Ensom

[Gjest Anonymous]

Føler bare for å lette hjertet mitt litt..

Jeg har samboer, men føler meg fryktelig ensom til tider.. Vi har vært samboere et par år nå, men jeg føler det nesten som om jeg bor alene. Han har så mange kompiser å ta vare på at han nesten ikke har tid til meg, jeg sitter her store deler av uka alene og må bare godta at han trenger å komme seg ut. Og hvis jeg sier noe om at jeg syntes han vært ute litt for mye ute blir han skikkelig sur og mener jeg er urimelig. For jeg må jo forstå at han ikke orker å være sammen med meg hele tiden. Det kan jeg forstå, jeg mener jo ikke at vi skal være sammen hele tiden. Men når han er ute 5 kvelder i uka og kommer hjem etter at jeg burde lagt meg, syntes jeg ikke at han tar så mye hensyn til hva jeg føler..

Jeg hr sagt til han at jeg skulle ønske han viste meg litt mer oppmerksomhet, men det mener han at han gjør.. Han er fryktelig snill ellers og han elsker meg, men jeg føler meg bare mer og mer deprimert fordi jeg sitter her så mye alene. Jeg har et barn fra et tidligere forhold så mulighetene mine er ikke så store til å finne på noe selv på kveldstid. Ikke kjenner jeg så mange her som kunne besøkt meg heller..

Han er en utrolig egoist, og ser bare seg selv ofte. Det syntes jeg er så leit siden det burde være vi ikke jeg. Mener det skal være sånn i et forhold.. Vi er godt voksne også..

Det går i perioder altså, og det er kompiser han møter, tviler ikke på noe annet gudsjelov.. Skulle bare ønske vi kunne snakke om dette som de voksne menneskene vi er uten at det blir en krangel ut av det.. Det begynner å bli litt sånn at jeg tviler litt på om jeg orker å føle meg så alene i dette forholdet mer, selv om det river i hjertet med tanke på et liv uten han.. Jeg elsker

[Gjest Madam Felle]

Han er ikke ferdig med "singeltilværelsen" sin, og forlanger at du skal akseptere dette.

Desto mer du aksepterer, jo verre vil det bli. Det er på tide å sette foten ned, og forklare han, at slik fungerer ikke et forhold. Har en godt inn i et forhold, må en også pleie det, og det gjør han minimalt.

Begynn å gå ut du også, om han ikke vil høre på deg. Planlegg masse med dine venner, og slutt og krev noe av han. Se hvor lenge han aksepterer det fra deg. Kanskje han da forstår, og gjør han ikke det, da bør du kanskje vurdere om han er verdt å bruke mer tid på.

[Gjest gjest1]

Begynn å gå ut du også, om han ikke vil høre på deg. Planlegg masse med dine venner, og slutt og krev noe av han. Se hvor lenge han aksepterer det fra deg.

Litt av problemet her er vel at hun har et barn hun ikke kan forlate på måfå slik han kan? Da er det ikke så lett å planlegg en hel masse med venner, ettersom hun da er avhengig av at han sitter hjemme. Og det er han vel neppe villig til når han er så egoistisk som dette?

Men noe må gjøres. Slik situasjonen er nå, virker du mer som en mor enn en kjæreste. Du er der for ham når han har behov for oppmerksomhet, men han har all 'frihet' til å fly ute og komme hjem så sent at du er i seng. Det vitner ikke om respekt, og heller ikke om et forhold. For ham er det en behagelig ordning der han får uten å gi. Det er ikke holdbart. Begynn å stille krav, ikke med kvinnelig pipestemme, men med fast stemme og sterk overbevisning om at du gjør det rette.

[*Lene*]

Han høres veldig egoistisk ut. Her må man kompromisere. Snakk med samboeren din, og snu situasjonen, og se om han hadde godtatt det? Han burde jo også hjelpe deg litt, slik at du kommer deg ut med dine venner innimellom også. Og det viktigste for å pleie et forhold er jo å gjøre ting sammen, vise at man setter pris på hverandre!

[Gjest Anonymous]

Hmm... Vanskelig.

Du skriver at dere er godt voksne, hvor gammelt er det?

Er selv jente på 31 og er i et forhold med en som liker å sitte hjemme - selv forlater jeg ham ofte (3-5 ganger i uken) for å tilbringe tid med venner, trene eller bare komme meg ut. Jeg blir vannvittig rastløs av å sitte inne, og føler at det er bortkastet tid å råtne foran tv'en. Nå har vi ikke barn ennå, så situasjonen blir kanskje ikke sammenlignbar.

Men om samboeren min hadde begynt å forlange at jeg måtte tilbringe mer tid hjemme hos ham, må jeg tilstå at jeg hadde synes det var vanskelig.

Selvsagt må du forklare ham hvordan ting ser ut fra ditt ståsted, men om han ikke er villig tilå endre seg (og du ikke er villig til å føle deg ensom), bør dere kanskje bare gå hvert til deres?

Er det ikke noen muligheter for at du kan få barnevakt og bli med ham ut - ihvertfall en gang i uken?

[Sarabi]

For en egoist!!

Som Madam Felle skriver, så virker det som om han ikke er ferdig med singellivet ennå. Det synes jeg han burde være når dere bor sammen.

Jeg synes det er sinnsykt dårlig gjort overfor deg som faktisk må bli igjen hjemme. Og hva er dette med at han "ikke orker å være sammen med deg hele tiden??" :o Jeg er sjokkert!!

Jeg synes du skal konfrontere han skikkelig med dette å få han til å sette seg inn i din situasjon!

[Gjest Anonymous]

Jeg har også en kjæreste (delvis samboer) som er veldig mye sammen med kompiser i fritiden. Men jeg trives faktisk med det. Jeg er nok mer hjemmekjær enn han. og jeg trives også i mitt eget selskap. Jeg har også barn som jeg tilbringer mye tid sammen med. Nå er han på ferie med kompiser...en ferietur jeg uansett ikke kunne dratt på sammen med han og barna. Og jeg gleder meg med han og unner han det. For oss fungerer dette veldig bra.

Kanskje du også av og til kan være sammen med hans kompiser? Eller du kan foreslå å gjøre ting sammen som begge liker?

Har kompisene hans samboer og barn? Hvis de har det kan jo alle sammen av og til treffes? Hvis kompisene er single vil det nok roe seg noe når de får kjæreste også og evt barn.

[Gjest Anonymous]

Man har ikke ansvar for å underholde samboer - enhver har ansvar for selv å finne noe å fylle tiden sin med, etter min mening.

Men lever man sammen med noen må man fordele tiden mellom "samtid" og "alenetid".

Hvis du legger det frem til han på samme måte som her så forstår jeg at det blir krangling for det virker anklagende og krevende.

Hvorfor ikke legge det frem litt anderledes: Si du vil dere skal finne på mer sammen og kom med konkrete forslag til hva. Foreslå at den og den dagen lager dere en god middag og tar et slag sjakk, leier film/inviterer noen på pizza - blir mye mer attraktivt enn "nå må du slutte å fly med kompisene og heller være hjemme".

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Problemet er at jeg har forsøkt det meste, men han vil ikke forstå.. Har levd i et forhold tidligere hvor jeg var den som ville ut å fly, og det var kjedelig med en som ikke ville noe annet enn å være sammen med meg.Det er slitsomt begge veier..

Men situasjonen har snudd seg, og jeg sitter fastlåst hjemme. Det har jeg godtatt selvfølgelig og forventer ikke at min samboer skal underholde meg. Men litt det å ha følelsen av å ha et forhold, et normalt.. Føle oppmerksomheten hans rettet mot bare meg en gang i blandt. Er jeg kvinnen i hans liv som han sier, burde han gjøre en litt større innsats for å vise det..

[Melissa Gioberti]

Kjenner meg igjen i din situasjon her (men uten barn). Ikke bra når det blir skjevt den ene eller andre veien.

Han er kanskje ikke ferdig med singel-tilværelsen sin? Jeg konfronterte også min eks med dette og han sa det er bare tull: "jeg vil ikke forandre meg bare fordi jeg er sammen med deg", klarte han å si.

Man kan kreve å bli sett, hørt og respektert- blir du det, synes du?

[H0ney]

Forholdet mitt var nogenlunde slik. X-typen min var veldig mye sammen med sine venner og kompisser. Han er en hærlig mann, men er ganske så rastløs type. Han liker seg blant mennesker. Liker å være mye ute og møte mennesker hele tiden. Noe jeg i grunn ikke har noe imot, men i og med at han ville jeg skulle flytte hjem til han(sammen med hans foreldre) etterhvert, kunne jeg ikke akseptere det.

Jeg kan ikke sitte hjemme med hans familie og la han gå ut til sent om nettene.

Jeg vet ikke om det var riktig gjort å slå opp av den grunn, akkurat nå gjør det kjempevondt. Men de gangene jeg følte meg ensom(mens jeg hadde han) kunne være verre. Jeg ble ofte deprimert, fikk etterhvert kompleks når jeg kunne se mine venninner som hadde det så godt i sine forhold.

Jeg var redd for at jeg ikke skulle ødelegge mitt liv dersom jeg slo meg ned med han.

Jeg håper jeg gjorde det riktige valget. For meg er min kjæreste "my other half". En sjelsvenn. En jeg kan dele alt og ingenting med. En som trives mest av alt i mitt selskap. Ikke minst en som verdsetter og elsker meg like høyt som jeg er villig til å elske han.

Er litt lei meg, Det var trist han aldri forstod hvor mye han betydde for meg. Håper han trives med sine venner og sine foreldre nå. Uten meg.

[Catia]

Foreslå ting dere kan gjøre sammen ute og inne.

Få barnevakt hvis det går.

Jeg hadde ikke vært sammen med typen min om han ikke hadde lyst å bruke tid med meg.

5 dager er OFTE... når du er i et forhold synes jeg.

Men det er MEG

[Catia]

Uff trist å høre...

Men det blir bedre

Du hadde ikke blitt lykkelig uansett siden

han var så rastløs!

Gled deg til å møte en ny.

Jeg hadde vert 100% sikker på at jeg hadde gjort

det rette, å gjort det slutt, hadde jeg vært i DIN situasjon.

Håper du føler deg bedre snart

[Catia]

Uff trist å høre...

Men det blir bedre

Du hadde ikke blitt lykkelig uansett siden

han var så rastløs!

Gled deg til å møte en ny.

Jeg hadde vert 100% sikker på at jeg hadde gjort

det rette, å gjort det slutt, hadde jeg vært i DIN situasjon.

Håper du føler deg bedre snart

[Catia]

DETTE VAR TIL HONEY :

Uff trist å høre...

Men det blir bedre

Du hadde ikke blitt lykkelig uansett siden

han var så rastløs!

Gled deg til å møte en ny.

Jeg hadde vert 100% sikker på at jeg hadde gjort

det rette, å gjort det slutt, hadde jeg vært i DIN situasjon.

Håper du føler deg bedre snart

[Gjest Anonymous]

Du nevner at du ikke kan gå ut på ettermiddagen pga ungen din. Hvis dere er sammboer er det da ikke kun ditt ansvar å passe på ungen. Det er begge sitt ansvar. Du får sitte foten ned og be han ta seg sammen. Han må ta litt ansvar han også.

[kjellebassen]

Kan skjønne at han vil være sammen med kameratene sine men jeg synes 5 ganger i uka var i overkant.

[H0ney]

Takk til deg.

Føler meg bedre allerede. Nå avsluttet vi veldig pent da. Litt godt å ha han som en venn.

Jaja, men livet går videre.

[Catia]

Det hørtes tragisk ut...

Hvorfor bruke tid på en som gjør det verre for deg enn du ville hatt det alene. Det er verre å være ensom MED noen, enn singel.