldri tatt til etterretning... Han sier har er ferdig med å flakse på byen, restaurantene er i gode nok til å spise middag på osv osv....

Rart jeg blir litt oppgitt???

Oppi alt dette så vet jeg at han er en kjempefin gutt - som virkelig bryr seg om meg og mitt barn... Men det føles ikke som det er holdbart som å vare livet ut liksom... Det mangler noe essensielt... Eller???

ER det bare jeg som tenker helt feil???

[Gjest Anonymous]

Hmm..hva er det egentlig du vil ha da? Er vel ikke bare rosenrødt å ha en ekremt spennende mann heller vil jeg tro, spesiellt ikke med tre barn innvolvert. Nei du, sett deg ned og tenk over hva du vil, snakk med samboer'n din om det du føler...og for all del: Bland ikke inn en mer "spennende" type før du evnt. har avslutta det forholdet du er i nå!

[Solskinnsbolla]

ja,det er ikke spes interessant å være sammen med en som ikke tar initiativ eller har felles intr... vet ikke hva som er løsningen- har det slik selv...blir lei av det...forelskelsen daler fort og blir vanskelig å finne igjen når alt er A4...jeg blir betenkt på om det er meant to be som det så fint heter.

tror det er viktig som noen sa

1- det er vanskelig å endre voksne mennesker

2- man må finne på noe selv som gir mening...

mannfolk er jo faktisk litt treige, da... det må jeg innrømme...og de synes sikkert at vi er litt masete.

[Gjest Anonymous]

men hør nå her da...faktisk er det jo sånn at hovedinnleggeren her falt for denne typen en gang. Han kan da ikke ha endra seg sååå voldsomt fra da av og den gang hadde han jo kvaliteter som var spennende nok tydeligvis. Jeg tror det eneste som nytter er å snakke om dette på en skikkelig måte, bli enige om en gyllen middelvei. Det er jo sånn forhold fungerer, man kan aldri få alt sånn som man ønsker/ vil bestandig

[Gjest Anonymous]

du HAR vel egentlig det essensielle i forholdet - nemlig en fin mann som bryr seg og er glad i deg og familien. Men jeg skjønner også godt at du savner noe, særlig fordi ting man opplever eller gjør sammen hjelper forholdet til å fungere - og kanskje også er et tegn på at man kommuniserer/vil kommunisere.

Ikke nødvendigvis lange utenlandsreiser, men det å faktisk GIDDE å gjøre noe sammen i stedet for å sitte foran tv-en eller pc-en de gangene man kunne hatt kvalitetstid sammen - "likegladhet" i forhold til dette oppfattes av meg som mangel på interesse... Selv om jeg er helt sikker på at det "bare er sånn" - at hans (evt hennes) personlighet er fullt ut lykkelig i forholdet og sofaen:) Men altså: for den andre oppleves tiltaksløsheten kanskje som et slags svik?

[Gjest Anonymous]

Jeg tror ikke gresset alltid er grønnere på andre siden, men mener også at man ikke skal tvile på partneren sin. Har selv vært i et forhold hvor jeg tvilte, vi var så forskjellige og ønsket forskjellige ting. Det endte i brudd. jeg vil være lykkelig og sikker på den jeg skal leve livet med. Tvile kan ma gjøre, det er viktig å vurdere forholdet sitt, men når tvilen begynner å vokse er det på tide å pakke sakene sine og gå.