AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #1 Skrevet 15. mars 2015 I dag, eller i kveld kl 18:15, er det eksakt 2 år siden jeg ble dumpet av mannen i mitt liv. Han var utro og ble sammen med en annen. Nå har de fått barn og jeg kommer fortsatt ikke over det Blir sånn tvangstanke nesten, jeg ser for meg hva de gjør i sengen og har ofte mareritt om at de binder meg fast så jeg blir tvunget til å se på de ha sex og at hun spytter spermen hans i trynet mitt.. Flere som ikke kommer over exen? Jeg er på psykolog nr 2 men kommer ingen vei. Kjærlighetssorg er noe dritt. Anonymous poster hash: a8da2...363
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #2 Skrevet 15. mars 2015 Hvordan vet du dette? Bor dere i samme by? Anonymous poster hash: f23a5...e4b
Gjest made4u Skrevet 15. mars 2015 #3 Skrevet 15. mars 2015 Eneste grunnen til at du lider er fordi du selv ønsker det slik, tidvis er mennesker destruktive i så måte og du virker som om du dyrker elendigheten til fulle...
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #4 Skrevet 15. mars 2015 Jeg har mareritt om eksen min for ti år siden der han er utro med de merkeligste skapningene. Men jeg trenger ikke å gå til psykolog for det. Eksen i drømmene dine kan representere noe annet, være et symbol på noe. En dag må du bestemme deg for å gå videre i livet, det er du selv som kaster bort livet med å kverne på fortiden. Anonymous poster hash: 22579...51c 1
Berit Skrevet 15. mars 2015 #5 Skrevet 15. mars 2015 Tror Made4u er inne på noe, og det samme AB over. Tror du virkelig at det ikke er mange, om ikke de aller fleste, som har opplevd grusomheter i kjærlighetssorg, og at vi må bare ta oss sammen og gjøre så godt vi kan for å gå videre. Vise oss selv at vi er sterke. Kanskje du sliter med andre ting, men at du overfører dette til å gjelde alt. Se opp og frem ! 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #6 Skrevet 15. mars 2015 Selv for oss i privilegerte Norge går folk sjelden gjennom livet uten å få en smell eller fem. Sånn er det og sånn vil det være inntil menneskets naturlige instinkter blir endret gjennom genterapi. Du sitter fast i fortiden og klarer ikke gi slipp. Det blir ikke helt det samme, men jeg mistet en nær slektning i ung alder. Det var et hardt slag da, men det har lært meg at man har ingen garantier her i livet. Man får nyte de gode stundene når man har dem, og ikke minst nyte den gode helsen så lenge man har den. Du og din eksmann hadde tydeligvis mange fine stunder sammen siden du fortsatt savner ham. Du må på et eller annet vis klare å innse at det er fortid, men at livet går videre. Du kan fremdeles oppnå fine stunder på mange forskjellige måter, men så lenge du holder på som nå hindrer du deg selv i å gå videre. Jeg er ikke psykolog, men jeg tror en mulig utvei kan være at du tvinger deg selv til å gjøre noe artig. Gå på en konsert sammen med venner, begynn på swingkurs, gå fjelltur med en venninne i sommer og møt nye folk på turisthyttene etc. Ved at du får artige opplevelser på egenhånd vil kanskje også underbevisstheten din klare å gi slip på eks-en. Anonymous poster hash: 1648f...5a7
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #7 Skrevet 15. mars 2015 Kanskje du burde slutte å skylde på at eksen din har "ødelagt livet ditt" ? Kanskje du burde ta tak i ditt eget liv, være din egen sjef, å komme deg videre, i stedet for å grave deg ned og tenke seksuelle fantasier hvor eksen din ydmyker deg? Du gjør intet annet enn å ligge opp til å gjøre ditt eget liv surt for deg selv da. Når du ikke stopper deg selv i å tenke på slike ting og når du ikke velger å gå videre med livet ditt. Anonymous poster hash: 28a60...d5e 4
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #8 Skrevet 15. mars 2015 Hvordan vet du dette? Bor dere i samme by? Anonymous poster hash: f23a5...e4b Nei han bor 4 timer unna. Men jeg var dum og gikk inn på facebookprofilen hans. Og der smiler en lykkelig familie mot meg. Jeg vil spy. Og jeg hater hun dama som tok han fra meg Det var jo VI som skulle få barn! Er så lei meg. Blir bare mer deppa av å være blant folk og se alle lykkelige par og barnefamilier. For nå har jeg jo mistet min sjanse. Skulle ønske jeg visste hvordan jeg kom meg videre. Virkelig! Anonymous poster hash: a8da2...363
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #9 Skrevet 15. mars 2015 gammel er ts nå da? Anonymous poster hash: d478c...fb2
Cordelia Skrevet 15. mars 2015 #10 Skrevet 15. mars 2015 Kjærlighetssorg kan ta laang tid, men det hjelper ikke å dynge seg ned i sorgen. Det første du bør gjøre er å slutte å omtale han som "mannen i ditt liv". Han var aldri det. Og ved å holde fast på den ideen, så gjør du ting hundre ganger verre og bremser din egen prosess med å komme videre. 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #11 Skrevet 15. mars 2015 gammel er ts nå da? Anonymous poster hash: d478c...fb2 Jeg er 33. Nå skal det sies at exen var 9 år yngre, så det hadde nok ikke funket i lengden da vi var på ganske ulike stadier i livet. Men jeg har aldri hatt et forhold der jeg har følt meg så elsket og hatt det så gøy med noen! Det er kanskje mer følelsen av det jeg savner mer enn selve exen.. Har hvertfall kommet over gråtefasen, den varte i 1 år så jeg var helt utslitt. Og når jeg ser bilder av exen blir jeg nå kvalm. Da er jeg vel LITT på vei til å komme over han kanskje? Jeg har datet andre menn etter exen, men alle føles bare feil. Til jeg møtte en fyr for noen måneder siden, men igjen ble jeg dumpa. Er så misunnelig på de som har evnen til å bare gå videre, jeg vet jeg tenker for mye! Og bebreider meg selv og tenker stygt om meg selv.. hadde jeg vært penere hadde jeg ikke blitt dumpa f.eks. Anonymous poster hash: a8da2...363
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #12 Skrevet 15. mars 2015 Du er fult klar over at denne sorgen over han er totalt urasjonell. Du vet veldig godt innerst inne at det er du selv som gir denne sorgen næring. Nå må du bare selv ville ut av dette og leve livet igjen. Du må selv ønske å bi frisk fra dette her og slutte å sulle deg ned i dette. Anonymous poster hash: 6b127...089 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #13 Skrevet 15. mars 2015 Du er fult klar over at denne sorgen over han er totalt urasjonell. Du vet veldig godt innerst inne at det er du selv som gir denne sorgen næring. Nå må du bare selv ville ut av dette og leve livet igjen. Du må selv ønske å bi frisk fra dette her og slutte å sulle deg ned i dette. Anonymous poster hash: 6b127...089 Jo, det lager veldig mening det du skriver, men HVORDAN? Jeg klarer ikke gjøre dette i praksis. Har reist jorden rundt etter bruddet, fått masse nye venner, ny jobb, ny hobby, tatt lappen, alt du kan tenke deg. Anonymous poster hash: a8da2...363
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #14 Skrevet 15. mars 2015 Dersom du snoker på sosialt media har du deg selv å takke. Null kontakt og null snoking er steg EN for å komme seg videre. Hvis ikke blir man sittende der i evigheter. Anonymous poster hash: f23a5...e4b
Gjest made4u Skrevet 15. mars 2015 #15 Skrevet 15. mars 2015 Nei han bor 4 timer unna. Men jeg var dum og gikk inn på facebookprofilen hans. Og der smiler en lykkelig familie mot meg. Jeg vil spy. Og jeg hater hun dama som tok han fra meg Det var jo VI som skulle få barn! Er så lei meg. Blir bare mer deppa av å være blant folk og se alle lykkelige par og barnefamilier. For nå har jeg jo mistet min sjanse. Skulle ønske jeg visste hvordan jeg kom meg videre. Virkelig! Anonymous poster hash: a8da2...363 Jeg fatter ikke at du vil ha en som ikke vil ha deg og er lykkelig med ei annen, dessuten har ikke hun tatt han fra deg da det heller er han som ikke vil ha deg men heller vil ha henne, innse at han ikke har de følelsene du ønsker at han skulle ha for deg og glem han en gang for alle.
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #16 Skrevet 15. mars 2015 Jo, det lager veldig mening det du skriver, men HVORDAN? Jeg klarer ikke gjøre dette i praksis. Har reist jorden rundt etter bruddet, fått masse nye venner, ny jobb, ny hobby, tatt lappen, alt du kan tenke deg. Anonymous poster hash: a8da2...363 Det er kjempebra Du har jo møtt mange andre mennesker og du ser jo hvor mange flotte mennesker det er der ute. Han eksen din er ikke unik. Han er bare en normal mann. Ingen ting mer spesielt med han enn de andre du møter. Eller er det frykten for å være alene som er den egentlige årsaken her? For om så er, så må du bare lære deg å like deg selv og tørre å stole på deg selv. Det er ikke farlig å leve alene. Tvert i mot er det mye enklere. Så får du heller ta i mot de nye relasjonene som kommer inn i ditt liv når de kommer. For du vil garantert møte menn du faller for videre i ditt liv. Også møte menn som faller for deg. Du er fortsatt ung og det er ingen stress med noe. Du har god tid. Anonymous poster hash: 6b127...089
Cordelia Skrevet 15. mars 2015 #17 Skrevet 15. mars 2015 (endret) Kanskje du rett og slett må være litt mer tålmodig. Du fikk et lite sjokk nå med ungen, da blusser det jo opp igjen i tillegg. Men tenk sånn da; hvis du har opplevd et sånn forhold en gang, så kan det jo fint skje igjen(edit;uten utroskap), Du har jo fått bakgrunnen for å kjenne det igjen. Hva med å la det gi deg håp? Jeg har brukt lengre tid på å komme fullstendig over mennesker jeg ikke en gang var sammen med, men det går over. Endret 15. mars 2015 av Cordelia
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #18 Skrevet 15. mars 2015 Nei han bor 4 timer unna. Men jeg var dum og gikk inn på facebookprofilen hans. Og der smiler en lykkelig familie mot meg. Jeg vil spy. Og jeg hater hun dama som tok han fra meg Det var jo VI som skulle få barn! Er så lei meg. Blir bare mer deppa av å være blant folk og se alle lykkelige par og barnefamilier. For nå har jeg jo mistet min sjanse. Skulle ønske jeg visste hvordan jeg kom meg videre. Virkelig! Anonymous poster hash: a8da2...363 Vel.Husk på en ting: Det er ikke sikkert lykken smiler for dem i evig tid Utro menn vil som regel være utro igjen,så det er jo ikke akkurat noe kvalitetsmann hun har skaffet seg her. Uansett synes jeg du skal date andre,og prøve å komme deg videre.Bare prøv.Det er knallhardt,men du må prøve.For du fortjener bedre enn at en utro mann ødelegger livet ditt.Og plutselig - før du aner det kan det være DEG lykken smiler til,mens hans forhold er gått i oppløsning. Anonymous poster hash: fb3d5...1d7 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #19 Skrevet 15. mars 2015 "Livet ditt ble ødelagt"? Kjærlighetssorg er fælt, men herregud ta å vis litt respekt for de som blir lamme, får slag, havner i koma, mister huset i krig osv a. Anonymous poster hash: b48d1...cd8
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2015 #20 Skrevet 15. mars 2015 "Livet ditt ble ødelagt"? Kjærlighetssorg er fælt, men herregud ta å vis litt respekt for de som blir lamme, får slag, havner i koma, mister huset i krig osv a. Anonymous poster hash: b48d1...cd8 Så du mener dette er viljestyrt?Det er det absolutt ikke! TS har jo gått inn i en depresjon tydeligvis. Og dessuten er det ingen som påstår at folk med kjærlighetssorg ikke har respekt eller sympati med dem som blir rammet av ulykker eller livstruende sykdom.Hvordan trekker du den konklusjonen? Anonymous poster hash: fb3d5...1d7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå