Dårlig farsfigur for mine barn?

[Gjest Anonymous]

Jeg har en samboer. Vi begge har barn fra før. Mine to var veldig små når vi traff hverandre (under 1 år-tvillinger). De kjenner ikke pappaen sin, han er narkoman, ustabil og ikke tilstede. Drømmer vel om en skikkelig farsfigur til mine barn. Han har to selv fra før. Når hans yngste er på besøk hos oss så er han skikkelig pappa, gjør ting med han, bruker tid med han på hans premisser, leser bøker, spiller osv. Dette er noe han ikke gjør med mine barn, jeg synes de trenger det. Han mener at jeg må være fornøyd med det jeg har, dvs en mann i huset og et trygt hjem for barna. Han snakker om å dra på tur alene med sin yngste (den andre er så stor å vi ser han sjelden). Dette er greit, men jeg savner skikkelig interesse fra hans side for mine. Vi har bott sammen i fire år nå. Har ofte vurdert å avslutte dette forholdet pga dette, men kanskje det er jeg som er storforlangende? Er redd for at ungene skal bli såre over hans mangel på interesse med tiden. Alle andre har jo en pappa, hans barn har det, men ikke mine... Det er jeg som gjør så og si alt med mine, henting, bringing, stell, lesing, mat osv.... Trenger råd. Forholdet skranter pga dette, han synes jeg er missfornøyd å vanskelig. Sier at han ikke er den drømme pappaen jeg er på jakt etter og at jeg må forandre innstillingen min. Han er snill med de og har spesielt godt forhold til den ene av mine, men det er alltid på hans premisser..... :cry:

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde gitt han et ultimatum. Enten så forandrer han innstilling fort som f***, eller så er døren der.

Barn behøver mer enn å ha en mann i huset. De behøver å vite at de er spesielle for denne mannen også, og det bør heller ikke være forskjellsbehandling mellom noen av barna.

Jeg hadde aldri orket å leve sammen med en mann, som tror at å bare være i samme hus er mer enn godt nok. Og som samtidig bruker mye tid på sitt eget barn når barnet er der.

Du er ikke kravstor i det hele tatt, for du vil jo bare det beste for dine barn. Og ut i fra det jeg leser, er ikke han det. Men han kan jo kanskje bli det, om han får kniven på strupen.

[Ronja_80]

Min datter har heller ikke noen Biologisk far i livet, da han har samme skjebne som dine barns far.

Men hun er så heldig å ha fått en ny fulltidspappa som har 3 barn fra før.

Han er fantastisk mot henne, men det tok tid før de fikk ett far og datter forhold.

Og vi kranlet ofte om det, for jeg sa til han før det ble seriøst mellom oss at hun trengte en far, og hvis han ikke ville ha en datter, fikk vi bare si takk og farvel til hverandre.

Til å begynne med merket jeg at han hadde litt vanskelig for å ta henne til seg som en datter, og vanskelig for å bli kjent med henne. Dette merket hun fort, og la han nærmest for hat. De fungerte ikke sammen i det hele tatt(og hun er bare 4).

Jeg hadde ett oppgjør med han og sa at nok fikk være nok.At han fikk se til å anstrenge seg for å bli godtatt og elsket av henne, for jeg vet at hun ikke er vanskelig dersom folk åpner hjertet sitt for henne. Og hun var barnet og han den voksne, dermed fikk han "krype" for henne.

Og han gjorde som jeg sa, tingene ble sakte men sikkert bedre, og senest i dag sa hun at hun elsket han og at han var pappaen hennes, og hver gang hun sier slikt ser jeg tårer i øynene hans.

Dette var vel kansje ikke det svaret du håpet på å få, men det jeg vil frem til her er at jeg hadde ikke godtatt noe annet.

Det er annerledes å innlede ett forhold til noen med barn som mangler den ene forelderen i livet. Det kreves mer, både av ansvar og kjærlighet.

Barna har ikke valgt å være farløse, men han valgte deg, og dermed dine farløse barn. Da syns jeg han bør være mann nok til å ta ansvar for sine valg. Både for din og ungenes del. Og til syvende sist hans egen.

Still krav på barnas vegne, eller forlat han.

Ærlig talt, barna fortjener å ha en far i livet.

[millemei]

Helt enig med de andre her. Du må ta det skikkelig opp med samboeren din.

Dere bor under samme tak og skal fungere som en familie alle sammen.

Selvfølgelig er det lettere for ham å vise kjærlighet og omsorg for sine egne barn - men han må oxo innse at han på en måte er blitt far til flere nå , og slippe dem oxo innpå seg og ta seg av dem.

Kanskje du kan vise ham disse innleggene, så han forstår hvor fortvilet du er over dette, og at det fakttisk er veldig viktig for deg.

Du kan kanskje si som her; Hvis hans mor hadde vært alene med ham da han var liten, og funnet en ny mann som bodde sammen med dem... hadde han ikke blitt lei seg hvis denne mannen ikke hadde vist interesse? Ville ikke denne mannen blitt som en pappa for ham? Ville han likt at et annet barn fikk all kosen og oppmerksomheten, mens han bare måtte se på?

Ofte hjelper det å snu på situasjonen så de får se tingene fra en annen synsvinkel

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Har han tatt mora så får han ta ungene. var jo merkelig oppførsel da..

Blir verre da de blir større.

kan du egentlig tvinge han til å være fullgod pappa når han ikke har intr?

dette er ikke bra.

At han tar en guttetur med sin sønn er bare sundt. Gutten har godt av å være alene med sin far.

[dreamy]

Jeg hadde gitt han et ultimatum. Enten så forandrer han innstilling fort som f***, eller så er døren der.

Barn behøver mer enn å ha en mann i huset. De behøver å vite at de er spesielle for denne mannen også, og det bør heller ikke være forskjellsbehandling mellom noen av barna.

Jeg hadde aldri orket å leve sammen med en mann, som tror at å bare være i samme hus er mer enn godt nok. Og som samtidig bruker mye tid på sitt eget barn når barnet er der.

Du er ikke kravstor i det hele tatt, for du vil jo bare det beste for dine barn. Og ut i fra det jeg leser, er ikke han det. Men han kan jo kanskje bli det, om han får kniven på strupen.

Jeg er helt enig med dette... Hadde også gitt ham ultimatum..