Hater absolutt alt ved utseendet mitt

[AnonymBruker]

Ugh... Jeg trenger bare et sted å bitche ut litt. Føler ikke det er noen jeg kan snakke med om dette. Det er "in" å være misfornøyd med utseendet sitt, men ikke i den grad jeg er... Hater så intenst hvordan jeg ser ut. Alt, absolutt alt, er feil! Det krever så utrolig mye tid og energi å se ok nok ut til at jeg kan bevege meg ut døra.

Håret er flatt og brusete, uansett hva jeg gjør med det. Ansiktsformen min har blitt beskrevet som egg-forma. Brynene ble nappa istykker for mange år siden, og må tegnes helt opp hver eneste dag. Og jeg er overhodet ikke noe flink til å tegne de opp, så de blir helt håpløse. Aldri like. Ser alltid trøtt og sliten ut rundt øynene uansett hvor fint jeg sminker meg. Ser dopa ut på bilder. Nesa mi er full av hudorm jeg ikke blir kvitt uansett hva jeg prøver, og jeg har prøvd det meste nå... Munnen min er ok, men jeg kan ikke bruke noen som helst form for leppestift eller lipgloss, for leppene er så rart forma at det ser ut som om jeg har tatt skikkelig mislykka botox om jeg har noe farge på... Kinnbein og kjevebein har forsvunnet pga kilo som har sneket seg på. Samme kiloene har ødelagt kroppen min; har strekkmerker overalt, og proporsjonene mine er helt ødelagt. Tynne armer og legger, massive lår, flat rumpe, valker på ryggen og masse mage, ikke noe pupper. Æsj.

Vurderer å konvertere til islam for å ha en gyldig grunn til å gå med burka. Blir dårlig av å se meg selv i speilet. Bruker halvannen time på badet hver dag før jeg går ut, og likevel føler jeg mest for å la vær å gå ut. Jeg blir jo aldri fin; jeg blir bare på et nivå hvor det er akseptabelt for andre å tåle og omgåes meg. Kjæreste har jeg ikke hatt siden tenårene. Har knapt venner. Kollegaene mine er hyggelige nok, men jeg blir aldri invitert med på noe med mindre det er noe organisert for alle. Vet mange går ut på fredagene, men ingen spør om jeg vil være med.

Det er et helvete å være så stygg at man ikke kan jukse seg pen, i dagens samfunn hvor det ytre teller mer enn det indre...

Anonymous poster hash: 1bad9...21c

[AnonymBruker]

Har det likt. INGENTING ser bra ut uansett. Jeg skal begynne å trene og bli fornøyd kroppslig først. Kommer det kommer alt Man må begynne et sted Alltid noen som har det verre, hehe. Jeg er fikk bare en utviklet pupp f.eks, 4 opr. senere og fortsatt ikke bra. Så jada, du har hvetfall et god utgangspunkt.

Anonymous poster hash: 0643c...9b3

[AnonymBruker]

Samme her Hudormee og kviser, sliten hud som henger og jeg ser alltid trøtt ut. Selv om jeg ikke er det

Anonymous poster hash: dcf5b...444

[etram3]

Jeg har akkurat de samme tankene. Har nevnt det for vennene mine, men de tror jeg tuller mer enn jeg er seriøs når jeg forteller at det er dager jeg ikke kommer meg ut av huset. Jeg blir lei av å jobbe masse for bare å se ok ut. Det morsomste er at jeg har ingen illusjon om at et vakkert ytre ville gjort meg lykkeligere. Tvert imot, det fører med seg andre problemer. Men gud så deilig det skulle vært å se ut som jeg føler meg av og til!!!

Jeg vet ikke om det verste er å føle seg stygg, for min del tror jeg det verste er skammen over å ikke klare å se forbi mitt eget ytre. Jeg kan jo utrette så mye mer enn å bli sett på. For min del har det hjulpet å begynne så smått å gi faen. Akseptere at jeg er født som jeg er, og gjør det jeg kan med det jeg fikk. Akkurat som alle andre. Jeg klarer det av og til, håpet er vel at jeg i fremtiden kan leve såpass ubekymret at jeg er trygg på meg selv, det vil hjelpe mye med relasjoner til andre. Ingen som orker å være i lag med en som hater seg selv over lengre tid..

[AnonymBruker]

Huff, synes både ts og dere andre her bør begynne å tenke annerledes. Begynn å ha fokus på hva dere liker med dere selv for det må jo være NOE. Å ta det derifra?

Ei av dere nevnte å begynne å trene. Bra! Da vil man føle seg bedre, og se bedre ut etterhvert.

Tenk at det er bare en av deg i hele verden, hvorfor kke gjøre det beste ut av det du/dere har fått?

Anonymous poster hash: 5d561...dbe

[AnonymBruker]

Trening hjelper fint lite når det gjelder høyde, hår og ansiktsform. På den annen side er det ganske avstressende å virkelig kjefte ut en av disse tullingene som foreslår trening som løsning på alle problemer, personlig har jeg god erfaring med det.

Anonymous poster hash: 3f199...91e

[AnonymBruker]

Ja, sånn har samfunnet ødelagt folk. Det enorme presset for å se jævla perfekte ut hele tiden. I disse tider med instagram og fitness så har presset blitt enormt, og det er ikke annet enn skammelig.

Men vet du hva, det finnes folk som er blinde, døve, ikke kan gå, mangler et bein eller to. Det finnes mennesker som sulter ihjel dette øyeblikket.

Vi er så fokuserte på det ytre, og det er det eneste som betyr noe. Du er frisk, du har tak over hodet, du har mat på bordet.

Ikke alle kan være like vakre, hardt liv!

"Jeg gråt fordi jeg ikke hadde nye sko. Plutselig så jeg en mann som smilte som ikke hadde føtter."

Anonymous poster hash: 33854...bc6

[Testosteron]

Noen ganger syns jeg at jeg ser bra ut. Andre ganger syns jeg at jeg sær fæl ut.

[AnonymBruker]

Trening hjelper fint lite når det gjelder høyde, hår og ansiktsform. På den annen side er det ganske avstressende å virkelig kjefte ut en av disse tullingene som foreslår trening som løsning på alle problemer, personlig har jeg god erfaring med det.

Anonymous poster hash: 3f199...91e

Skjerp deg! Det er ikke bare EN fasit på hvilken høyde, hår eller ansiktsform som er vakkert!

Se på de som har gjort suksess, de er alle forskjellige! Og takk og lov for det!

Hadde vært veldig kjedelig hvis alle hadde sett like ut, da hadde noe anne vært idealet forøvrig.

Når du blir eldre, vil du se på bilder av deg selv å tenke at du faktisk så bra ut, og angre på at du ikke tenkte annerledes om deg selv!

Anonymous poster hash: 5d561...dbe

[AnonymBruker]

Ja, sånn har samfunnet ødelagt folk. Det enorme presset for å se jævla perfekte ut hele tiden. I disse tider med instagram og fitness så har presset blitt enormt, og det er ikke annet enn skammelig.

Men vet du hva, det finnes folk som er blinde, døve, ikke kan gå, mangler et bein eller to. Det finnes mennesker som sulter ihjel dette øyeblikket.

Vi er så fokuserte på det ytre, og det er det eneste som betyr noe. Du er frisk, du har tak over hodet, du har mat på bordet.

Ikke alle kan være like vakre, hardt liv!

"Jeg gråt fordi jeg ikke hadde nye sko. Plutselig så jeg en mann som smilte som ikke hadde føtter."

Anonymous poster hash: 33854...bc6

Amen!

Anonymous poster hash: a796b...259

[AnonymBruker]

Skjerp deg! Det er ikke bare EN fasit på hvilken høyde, hår eller ansiktsform som er vakkert!

Jeg har da heller aldri sagt noe annet? Jeg sier at "tren mer" som superløsning på alle problemer rundt utseende og selvtillit er teit, det er alt.

Anonymous poster hash: 3f199...91e

[AnonymBruker]

Sett livet ditt i perspektiv ts.

Du er ikke takknemlig over live du har fått. DET må du gjøre noe med!

Mulig det er selvbildet du først må ta tak i.

Negative tanker, avler negative tanker og negative handlinger.

Anonymous poster hash: 5d561...dbe

[AnonymBruker]

Først og fremst, hvis du ikke selv er glad i deg selv, hvordan kan du forvente å finne

en kjæreste som skal være glad i deg? Hvis man konstant går rundt og er misfornøyd

med utseendet eller seg selv generelt, så vil det synes på deg.

Lær deg å glede deg over hva du har. Du har ett liv, er frisk og uten sykdommer.

Det er noe å glede seg over. Utseendet er i bunn og grunn ubetydelig i den store

sammenhengen. Flere mennesker burde være takknemlig for det de har, og for

livet, livet er en gave det ikke er alle forunt å beholde.

Vi har alle visse ting ved utseendet vi ikke liker, men man må lære å sette pris på det man har,

og hvordan man ser ut uavhengig av dette.

Klarer du dette, tror jeg du blir en lykkeligere person, som det blir mer gøy for andre å være

rundt. Det er ikke bare utseendet som betyr noe. Personlighet og humør betyr faktisk mye mer.

Folk har blitt altfor opphengt i utseendet, i stedet for å lære å elske seg selv for den man er

uavhengig av dette.

Anonymous poster hash: 089d3...8b2

[Gjest FuturePrimitive]

Selv er jeg ganske kjekk og vellykket. Likevel led jeg av lammende og invalidiserende panikkangst og depresjon i mange år - antakelig verre enn du kan forestille deg.

Konklusjon - det er ikke hvordan du ser ut eller hvor mye penger du tjener som BURDE avgjøre hvordan du føler deg. Det er et valg du tar. Du ser ut som du gjør, og enten takler du det og aksepterer at det er slik du ser ut (du kan selvsagt trene og holde deg i form osv) eller så bruker du RESTEN av livet på å irritere deg over det, og sløse bort livet på en slik bagatell. Husk at det er det syke samfunnet vi lever i som lurer hjernen din til å tro at disse tingene betyr noe. Det gjør de ikke. Du har ingen kjæreste? Nei, selvsagt ikke - du hater jo deg selv.

[Gjest FuturePrimitive]

Først og fremst, hvis du ikke selv er glad i deg selv, hvordan kan du forvente å finne

en kjæreste som skal være glad i deg? Hvis man konstant går rundt og er misfornøyd

med utseendet eller seg selv generelt, så vil det synes på deg.

Lær deg å glede deg over hva du har. Du har ett liv, er frisk og uten sykdommer.

Det er noe å glede seg over. Utseendet er i bunn og grunn ubetydelig i den store

sammenhengen. Flere mennesker burde være takknemlig for det de har, og for

livet, livet er en gave det ikke er alle forunt å beholde.

Vi har alle visse ting ved utseendet vi ikke liker, men man må lære å sette pris på det man har,

og hvordan man ser ut uavhengig av dette.

Klarer du dette, tror jeg du blir en lykkeligere person, som det blir mer gøy for andre å være

rundt. Det er ikke bare utseendet som betyr noe. Personlighet og humør betyr faktisk mye mer.

Folk har blitt altfor opphengt i utseendet, i stedet for å lære å elske seg selv for den man er

uavhengig av dette.

Anonymous poster hash: 089d3...8b2

Godt skrevet.

Utseendet ditt, ts, spiller ingen rolle for noen andre. Det er godt mulig jeg personlig ikke ville vært sammen med deg pga det (om du nå ser så forjævlig ut som du skal ha det til), men det er nok mange flere mennesker jeg ikke ville vært sammen med pga personlighet framfor utseende. Jeg kan telle på en hånd hvor mange mennesker det er jeg har sett som jeg synes ser så rare ut at jeg har tenkt - nei aldri.