Sure barn - hvordan få slutt på det?

[AnonymBruker]

Sønnen vår på 8 er ekstremt mye sur - hvordan snu trenden?

På fotballtrening går han kjapt sur mens alle de andre på laget spiller fotball og har det morsomt. Og når han først går sur, så går det ikke over umiddelbart heller. Skal ingenting til for at han skal bli sur, det holder at noen dytter han i en spillsituasjon, uten at det trenger å være med vilje. Men, han mener alle gjør alt med vilje når det skjer med han, men om han gjør andre noe, så er det alltid et uhell. Han virker ofte å mistrives på trening, men har overhodet ikke lyst å slutte.

Blir han sint på søsteren kan han godt finne på å slå eller sparke etter henne, og treffer han så mente han det aldri.

Dette er bare et par eksempel - er det vanlig at unger kan være på denne måten? Søsteren er jo ikke sånn, men hun er jo jente og helt annerledes.

Skal sies at gutten har vært sint side. Han ble født omtrent, men kan også være kjempegod!

Råd mottas!

Anonymous poster hash: 0e5b4...fef

[Duckie]

Jeg har også alltid vært sur, og tatt meg veldig nær av ting som andre ikke har reagert så mye på. Det viser seg i etterkant at jeg er kronisk deprimert, og har vært det hele livet. Det er ikke sikkert det er problemet hans, men finn ut av om han har det vanskelig psykisk! Hvis man hele tiden sliter med seg selv går det løs på tålmodighet, livsglede og hvor lang lunten er. Det kan være vanskelig å sette ord på ting man sliter med, spesielt som barn, når det egentlig ikke er noe galt, alt bare føles feil, og alt er et slit, uten at man skjønner hvorfor.

[AnonymBruker]

Tror nok ikke at depresjon er problemet her.

Men han sliter med at han går sur for ingenting, uten at han kan forklare hvorfor bestandig. Nytter ikke snakke med han der og da heller.

Har lest boken eksplosive barn som har gitt en del tips, men det er langt å gå...

TS

Anonymous poster hash: 5f320...46d

[AnonymBruker]

Jenta mi er også sånn. Hun har ADHD. Vet at det ikke trenger å være det med gutten din, bare nevner det siden du spør om mulige grunner.

Anonymous poster hash: 301f4...5b9

[Anette..]

Kanskje han ikke føler mestring? Om man ikke får til noe man har veldig lyst til å lære kan man miste mesteingsfølelsen og bli skikkelig sur og lei seg...

[AnonymBruker]

Enkelte unger er bare drittunger.. lite å gjøre med det.

Lykke til når han kommer i tenåra!

Anonymous poster hash: 0e2a0...a69

[AnonymBruker]

Dere/du må tenke ut hvordan dere kan hjelpe ham med å bruke surhet og sinne til noe bra slik at han får utnyttet kreftene sine. Se på det som en ressurs!

Reagerer på at du sammenlikner ham med hans søster. Hvorfor skulle de være like?!

Han er seg selv og er unik. Han er IKKE sin søster eller andre!

Han er bra som han er. Det er ikke noe galt med å være sur og sint.

Anonymous poster hash: 63464...bb9

[Leini]

Trives han på skolen? Har han venner? Bare tenker at det kan være noe som stikker under. Men siden han var baby?

[AnonymBruker]

Kan dette skyldes psykiske problemer?

Kjenner til lignende tilfeller hvor barna først fikk diagnoser satt i slutten av tenåra og tyveåra.

De gledet seg lite over ting andre barn gledet seg over, hadde få venner, opplevde lite mestring i forhold til skolearbeid, var mye alene osv.

Anonymous poster hash: bc1a4...9fd

[AnonymBruker]

Det kan nok hende at det går en del på mestring, ja. Men, han er flink, så jeg skjønner ikke hvorfor. Men, han er opptatt av å være først og best til enhver tid, og om han ikke er det hver gang, så blir han som oftest sur. Der har vi klart å roe det litt ned. Det var mye verre for et par år siden.

Er klar over at vi må snu sinnet til noe positivt, men det er jammen ikke lett. Og vi ser at sinnet hemmer han en god del. I fjor da han begynte å spille fotball var han den desidert beste på laget, de andre har nå tatt han igjen fordi de lærer nytt hele tiden mens han blir sur og vil ikke ta inn over seg de nye tingene, eller forslag til forbedringer.

Han har vært sint siden han var baby, ja. Dunket hodet, beit og slo når han ble sint og frustrert. I barnehagen gikk det ut over vennene hans når han ble litt større. Heldigvis har dette bedret seg enormt!

Han er veldig god om omsorgsfull når han legger den siden til, og kontrastene blir veldig store....

TS

Anonymous poster hash: 5f320...46d

[AnonymBruker]

Bortskjemt!!!

Anonymous poster hash: d19ea...e1c

[AnonymBruker]

Dårlig emosjonell kontroll var hovedsymptomet som førte til utredning av min nevø. Diagnosen ble adhd. Kjempegod effekt av medisiner. Det kan også være uttrykk for en personlighetsforstyrrelse når en ser bare feil ved andre, aldri ser tingene en selv gjør galt, og blir så frustrert. Jeg tror jeg ville fått en vurdering ved BUP for å se om han har ekstra utfordringer. Å forsøke å redusere disse problemene vil jo kreve andre taktikker om han har en bakenforliggende diagnose.

Anonymous poster hash: f0beb...714

[AnonymBruker]

Enkelte unger er bare drittunger.. lite å gjøre med det.

Lykke til når han kommer i tenåra!

Anonymous poster hash: 0e2a0...a69

Ja, du kan kanskje dele erfaring fra ditt eget liv? Hvordan er det å være like barnslig som en tenåring?

Enn å kalle andre barn for drittunger anonymt på nett...

TS: la barnet prøve en annen fritidsaktivitet? Kanskje mestringsfølelsen trengs?

Anonymous poster hash: a9543...4a6

[Aircondition]

Sier heller ikke at det nødvendigvis er sånn med din gutt, men jeg har en gutt på sju år som utredes for adhd. han er også veldig mye sint, frustrert og lei seg. Veldig tungvint, vi har jobbet en del med å "tenke positivt", vri litt på situajsonene så han klarer å se det fra flere sider.

[AnonymBruker]

Jeg ser det er flere som nevner adhd, det har aldri vært nevnt tidligere, verken av ppt eller helsesøster som han har vært innom grunnet sinnet sitt.

Er det legen som henviser dit, eller kan vi snakke med helsesøster?

Han sier forøvrig selv at han ikke klarer å styre følelsene sine når han blir sint, men når han husker på det så bruker han å roe seg ned med å puste rolig inn og ut og telle til ti.

Jeg har også sagt til han at han kan si fra når han merker at han begynner å bli sint, så kan jeg hjelpe han til å unngå det.

TS

Anonymous poster hash: 5f320...46d

[Lærerinna]

Hva sier de på skolen da? Dette må jo være et problem også der. Jeg ville tatt det opp på neste konferansetime og spurt om råd.

[AnonymBruker]

Hva sier de på skolen da? Dette må jo være et problem også der. Jeg ville tatt det opp på neste konferansetime og spurt om råd.

Nei, det er ikke et særlig stort problem såvidt jeg har forstått. Har vært noen episoder på skolen, men da har det som regel vært fordi han har gått mellom andre som krangler (veldig opptatt av å beskytte vennene sine og søsteren). Var flere episoder i 1.klasse da spesielt fordi det var 2 stk som rivaliserte hele tiden og skulle være best. Sette har bedret seg kraftig. Lærerne har også funnet teknikker for å løse opp dersom han blir sint og går i lås.

Nå for tiden er det verst hjemme og på fotballtrening. Faren er trener, så han fåt jo en del av hjemme på trening også. Faren takler nok episodene litt dårligere enn meg, og blir heller irritert enn å bruke noen minutter på å snakke han ned. Veldig vanskelig dette.....

Anonymous poster hash: 5f320...46d

[Duckie]

Tror nok ikke at depresjon er problemet her.

Men han sliter med at han går sur for ingenting, uten at han kan forklare hvorfor bestandig. Nytter ikke snakke med han der og da heller.

Har lest boken eksplosive barn som har gitt en del tips, men det er langt å gå...

TS

Anonymous poster hash: 5f320...46d

Det finnes ganske så mange andre psykiske lidelser enn depresjon. Om han ikke klarer å forholde seg normalt til situasjoner, og selv blir frustrert fordi han ikke klarer det så må han få hjelp. Stakkars gutt. Dere som foreldre kan ikke vite hvordan han har det i hodet. Det å hele tiden måtte holde seg i skinnet fordi følelsene hans tar overhånd er vanskelig nok som voksen, det er ekstremt vanskelig som barn. Du gjentar at du ikke skjønner hvorfor, er det noe psykisk som plager han, er det ikke nødvendigvis noen grunn. Det er ikke slik at man må ha gjennomgått en eller flere traumatiske opplevelser for å slite psykisk.

[AnonymBruker]

Jeg ser det er flere som nevner adhd, det har aldri vært nevnt tidligere, verken av ppt eller helsesøster som han har vært innom grunnet sinnet sitt.

Er det legen som henviser dit, eller kan vi snakke med helsesøster?

Han sier forøvrig selv at han ikke klarer å styre følelsene sine når han blir sint, men når han husker på det så bruker han å roe seg ned med å puste rolig inn og ut og telle til ti.

Jeg har også sagt til han at han kan si fra når han merker at han begynner å bli sint, så kan jeg hjelpe han til å unngå det.

TS

Anonymous poster hash: 5f320...46d

Min nevø var slik, ble fulgt opp, og fulgt med på, men han fikk ikke ADHD diagnosen før han var 13-14 år. Han var også god i sport, men ble fort sur og sint over ting de andre barna ikke tenkte over.

Anonymous poster hash: bd65f...b87

[BlendaSensitive]

Barn er da forskjellig og behøver ikke være en diagnose! Bare for at han blir lett sur.... jøsses!

Er kanskje bare hans personlighet?? Vil være først og best, for så bli sur og nærtagen. Kjenner mange voksne som er sånn.

Dere får jobbe med at det faktisk er ok, og heller ikke mulig å alltid være først og best.

Lære han at andre har andre grenser.

Lære han å holde "det sure" inne, ikke alltid det passer seg å gi uttrykk for alt.

....og han er bare åtte år! Kanskje bare litt umoden når det gjelder å kontrollere sine følelser? Så er det jo demsom alltid forblir sånn. Vi har vel alle møtt noen slike gjennom arbeid eller venner...?