Hun overholder ikke samværsavtalen med barna.. Hva gjør man?

[Zienna]

Min bror har hovedomsorgen for barna, 2 og 5 år. Gjennom familievernkontoret har de avtalt ordinært samvær for mor, altså annen hver helg og èn dag pr. uke med overnatting.

Det er snart ett år siden bruddet, men hun overholder ikke avtalen. I stedet for å ha barna i helgene, ringer hun for å ha dem etter barnehage og fram til leggetid. Dette skjer maks 1 gang pr. uke.

Barna, spesielt den eldste, savner moren. Derfor sier far ja.

Jeg mener han bør si nei til dette, og kreve at hun holder seg til avtalen. At han utover avtalen ikke skal si ja.

Hva mener dere?

[caline]

Syns det høres ganske spesielt ut. Som forelder har man jo ansvar og hu burde jo vite bedre enn å bare la de komme til seg ettersom hu selv vil. Har han tatt det opp med hu?

[Zienna]

Syns det høres ganske spesielt ut. Som forelder har man jo ansvar og hu burde jo vite bedre enn å bare la de komme til seg ettersom hu selv vil. Har han tatt det opp med hu?

I starten (etter at hun dro) hadde de 50/50, men det fungerte ikke. Hun hadde stadig forklaringer på hvorfor hun ikke kunne ha dem, som oftest var det noe hun skulle ut på (altså en ny kjæreste). Det var ille for den største, som gang på gang gledet seg til mamma-uke.

Moren så etter hvert selv at det ikke fungerte, og aksepterte at faren skulle ha hovedomsorgen få måneder etter. Annen hver helg burde ikke være et problem, trodde han, men det er det. Denne helga skulle ungene til henne, men hun valgte i stedet å reise til sin nye kjæreste. Ja, det er meget spesielt.. Tror ikke mange mødre ville prioritert kjæresten framfor barna sine. Til hennes unnskyldning var hun selv et sviktet barn, og vet sikkert ikke bedre.

Problemet nå er hvordan far skal takle hennes ustabilitet. Gutten på 5 år savner moren, til tross for at han er den som hun avviser mest (bråker for mye etc.). Advokat har rådet ham til å kutte ut moren, av hensyn til barna. Men han synes det er vanskelig, og håper enda at hun kan fungere som mor de få helgene hun skal.

Jeg synes ikke det er greit at moren forteller sin 5-åring at han dessverre ikke kan komme til henne fordi hun skal på besøk til kjæresten. Morsfiguren stikker langt i oss, også i en 5-åring. Han er veldig lei seg, og forstår ikke.

Far er veldig usikker på hva han bør gjøre nå, og det er jeg også..

[caline]

I starten (etter at hun dro) hadde de 50/50, men det fungerte ikke. Hun hadde stadig forklaringer på hvorfor hun ikke kunne ha dem, som oftest var det noe hun skulle ut på (altså en ny kjæreste). Det var ille for den største, som gang på gang gledet seg til mamma-uke.

Moren så etter hvert selv at det ikke fungerte, og aksepterte at faren skulle ha hovedomsorgen få måneder etter. Annen hver helg burde ikke være et problem, trodde han, men det er det. Denne helga skulle ungene til henne, men hun valgte i stedet å reise til sin nye kjæreste. Ja, det er meget spesielt.. Tror ikke mange mødre ville prioritert kjæresten framfor barna sine. Til hennes unnskyldning var hun selv et sviktet barn, og vet sikkert ikke bedre.

Problemet nå er hvordan far skal takle hennes ustabilitet. Gutten på 5 år savner moren, til tross for at han er den som hun avviser mest (bråker for mye etc.). Advokat har rådet ham til å kutte ut moren, av hensyn til barna. Men han synes det er vanskelig, og håper enda at hun kan fungere som mor de få helgene hun skal.

Jeg synes ikke det er greit at moren forteller sin 5-åring at han dessverre ikke kan komme til henne fordi hun skal på besøk til kjæresten. Morsfiguren stikker langt i oss, også i en 5-åring. Han er veldig lei seg, og forstår ikke.

Far er veldig usikker på hva han bør gjøre nå, og det er jeg også..

Det er jo åpenlyst at hu bryr seg mer om kjæresten enn sine egne barn, noe som er helt feil og uforståelig. Skjønner faren veldig godt, ingenting er jo verre enn å se dem du elsker mest være lei seg.. Håper det ordner seg på en eller annen måte, uansett utfall!

[Gjest Asti]

 

Endret 12. juni 2015 av Asti

[Zienna]

Det er jo åpenlyst at hu bryr seg mer om kjæresten enn sine egne barn, noe som er helt feil og uforståelig. Skjønner faren veldig godt, ingenting er jo verre enn å se dem du elsker mest være lei seg.. Håper det ordner seg på en eller annen måte, uansett utfall!

Det er jo ikke slik at mor plutselig forandret seg heller. Far har lenge sett at hun har problemer med å takle barna. Det er som om det blir for mye for henne. Men annen hver helg trodde han at hun skulle makte. Kjæresten bor ikke her, så kanskje stabiliseres alt ved at hun flytter også.

Det er jo ikke så uvanlig at fedre blir borte for barna sine, og kanskje er det bare gammeldagse holdninger som gjør at vi forventer mer av mor? Men, det ordner seg nok

[Zienna]

Jeg anbefaler at far tar kontakt med familievernkontoret for veiledning, jfr. http://www.bufetat.no/familievernkontor/

De er der ikke bare for å komme frem til avtaler om samvær. De kan også hjelpe ved ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Både enkeltpersoner, par og familier kan ta kontakt. Tilbudet er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning.

Far har hatt kontakt med familievernkontoret helt siden bruddet, og de har vært til god hjelp. Også som samtalepartner. Det var familievernkontoret som fikk igjennom en avtale om hovedomsorgen til ham.

Ja, han bør snakke med dem igjen nå - fortelle at ordningen ikke fungere. Kanskje få en felles samtale med mor hos familievernkontoret. Takk, det skal jeg bringe videre til ham

[Gjest Asti]

 

Endret 12. juni 2015 av Asti

[AnonymBruker]

Barna trenger da 2 foreldre uansett.. uansett hvordan foreldrene er ( så lenge de ikke skader barnet) så har barna rett til å bli kjent med de.

Var nettopp en tråd her med en ustabil far.. der ble TS (mor) nærmest hudflettet fordi hun hadde i tankene å bare kutte ut far..

Broren din skal selvfølelig gjøre det han kan for at barna skal bil kjent med sin mor..Det er en del av hans oppgave som omsorgsperson. Javel- så er hun ustabil.. men thats life..

Da må far bare gjør den samme jobben som mange mødre gjør.. trøste og støtte barna mest mulig til å kunne takle slike situasjoner, men aldri snakke dritt om den andre... det er tøft.

Også bør han bytte advokat.. en som gir slike råd kan umulig være dyktig i jobben sin!!

Anonymous poster hash: e2162...f9b

[Zienna]

Barna trenger da 2 foreldre uansett.. uansett hvordan foreldrene er ( så lenge de ikke skader barnet) så har barna rett til å bli kjent med de.

Var nettopp en tråd her med en ustabil far.. der ble TS (mor) nærmest hudflettet fordi hun hadde i tankene å bare kutte ut far..

Broren din skal selvfølelig gjøre det han kan for at barna skal bil kjent med sin mor..Det er en del av hans oppgave som omsorgsperson. Javel- så er hun ustabil.. men thats life..

Da må far bare gjør den samme jobben som mange mødre gjør.. trøste og støtte barna mest mulig til å kunne takle slike situasjoner, men aldri snakke dritt om den andre... det er tøft.

Også bør han bytte advokat.. en som gir slike råd kan umulig være dyktig i jobben sin!!

Anonymous poster hash: e2162...f9b

Du skriver at barna trenger begge foreldrene så lenge de ikke skader barna. Du tenker kanskje på fysiske skader, men hva med psykisk skading?

I forrige uke sa hun til barna at de skulle være hos henne denne helgen. Gutten på 5 år har talt dager. I går ringte hun og sa at hun ikke kunne ha barna fordi hun skulle være hos sin nye kjæreste i helga. Dette sa hun også til barna. Er det fordi jeg bråker for mye at mamma ikke vil være sammen med meg, spurte gutten faren sin om i går kveld.

Faren har bedt mor om ikke å love barna noe, men likevel gjør hun det. Og liker fort bryter hun løftet. Det er perioder hvor hun ikke har hørt fra seg på 6 uker. Hun har sjelden hatt dem en hel helg, men kommer med dem allerede lørdag. Den største tror han må hjem igjen fordi han ikke har vært snill nok.

Jeg kaller slikt for mishandling! Det er dette advokaten (en av de beste på barnefordelingssaker). Hun sier at det er far som har ansvaret, at det er hans oppgave å alltid vurdere hva som er best for barna. Han skal ikke ta hensyn til mor eller seg selv, kun barnas beste.

Far ønsker at avtalen de har om annen hver helg skal fungere, og har ventet på at ting skulle bedre seg. Nå tviler han på om det noensinne vil gjøre det, og spør seg om det kanskje vil være bedre for barna om hun bor langt borte (som hun ofte snakker om).

Å si at "thats life" er ikke å vise ansvar, synes jeg.

[ViljaH]

Noen må snakke med moren for å få henne til å forstå hva hun gjør mot sine barn. Og nå frem til henne slik at hun prioriterer barna annenhver helg, hele helgen. Hun har da ganske mye fri til kjærestetid ellers. Kanskje familievernkontoret kan ha enkeltsamtale med henne, etter at pappaen har snakket med dem først? Så kan de forklare hvordan barna reagerer, hvor viktig det er at hun stiller opp stabilt til samvær. Og mulig konsekvens hvis hun ikke gjør det, at barna må skjermes.

Selv om hun er ustabil, så elsker barna henne og har behov for tid med henne. Det må hun forstå og respektere og stille opp på.

[Zienna]

Noen må snakke med moren for å få henne til å forstå hva hun gjør mot sine barn. Og nå frem til henne slik at hun prioriterer barna annenhver helg, hele helgen. Hun har da ganske mye fri til kjærestetid ellers. Kanskje familievernkontoret kan ha enkeltsamtale med henne, etter at pappaen har snakket med dem først? Så kan de forklare hvordan barna reagerer, hvor viktig det er at hun stiller opp stabilt til samvær. Og mulig konsekvens hvis hun ikke gjør det, at barna må skjermes.

Selv om hun er ustabil, så elsker barna henne og har behov for tid med henne. Det må hun forstå og respektere og stille opp på.

Det er mange som har forsøkt å snakke med henne, men du og dere har sikkert rett. Hun har ADHD, og handler impulsivt og tenker lite på konsekvenser. Hun har også panikk for å være alene, og er konstant på jakt etter fast forhold. Dette er grunnen til at hun prioriterer kjærester framfor barna når det er helg.

Jeg skal råde min bror til å ta opp situasjonen via familievernkontoret (igjen).