Hvis du må omgås nieser/nevøer

[AnonymBruker]

Hva tenker du da? "Ææsj, drittunger"? "Å, mine herlige, søte, små tante/onkelbarn!"?

Er du glad i slektningene dine, eller hater du dem?

Er av den oppfatning av at de fleste misliker nevøene/niesene sine sterkt, og vil ha mint mulig med dem å gjøre. At det er slitsomme drittunger, i deres øyne. Hvordan føler DU det?

Anonymous poster hash: cd194...c3f

[MarianneE]

Jeg elsker dem like høyt som mitt eget barn.

[Gjest Horatio Hornblower]

Tenker ikke noe spesielt.

Jeg bryr meg om noen av slektningene mine. Andre kan jeg ikke fordra. Niesene mine bryr jeg meg om.

jeg har ikke nevøer.

[AnonymBruker]

Jeg ble tante samtidig som jeg ble mor (vi og alle våre søsken fikk sitt første bar i løpet av en periode på ca ett år), så da ble det å omgås tantebarna bare en del av at storfamilien gikk fra å være uten små barn, til å bli en gjeng med småbarnsfamilier.

Kan uansett aldri se for meg noe annet enn at det måtte ha vært stas å bli tante uansett

Anonymous poster hash: 9427f...e77

[Gjest Faerunpedia]

Jeg synes generelt barn er slitsomme, og ønsker derfor ikke å omgås dem, men tenker ikke drittunger. Jeg gleder megbare til de er borte igjen.

[Blablaa]

Har ikke nieser eller nevøer, men mine onkler er ihvertfall kjekke og vil ha mye med oss å gjøre, det husker jeg fra jeg var liten, lekte hele tiden med dem. Når har de blitt litt som de storebrødrene jeg aldri fikk Er ikke store aldersforskjellen mellom oss heller da, 7 og 9 år..

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke om de. Kjøper jule- og bursdagsgave og sender med foreldrene mine.

Det er ikke mine barn og jeg orker ikke det styret.

Anonymous poster hash: 3db48...24b

[AnonymBruker]

Er av den oppfatning av at de fleste misliker nevøene/niesene sine sterkt, og vil ha mint mulig med dem å gjøre. At det er slitsomme drittunger, i deres øyne. Hvordan føler DU det?

Det er ikke en oppfatning jeg deler.

Jeg er veldig glad i mine tantebarn, og skulle gjerne fulgt dem opp bedre. Bor langt unna, så vi sees bare få ganger i året. Snakker litt på tlf da, og sender litt brev. Koselig!

Anonymous poster hash: 6cb68...186

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke om de. Kjøper jule- og bursdagsgave og sender med foreldrene mine.

Det er ikke mine barn og jeg orker ikke det styret.Anonymous poster hash: 3db48...24b

Du høres omgjengelig ut bitter much?

Anonymous poster hash: cd194...c3f

[Kragebein]

Jeg liker generelt ikke barn, men jeg er utrolig glad i mine nieser på 1 og 5 år.

[Illuminatum]

Hva tenker du da? "Ææsj, drittunger"? "Å, mine herlige, søte, små tante/onkelbarn!"?

Er du glad i slektningene dine, eller hater du dem?

Er av den oppfatning av at de fleste misliker nevøene/niesene sine sterkt, og vil ha mint mulig med dem å gjøre. At det er slitsomme drittunger, i deres øyne. Hvordan føler DU det?

Anonymous poster hash: cd194...c3f

Liker de veldig god men har også god kontakt med barna til mine fettere og kusiner også.

[Tabris]

Jeg liker ikke barn, og ønsker heller ikke egne barn, men er utrolig glad i mine nevøer/nieser. Det skal sies at jeg ikke har så veldig nært forhold til dem mens de er små, fordi jeg ikke er komfortabel med å omgås og prate med veldig små barn.

Men så fort de blir litt eldre, så elsker jeg å prate med dem. Og jeg får et veldig godt forhold til dem. Fordi jeg behandler dem ikke som en gammel tante, men som en kamerat. Vi prater om filmer, spill, øl (når de blir eldre) og jeg har vært på byen og på fest med han eldste nevøen min flere ganger.

Foreldre sier at de til barna føler betingelsesløs kjærlighet. Det er hva jeg føler for mine tantebarn.

[Miss moneypenny]

Jeg er veldig glad i de niesene/ nevøene mine som jeg faktisk treffer iblant. De jeg ikke ser mer enn en gang i året når brødrene mine husker at de har en familie, har jeg ikke noe spesielt forhold til. Men jeg syns det er hyggelig de få gangene jeg ser de.

[marri-høna]

Småunger er Vårherres måte å vise oss at det finnes et Helvete

[super-s]

Jeg har ikke noen nieser eller nevøer, men jeg er veldig glad i barna til de nærmeste vennene mine

[AnonymBruker]

Det er ikke mine barn og jeg orker ikke det styret.

Anonymous poster hash: 3db48...24b

Det er fel ikke så mange mennesker som "er dine", men de kan jo være verd å tilbringe tid med innimellom likevel?

Barn er mye styr en periode, men det går over. Da vokser de opp til å bli selvstendige mennesker.

Anonymous poster hash: 9427f...e77

[gjest 321]

Hva tenker du da? "Ææsj, drittunger"? "Å, mine herlige, søte, små tante/onkelbarn!"?

Er du glad i slektningene dine, eller hater du dem?

Er av den oppfatning av at de fleste misliker nevøene/niesene sine sterkt, og vil ha mint mulig med dem å gjøre. At det er slitsomme drittunger, i deres øyne. Hvordan føler DU det?

Anonymous poster hash: cd194...c3f

Tror kanskje niesen min er en av de jeg er mest glad i i hele verden, favorittpersonen min. Elsker å tilbringe tid med henne! Og jeg er i utgangspunktet ikke noe særlig familiekjær.

[momo]

Jeg er utrolig glad i mine 2. Har alltid tilbragt mye tid med de. Nå ble jeg tante da jeg var 10 år. Og største reiser jeg på ferie med, fester med og tilbringer mye tid med. Hun er som søsteren jeg aldri fikk. Vi er nå voksne begge to.

[AnonymBruker]

De er ok, men gleder meg til de blir eldre.

De er veldig glade i meg.

Anonymous poster hash: e848b...c77

[Somle]

Er veldig glad i mine tantebarn! Er kjempe stolt og får omtrent sommerfugler i magen når jeg ser de. Blir glad av å tenke på de og savner de mye. Bor desverre et stykke unna, så ser de altfor sjelden.