En er som ingen, to er som ti

[AnonymBruker]

Føles det ut som noen dager! Babyen er ett par måneder og eldste er tre år. Det er mye greier og styr (mye kos også) og jeg blir ganske så sliten. Blir det bedre? Når babyen blir litt større, får inn en god rutine osv, blir det enklere da? Og når barna er feks tre og seks år, blir det enda mer slitsom da? Hilsen en mor som har hatt en ganske slitsom dag

Anonymous poster hash: 42300...aa4

[AnonymBruker]

En er som ti og to er som 30.

Anonymous poster hash: 56436...87f

[lykkelige.meg]

Jeg synes det er enklere med to enn en. De er nå 3,5 år og 10 mnd :-)

[AnonymBruker]

Jeg synes det er enklere med to enn en. De er nå 3,5 år og 10 mnd :-)

Har du syntes det helt fra minste ble født? Hva har blitt enklere? Ts

Anonymous poster hash: 42300...aa4

[AnonymBruker]

I begynnelsen er det selvsagt mer slitsomt med en baby ekstra. Etter hvert derimot, er det lettere med to enn bare en. De leker sammen og aktivisere hverandre.

Mine er 3 og 5. Husker ikke helt når det ble letter, men ca da den minste begynte å sitte oppreist og krabbe osv, kanskje?

Anonymous poster hash: fa9e6...8f9

[kiki1980]

Jeg har to tette,det er mye å venne seg til når det kommer andre barnet. Den minsten din har begynt vel å være litt lenger våken og kanskje begynt å ta førstemanns leker.ja,det er slitsomt til tider. Etter første året begynner de å gå men førstemann saboterer han og det blir en del fall. men,det blir bedre,det lover jeg. Nå er mine 5 og straks 4 år og virkeligveldig gode venner. Det blir bedre gradvis.

[lykkelige.meg]

Har du syntes det helt fra minste ble født? Hva har blitt enklere? Ts

Anonymous poster hash: 42300...aa4

Fra minste var passert et halvt år ble det bedre.

Eldste fikk en å leke med, uansett hvor mye vi har lekt har det aldri vært nok. De har nå utrolig mye glede i hverandre :-)

[Arkana]

De første tre månedene er unntakstilstand uansett. Man sover lite fordi de spiser ofte om natten, ingen rutiner, noen sover lite på dagtid osv osv. Det vil bli bedre. Etterhvert vil de underholde hverandre og ha glede av hverandre og det vil bli enklere.

[_Malene]

Jeg syntes mye ble lettere etter de første mnd med to barn! Rutiner kommer på plass, og man blir vant til å ha to.

Samtidig stemmer fortsatt "en er som ingen- to er som ti" her.

Vi fikk nr 2 da første var tre år. Og vi hadde det meeeget behagelig de 3 årene før nr 2 kom, ser jeg i ettertid. Men det kommer litt an på barna vil jeg tro. Vår første var veldig enkel ift søvn og mye annet, har så og si aldri vært våken på natta (etter nattamming var avsluttet) osv.. Med vår andre har det vært mye mer styr med søvn. I tillegg er andremann mye mer sta og egen..

Samtidig har de veldig stor glede og underholdning i hverandre, spesielt minstemann.

[Majott]

Det var 4 år mellom mine, og fra yngste var i stand til å delta litt, så var de to et par De lekte godt sammen, eldste tok seg av yngste, og vi opplevde at det var lettere å ha to enn å ha en.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok dette kommer veldig an på barnas personlighet også. Vi har en på 2,5 og en på 6 mnd. Nr én har vært et voldsomt krevende barn fra dag én, og er det fortsatt (har sovet lite og dårlig både dag og natt hele livet, og gjør det fortsatt, er veldig aktiv, intens og høylytt osv). Da han var baby var jeg enormt sliten, og det føltes voldsomt overveldende å gå fra uforstyrret nattesøvn til som oftest kun 3-4 atspredte timer pr natt i månedsvis. Han var dessuten bestandig sutrete og misfornøyd, sikkert mye fordi han også alltid var trøtt fordi han ikke ville sove,

Nummer to har så langt vært hans strake motsetning, og jeg har det veldig mye bedre og enklere i denne permisjonstiden enn hva jeg hadde med førstemann. Babyen jeg er hjemme med nå, sover hele natten kun avbrutt av en eller to amminger, hun sover 4-5 timer på dagtid, og er generelt også bare blid, rolig og fornøyd ellers. Eldstemann våkner fortsatt noe om natten, men det er bedre enn hva det var for ett år siden, og nå er vi dessuten også veldig vant til netter med avbrutt søvn både jeg og mannen.

Så for min del har det (i hvert fall foreløpig) vært langt mer slitsomt å gå fra ingen til ett barn enn fra ett til to barn.

Anonymous poster hash: e813a...031

[Vera Vinge]

Mine er nå akkurat fylt hhv. 1 og 3, og jeg syns hele veien det har variert hvor slitsomt det har vært, da mest mtp søvn. Men jeg ser også nå at vi begynner å merke "stordriftsfordelene". Framfor at det

tidligere typisk kunne være sånn at storebror måtte følges på do akkurat når jeg satt og ammet eller at storebror bråkte når lillebror endelig hadde sovnet i armene mine (nektet en periode å sove i vogn), gjør de nå mer av de samme tingene. De spiser f.eks. den samme maten til samme tid, legger seg samtidig om kvelden osv. I tillegg sover begge godt om natta.

[Ciara]

Min erfaring er at det blir mye lettere! Nå er begge barna dine i en krevende fase, kanskje? I hvert fall var mine det på den alderen. Den minste har ingen rutiner og kan ikke gås fra et øyeblikk, og den eldste utforsker som bare det og er kanskje midt i trassefasen?

Mine barn er 2,5 og 4,5 og jeg synes det går som en drøm. De leker sammen, har samme rytme, begge kan snakke og gjøre seg forstått. Jeg synes det ble mye enklere da min eldste var ferdig med trassefasen, at han ble medgjørlig og samarbeidsvillig hadde mye å si for rytmen i huset.

[AnonymBruker]

Vi har seks, herav et tvillingpar, mellom to og 12 år og syns det var mer slitsom med første og andremann enn når vi fikk tre og fler .

Det er rutiner og orden i systemene som gjelder.

Anonymous poster hash: 1478d...2ad

[Jade]

Det varierer litt.

Med førstemann er alt nytt, og du må lage dine egne erfaringer og prøve og feile og spørre og grave.

Med andremann så har du masse erfaringer. Noe kan du bruke videre, og mange ganger må du finne nye metoder. Alle barn er jo forskjellige. Men det letter mye ihvertfall, og du er mer selvsikker! Barna får også selskap i hverandre. Det er mer arbeid med to, selvsagt, men også mer kos Og eldstemann er jo mer selvstendig.

[AnonymBruker]

18 mndr. mellom mine. Da de var små syntes jeg det var slitsomt, men det ble så mye bedre etter hvert og 100% verdt slitet. Samholdet mellom dem er så fint (selv om de krangler litt også) og de er hverandres bestevenner selv om de er gutt og jente. De deler hverandres venner og jeg ser at de betyr utrolig mye for hverandre. Søsken

Anonymous poster hash: 2cc97...424

[Engel]

Man har noen dager som er mer slitsomme enn andre uansett om man har 1 eller 2 eller 3. Jeg syns det var lite forskjell på 1 og 2 barn. Var egentlig deilig når 2. mann kom og jeg var hjemme i permisjon, da hadde jeg goood tid og overskudd til masse (forusetter at eldstemann er litt i barnehage da). Men siden du er så fersk 2-barnsmor teker jeg at det vil gå seg til når du får rutinene mer på plass.

[AnonymBruker]

Det snurrer litt enda ja, og nå er de snart 1 år og 3 år. Det har blitt bedre. Men jeg er ganske sliten.

Anonymous poster hash: bdbb4...656

[AnonymBruker]

Jeg fikk litt sjokk da nr.2 kom. Syntes deg var ufattelig slitsomt i starten å skulle dele oppmerksomheten etc. Det ble mye bedre etterhvert og nå når det har gått et år, tenker jeg ikke over at det er to engang. Mye gøy, litt mas og krangling, men veldig fint!

Anonymous poster hash: 5d9fb...5dd