Hvorfor har kaloritelling et så dårlig omdømme?

[Pringle]

Jeg får ofte inntrykk av at kaloritelling blir litt sett ned på, kanskje tilogmed fryktet. For meg er det et innlysende førstevalg når man vil passe vekta. Så jeg har lurt på om det skyldes at mange tror at når man teller kalorier, så

streber man etter å få i seg så få kalorier som mulig

er man ikke opptatt av næringsinnhold, bare kalorier

blir man så opptatt av å gjøre det riktig og hva maten inneholder, at man får anoreksi eller ortoreksi

kan man aldri spise ute og man må ha sin egen mat også når man spiser hjemme med familien

tar det veldig mye tid og tenkning og utregning

sprenges matbudsjettet fordi "sunn mat er så dyrt"

unner man seg ikke god mat og man må spise "slankemat".

Det kunne ikke vært lenger fra sannheten! Jeg har aldri spist så godt, stressfritt, billig og variert, som etter at jeg begynte å kaloritelle (og gikk over fra Grete Roede til Myfitnesspal; synes GR sliter med en del gammelt tankegods). Kaloritelling er et verktøy som kan brukes eller misbrukes, på samme måte som feks en hammer... Etterhvert har man funnet ut at for få kalorier og ensidig kosthold ikke bare er skadelig for helsa, det gjør det også vanskeligere å gå ned i vekt. Har man anlegg for tvangsmessig atferd, vil kaloritelling kanskje være triggende, men det skaper ikke spiseforstyrrelser. Man må heller ikke telle og registrere hele tiden. Om man gjør det til daglig, får helgekosen lite å si. Tvertimot vil kaloritelling kunne hjelpe en å få en forståelse av hva som er en passe porsjon og hvordan det skal kjennes ut når man er passe mett, eller sulten og klar for å spise. Man kan også se om man får i seg det man trenger av forskjellige næringsstoffer.

I gamle dager gjorde man kanskje utregningene på papir? Nå er det mange gratis tjenester på nett som gjør utregningene for deg!

Noen mener at hvis du bare spiser på en viss måte - lavkarbo, lettprodukter, ikke spiser frokost, eller ikke etter klokken 6,7,8,9, eller kutter ut kjøtt, brus, melk, gluten... så vil du gå ned i vekt uten å telle kalorier. Det kan hende. Men er ikke dette minst like restriktivt som å spise vanlig, bare litt mindre enn før? Enhver får gjøre det som passer en selv. For noen kan det godt tenkes at ett av disse alternativene er det beste, men det er ikke nødvendig! Og - det er ikke sånn at man kan spise ubegrenset med kalorier og likevel gå ned i vekt/passe vekta, om man bare kutter ut den spesielle matvaren eller spiser på den spesielle måten - det er restriksjonene som (eventuelt, for man kan rote til enhver metode om man bare går inn for det) reduserer kaloriinntaket!

Sist, men ikke minst - det er ikke noe penger i det! Kunnskap er makt, mens usikkerhet skaper forvirring. Jojoslanking er planlagt og forventet, og big business. Mange firmaer i mange bransjer er avhengige av tilbakevendende kunder. Men når folk klarer seg selv - og tilogmed etterhvert finner ut hvordan holde en stabil vekt - er det ikke noe å tjene for andre, på matplaner, piller, pulvere, bøker.

Hva tenker dere?

Endret 14. mars 2015 av Pringle

[Tabris]

Jeg har også hatt god nytte av kaloritelling, men jeg tror mange ser på det som problematisk for de som bikker over. De som poster på KG og lurer på hvor mange kalorier det er i fem blåbær og to druer, og om de blir feite siden de spiste åtte blåbær i stedet for fem.

[Pringle]

Jeg har også hatt god nytte av kaloritelling, men jeg tror mange ser på det som problematisk for de som bikker over. De som poster på KG og lurer på hvor mange kalorier det er i fem blåbær og to druer, og om de blir feite siden de spiste åtte blåbær i stedet for fem.

Ja. Noen passer ikke kaloritelling for. Men disse du nevner, tror jeg bare er troll. Vi har inket til matvaretabellen og MFP så mange ganger, at de gjentakende innleggene må bare være for å provosere.

[mijaa]

Må si meg enig med Tabris, og det er nok de som tipper over som gir det et dårlig rykte. Jeg har alltid vært positiv til kaloritelling, men jeg er dessverre en av de som har lett for å tippe over, bli veldig opphengt i det og tenke at så få kalorier som mulig er the way to go. Men hvis man klarer å holde hodet klart og ikke tenke at 1500 kcal er i overkant mye, så er det jo helt klart det beste redskapet for å få kontroll over hvor mye man har i seg av ting og hvor mange kalorier man ligger på om dagen!

[Snorkfrøken_]

Jeg er enig med deg Jeg skjønner at det kan gå for langt for enkelte som sliter, men for meg er det faktisk et verktøy til å forbedre livet mitt! Jeg synes det er tabu å telle kalorier fordi det virker som om at de fleste synes det, så derfor holder jeg tellingen litt for meg selv. Jeg bruker utrolig kort tid på å telle når jeg lager mat og er absolutt ikke fanatisk + at jeg spiser alle matvarer bare i mindre mengder enn før. Jeg bruker Lifesum og veier ikke engang maten, men skriver inn ca. vekt.

[Pringle]

Jeg er enig med deg Jeg skjønner at det kan gå for langt for enkelte som sliter, men for meg er det faktisk et verktøy til å forbedre livet mitt! Jeg synes det er tabu å telle kalorier fordi det virker som om at de fleste synes det, så derfor holder jeg tellingen litt for meg selv. Jeg bruker utrolig kort tid på å telle når jeg lager mat og er absolutt ikke fanatisk + at jeg spiser alle matvarer bare i mindre mengder enn før. Jeg bruker Lifesum og veier ikke engang maten, men skriver inn ca. vekt.

Ja, "tabu" og "fanatisk" er det jeg oppfatter er vanlig å tenke om kaloritelling. Noe man skal gjøre diskret og i skjul. Og som man bare "innrømmer" at man gjør om man blir "presset"...

Kan det ha noe å gjøre med at det kan regnes som både verktøy - og hjelpemiddel? Det er ingen "skam" å bruke verktøy - selv erfarne snekkere bruker hammer og sag, men hjelpemidler... før eller senere bør man helst kaste krykkene eller støttehjulene? Bør kaloritelling bare være et hjelpemiddel? Jeg opplever at når jeg spiser "sunt", er det lett å holde kalorimålet mitt, mens når det blir mye godterier, er det vanskelig. På den måten hjelper kaloritelling meg til å lære gode matvaner. Og når jeg spiser riktig, trenger jeg strengt tatt ikke å telle kalorier! Men jeg gjør det ihvertfall en stund framover. (Ser du, jeg er også usikker.)

[Snorkfrøken_]

Ja, "tabu" og "fanatisk" er det jeg oppfatter er vanlig å tenke om kaloritelling. Noe man skal gjøre diskret og i skjul. Og som man bare "innrømmer" at man gjør om man blir "presset"...

Kan det ha noe å gjøre med at det kan regnes som både verktøy - og hjelpemiddel? Det er ingen "skam" å bruke verktøy - selv erfarne snekkere bruker hammer og sag, men hjelpemidler... før eller senere bør man helst kaste krykkene eller støttehjulene? Bør kaloritelling bare være et hjelpemiddel? Jeg opplever at når jeg spiser "sunt", er det lett å holde kalorimålet mitt, mens når det blir mye godterier, er det vanskelig. På den måten hjelper kaloritelling meg til å lære gode matvaner. Og når jeg spiser riktig, trenger jeg strengt tatt ikke å telle kalorier! Men jeg gjør det ihvertfall en stund framover. (Ser du, jeg er også usikker.)

Vil absolutt kalle det et hjelpemiddel for at jeg skal kunne gå ned i vekt

[Gjest earlgrey]

Jeg teller kalorier litt grovt, gidder ikke å veie maten men tar sånn ca, og med lifesum eller MFP er jo kaloritelling en lek

Derimot tørr jeg ikke å si høyt til venner/familie at jeg teller, for da får de jo bakoversveis, gir meg en lang leksjon om at jeg er for tynn og ikke trenger og telle og blir helt maniac, disse leksjonene slår aldri feil. Så holder det for meg selv

Jeg mener at kaloritelling er gunstig for alle størrelser, personlig gjør jeg det ikke bare for å sikre meg at jeg ikke spiser for mye, men også for å sikre meg at jeg ikke spiser for lite

[Gjest The damned]

Jeg legger inn det jeg spiser i Lifesum bare for å få en oversikt.

Veier også maten noen ganger fordi jeg er usikker på hvor mye for eksempel 25 gram nøtter er.

Synes også det er en veldig bra måte å faktisk sjekke at jeg får i meg nok mat. Kanskje jeg slutter å bruke det hver dag etter hvert, men akkurat nå synes jeg det er veldig motiverende og nesten litt gøy

For noen kan det vel bikke over og bli fanatisk, men da tenker jeg at disse har et problem allerede.

[Pringle]

Takk for alle innspill så langt! Jeg har tenkt litt videre. Hvilke betegnelser man velger, påvirker hvordan man tenker. Det at man trenger et hjelpemiddel, impliserer på et vis at man er hjelpeløs, og det vil man ikke være. Det tyder på defekter:

mangel på kunnskap - at man ikke vet hvor mye kalorier det er i forskjellige matvarer,

fysiologisk - ved at man mangler normal appetittregulering,

ved personligheten - når man mangler selvdisiplin og viljestyrke,

moralsk - at man overspiser fordi man er grådig.

Alt dette er i grunnen feil, for matmiljøet vi har i dag er så fjernt fra det vi er tilpasset gjennom evolusjonen, at de aller fleste av oss er nødt til å ta grep for å beholde helse og vekt. Ingen rynker på nesa når vi bruker vekt og måleskjeer for å bake, men hvis vi veier brødskiva før vi spiser, nei da er det noe sykt. Pussig, i grunnen.

***

Det begynte også å demre for meg hvorfor snåle dietter og restriksjoner har en så sterk appell. Hvis man kan forklare virkemåten til dietten ved hjelp av andre mekanismer enn kalorier inn/ut, unngår man å tenke om seg selv at man er "defekt" på noe som helst vis.

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne startet og fortsatt med kaloritelling. Uansett hva andre synes, evt holdt det hemmelig. Det er en genial måte å vedlikeholde vekten. Problemet mitt er at jeg går opp og ned av meg selv. Ikke fordi jeg ønsker det. Men noen ganger har jeg masse energi, trener hardere osv osv. Noen ganger ikke. Og istedefor da å gå opp og ned hele tiden, hadde det vært greit å klare vedlikeholde ved å telle kalorier.

Problemet er at jeg blir så forvirret. Hvordan teller man, hvordan vet man hvor mye det er her og der, og hvordan vet man hvor mye kalorier osv man trenger per dag. Står så vanvittig mye forskjellig på nettet, og skal jeg først gjøre dette til en vane, vil jeg jo gjøre det riktig.

Hjelp?

Anonymous poster hash: a280b...9cb

[Cata]

Er veldig enig med Pringle. Jeg har talt kalorier i 1,5 år nå og kommer kanskje til å telle resten av livet for alt jeg vet. Bruker MyFitnesspal. Jeg veier aldri lenger, men da jeg startet med denne moroa så veide jeg en del viktige matvarer til jeg fikk trent opp øyemålet. Kaloritelling har fått meg ned 18 kg, og holdt meg stabil der i et halvt år. Ny "verdensrekord" for meg .

Holder meg likevel godt unna "to druer og en halv tomatnivå". I dag har jeg f.eks. vært ute og drukket kaffe og spist kake med ei jeg kjenner. Da vet jeg selvsagt at jeg får svi litt for det kakestykket ved middagen, men siden jeg uansett har tenkt å kompensere med en litt lengre joggetur enn vanlig så beholder jeg rimelig kontroll likevel. Ser vi stort på det, så har tellingen gitt meg et langt sunnere kosthold , for når jeg ser hvor mange kalorier det er i søtsaker og enkelte matvarer som jeg før så på som helt OK, så blir det til at jeg går for mindre mengder eller litt lettere varianter - altså sunnere.

Opplever ikke lenger tellingen som noe stress. Det er bare noe jeg gjør, på lik linje med å vaske håret eller pusse tennene.

[Pringle]

Jeg skulle gjerne startet og fortsatt med kaloritelling. Uansett hva andre synes, evt holdt det hemmelig. Det er en genial måte å vedlikeholde vekten. Problemet mitt er at jeg går opp og ned av meg selv. Ikke fordi jeg ønsker det. Men noen ganger har jeg masse energi, trener hardere osv osv. Noen ganger ikke. Og istedefor da å gå opp og ned hele tiden, hadde det vært greit å klare vedlikeholde ved å telle kalorier.

Problemet er at jeg blir så forvirret. Hvordan teller man, hvordan vet man hvor mye det er her og der, og hvordan vet man hvor mye kalorier osv man trenger per dag. Står så vanvittig mye forskjellig på nettet, og skal jeg først gjøre dette til en vane, vil jeg jo gjøre det riktig.

Hjelp?

Anonymous poster hash: a280b...9cb

Registrer deg på myfitnesspal.com - det er gratis, og når du legger inn opplysninger om deg selv vil programmet regne ut hvor mange kalorier du bør spise. Det er også en matdagbok der, og en database over matvarer hvor du legger inn hvor mye av hver ting du har spist (eller har tenkt å spise). Programmet regner da sammen hvor mange kalorier det blir, og anslår vekta di om fem uker hvis du spiser på samme måte hver dag.

Et problem som gjerne oppstår er at man ikke vet hvor mye man har spist. Kjøp deg en matvekt og bruk den.

Et annet problem er at ikke alle matvarer er lagt inn med korrekte opplysninger, eller det er uklart om det i databasen, er den samme matvaren du har foran deg. Sjekk med pakka, eller gå inn på matvaretabellen.

[rockejenta]

Jeg er en av de som bikker over når det gjelder kaloritelling. Har slitt med spiseforstyrrelser, og kaloritelling trigger det. Så har lært meg at det må jeg bare holde meg unna. Men passer heller på å porsjonere det jeg spiser, spise mye grønnsaker, rent kjøtt og fisk. Det funker for meg

[AnonymBruker]

Jeg har hatt nytte av kaloritelling for å gå gradvis ned i vekt over tid uten å miste for mye muskler.

Litt fordi man oppdager hvilke produkter som er skikkelige "kalorisyndere", men også for å se om man får i seg nok næringsstoffer. Hjelper ikke å leve på 1500 kalorier om de kun består av potetgull..

Anonymous poster hash: a3ec4...07e

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 20 kilo med kaloritelling og det passer utmerket for meg. Det har gjort meg bevisst på å bruke matvarer med høyt næringsinnhold og latt meg spise mitt elskede godteri med måte. Jeg er ikke noe glad i fet mat og er et matvrak av dimensjoner, så lavkarbo og 5:2 hadde aldri fungert for meg. Nå har det blitt til en lek å få mye smak og næring ut av passe antall kalorier og jeg har et mer variert kosthold enn noensinne.

Jeg tror mange har fordommer mot kaloritelling fordi det tidligere har vært ganske mye pes involvert, men med mfp har alt det endret seg.

Anonymous poster hash: 369c8...3ad

[Gjest Nanne70]

Jeg blir rett og slett bare deprimert av å telle kalorier, og synes det er alt for mye pes å skulle legge inn alt jeg spiser, selv om det finnes slikt som MFP og andre gode app'er. Etter å ha talt kalorier i massevis av år, er det blitt noe negativt for meg. Jeg klarer dessuten å gå ned i vekt (om jeg vil) uten å telle kalorier, og da har jeg det ganske enkelt mye bedre med meg selv.

[Pringle]

Jeg har gått ned 20 kilo med kaloritelling og det passer utmerket for meg. Det har gjort meg bevisst på å bruke matvarer med høyt næringsinnhold og latt meg spise mitt elskede godteri med måte. Jeg er ikke noe glad i fet mat og er et matvrak av dimensjoner, så lavkarbo og 5:2 hadde aldri fungert for meg. Nå har det blitt til en lek å få mye smak og næring ut av passe antall kalorier og jeg har et mer variert kosthold enn noensinne.

Jeg tror mange har fordommer mot kaloritelling fordi det tidligere har vært ganske mye pes involvert, men med mfp har alt det endret seg.

Anonymous poster hash: 369c8...3ad

Dette er akkurat sånn jeg tenker også!

Litt usikker på det med elskede godteri, mer av et kjærlighet/hat-forhold der... og jeg elsker fet mat

Jeg synes det er både enkelt og morsomt (ikke haha-morsomt, da, men du skjønner) å bruke MFP.

[Pringle]

Jeg blir rett og slett bare deprimert av å telle kalorier, og synes det er alt for mye pes å skulle legge inn alt jeg spiser, selv om det finnes slikt som MFP og andre gode app'er. Etter å ha talt kalorier i massevis av år, er det blitt noe negativt for meg. Jeg klarer dessuten å gå ned i vekt (om jeg vil) uten å telle kalorier, og da har jeg det ganske enkelt mye bedre med meg selv.

Hvis du ikke trenger et hjelpemiddel, er det meningsløst å bruke det. Jeg tenker også, delvis, at jeg ikke trenger det; det er for meg bare å spise sunt, jeg vet/forstår nå at jeg ikke blir feit av å spise meg mett på mat og kose meg i bursdagsselskap - det er beiting på godteri og overspising til måltidene som skaper problemer for meg. Men inntil videre teller jeg. Antar at når det oppleves som mer pes og unødvendig enn gøy og nyttig, er det på tide å revurdere.

[Gjest Amémonos]

*slettet*

Endret 21. februar 2016 av Amémonos