Hva får foreldre til å slå barna sine?

[AnonymBruker]

Flere scenarier.

Du kan krangle med en tenåring og rive av deg håret, og kanskje du lapper til ungen din i sinne.

Foreldre som forgriper seg på barna sine, voksne som er direkte slemme med barn.

Jeg sitter helt rystet og i oppløsning. Så sint og forbanna og knust på samme tid.

Jeg skal holde noe tyst for å skjerme barna. Ikke moren deres...

Jeg og mannen har to jenter, en på tre og en på et halv år.

Vi bor ikke sammen nå, men konmer godt overens og setter barna først. En selvfølge for oss, men som jo ikke alltid er så enkel i praksis. Men vi får det til!

Vi gleder oss over jentene våre, og kan gi hevrandre en klem når vi ses og drar igjen.

Vi har vært så sinte og slitne og utslitt av treåringen og på toppen av det hele; relasjonen vår. Vi har revet oss i håret og fant til slutt ut at vi har det så mye bedre hver for oss.

Mannen fikk nå vedtaket fra retten, hvor sønnen hans (som jeg enda bryr meg om, treffer, passer, stiller opp for, elsker) er blitt tvangsflyttet, da mor har ruset seg og stefar har vært fjern (sikkert ruset seg han og).

Mor har misbrukt medikamenter og hva verre er, barna har blitt overlatt til seg selv, tre stk, og snakker mye om en mor som kan klikke i vinkel, skrike, brøle, kaste ting osv.

Jeg gråter når jeg skriver.

Tre nydelige gutter, hvor jeg bryr meg så mye om dem alle tre, uten å ha hatt veldig mye med de andre å gjøre, og jeg vil bare være der for dem, og vise dem hva kjærlighet og omsorg egentlig er.

Far har hele veien ringt inn bekymringsmeldinger, ringt inn til politet, men fått motstand seriøst hele veien. Barnevernet har dysset ned alt, og ved et tidspunkt sagt at de VISSTE selvfølgelig med sikkerhet at barna ikke fikk juling! Hallo liksom.. Hvor dum var far. Det var baaaare å sende inn bekymringsmelding, den ville de IKKE registrere!

Ingen tvil i meg om at bak alt helvete elsker mor barna sine.

Og likevel har hun slått dem.

Stesønnen min har snakket om at "mamma slår overalt på kroppen", eldste sier at mamma er så syk inni seg at vi aldri vet hva vi får; hun blir altfor fort sint, lei seg, forbanna.

Minste går enda i barnehage, han har moren KASTET I VEGGEN.

Jeg gråter og er så sint og treåringen kom seg ikke på ukesaktiviteten fordi da eksen og jeg møttes i dag, fortalte han dette, og vi fikk fullt opp begge to.

Har dårlig samvittighet ovenfor henne, men dette tok kaka..

HVORDAN får man seg til å denge løs på ET LITE BARN?! Kaste de i veggen?

Jeg skjønner mye, og er ikke fæl til å overdramatisere, heller undervurdere.

Men jeg er helt sjokkert. Virkelig nesten i sjokk.

Jeg ser for meg denne lille fireåringen og lokkene hans, hva i all verden kan han gjøre som provoserer mor så fælt at hun kaster han i veggen og dunker hodet hans?

Fy faan i helvete jeg har ikke ord.

Anonymous poster hash: 10b59...4d9

[Aircondition]

det er jo noe alvorlig galt (sett i et psykiatrisk perspektiv).

[AnonymBruker]

Pappa gjorde det samme mot meg. Han gjorde det ikke med søsknene mine, så jeg tror det var fordi jeg var stygg, slem og dum. I tillegg til at han ikke var glad i meg, selvsagt.

Godt at du passer på ungene "dine". Ikke la dem bli sånne ødelagte voksne som meg.

Anonymous poster hash: dc3d6...996

[Gjest Hummels]

Pappa slo meg og broren min. Aldri søstera vår. Han var alkoholiker og gjorde det når han hadde drukket. Verst med meg selv om jeg var den yngste, hvorfor aner jeg ikke.

[AnonymBruker]

Forstår at noe er galt. Forstår at det har gått til helvete når man gjør det.

Men å gå løs på barna sine? En toåring? Fireåring? Seksåring? Tiåring? De er jo bitte små!!

Anonymous poster hash: 10b59...4d9

[AnonymBruker]

Foreldrene mine til mannen min slo ham et par ganger oppgjennom oppveksten. De kommer fra en annen kultur der det er helt normalt, for man skal nemlig ikke langt ut av Norge der dette fortsatt er normal praksis. Mannen min er den eldste i søskenflokken og det var kun ham som fikk seg en fik her og der.. Mine svigers vokste seg til bedre personer og rørte aldri resten av flokken og jeg merker at de fortsatt angrer den dag i dag.

Å slå et uskyldig lite barn er for meg helt vilt! At noen har samvittighet til det gjør meg rett og slett kvalm! Et lite stakkars vesen som ikke har bedt om å komme til denne verden.

Anonymous poster hash: ce5ae...816

[AnonymBruker]

Nei, jeg.. Altså. Egentlig har jeg ikke ord.

Mor har slått dem for alt. Slå er alt fra en liten dask eller fik til ordentlig smell i hodet...

De får smekk når de mister eller søler vann, slurver med ting, river ned noe, dere forstår kanskje.

De hadde blitt utsatt for vold HVER ENESTE DAG, og han ble ristet hver dag!

Jeg begriper ingenting. ALDRI likt dama og hun har alltid oppført seg som er håpløst og elendig kvinnfolk.

Men at hun var sånn ...

Anonymous poster hash: 10b59...4d9

[Kassiopeia]

Moren min slo og var var voldelig (både fysisk og psykisk) mot meg og søsteren min de første 13 årene av livet mitt. Storesøsteren min som er en del år eldre hadde det uten tvil verst. Yngste i søskenflokken slapp unna. Moren vår fikk diagnosen bipolar lidelse og emosjonell personlighetsforstyrrelse når jeg var i slutten av tenårene, så hun har slitt psykisk hele livet. Men når hun fikk diagnosene ble det vendepunktet for henne.

[AnonymBruker]

Flere scenarier.

Du kan krangle med en tenåring og rive av deg håret, og kanskje du lapper til ungen din i sinne.

Foreldre som forgriper seg på barna sine, voksne som er direkte slemme med barn.

Jeg sitter helt rystet og i oppløsning. Så sint og forbanna og knust på samme tid.

Jeg skal holde noe tyst for å skjerme barna. Ikke moren deres...

Jeg og mannen har to jenter, en på tre og en på et halv år.

Vi bor ikke sammen nå, men konmer godt overens og setter barna først. En selvfølge for oss, men som jo ikke alltid er så enkel i praksis. Men vi får det til!

Vi gleder oss over jentene våre, og kan gi hevrandre en klem når vi ses og drar igjen.

Vi har vært så sinte og slitne og utslitt av treåringen og på toppen av det hele; relasjonen vår. Vi har revet oss i håret og fant til slutt ut at vi har det så mye bedre hver for oss.

Mannen fikk nå vedtaket fra retten, hvor sønnen hans (som jeg enda bryr meg om, treffer, passer, stiller opp for, elsker) er blitt tvangsflyttet, da mor har ruset seg og stefar har vært fjern (sikkert ruset seg han og).

Mor har misbrukt medikamenter og hva verre er, barna har blitt overlatt til seg selv, tre stk, og snakker mye om en mor som kan klikke i vinkel, skrike, brøle, kaste ting osv.

Jeg gråter når jeg skriver.

Tre nydelige gutter, hvor jeg bryr meg så mye om dem alle tre, uten å ha hatt veldig mye med de andre å gjøre, og jeg vil bare være der for dem, og vise dem hva kjærlighet og omsorg egentlig er.

Far har hele veien ringt inn bekymringsmeldinger, ringt inn til politet, men fått motstand seriøst hele veien. Barnevernet har dysset ned alt, og ved et tidspunkt sagt at de VISSTE selvfølgelig med sikkerhet at barna ikke fikk juling! Hallo liksom.. Hvor dum var far. Det var baaaare å sende inn bekymringsmelding, den ville de IKKE registrere!

Ingen tvil i meg om at bak alt helvete elsker mor barna sine.

Og likevel har hun slått dem.

Stesønnen min har snakket om at "mamma slår overalt på kroppen", eldste sier at mamma er så syk inni seg at vi aldri vet hva vi får; hun blir altfor fort sint, lei seg, forbanna.

Minste går enda i barnehage, han har moren KASTET I VEGGEN.

Jeg gråter og er så sint og treåringen kom seg ikke på ukesaktiviteten fordi da eksen og jeg møttes i dag, fortalte han dette, og vi fikk fullt opp begge to.

Har dårlig samvittighet ovenfor henne, men dette tok kaka..

HVORDAN får man seg til å denge løs på ET LITE BARN?! Kaste de i veggen?

Jeg skjønner mye, og er ikke fæl til å overdramatisere, heller undervurdere.

Men jeg er helt sjokkert. Virkelig nesten i sjokk.

Jeg ser for meg denne lille fireåringen og lokkene hans, hva i all verden kan han gjøre som provoserer mor så fælt at hun kaster han i veggen og dunker hodet hans?

Fy faan i helvete jeg har ikke ord.

Anonymous poster hash: 10b59...4d9

hadde man visst svaret på det hadde ingen barn i verden blitt mishandlet eller misbrukt.

Anonymous poster hash: 04ffc...d52

[kjøttmeis]

Det må være noe seriøst galt, psykisk.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor noen gjør sånne grusomme ting. Gjerne fordi de har store problemer med seg selv.

Jeg er oppvokst med fysisk, psykisk og seksuelt misbruk. Startet omtrent da jeg kom til verden. Foreldrene mine var alkoholikere. Og begge hadde selv hatt tøft i barndommen. Men uansett er ikke det en unnskyldning for å skade barna sine. Jeg er selv mor i dag, og kunne overhodet ikke ha skadet de, eller sagt stygge ting til de. Vil jo overhodet ikke at de skal oppleve noe, av det jeg opplevde i barndommen.

Anonymous poster hash: b2ec1...938