Hvorfor er folk så kjedelige og så like?

[AnonymBruker]

Nesten alle jeg har møtt opp gjennom årene er så like og kjedelige, alle vil ha det A4-livet med barn og hus og stor gjeld... Alle ønsker å vinne i Lotto. Alle ønsker egentlig en prestisjejobb men finner ut at det koster for mye og mangler evner til å få det til og skaffer seg heller en vanlig og gjennomsnittlig jobb med kort utdannelse. Ingen har skikkelig drømmer og mål for livet.

De middelaldrende jeg kjenner snakker nesten bare om barna og oppdaterer Facebook med bilder av dem når de driver med idretten sin (på bare vanlig klubbnivå, ikke noe stort) og virker som de selv ikke har noe eget liv å fortelle om.

Hva er greia? Hvorfor velger folk et så innholdsløst liv?

Anonymous poster hash: bba23...424

[AnonymBruker]

Hva synes du er et innholdsrikt liv? Hvordan er hverdagen din?

Jeg kan tenke sånn selv (gjør egentlig ikke alle det?), men i bunn og grunn er ikke det så kult å ha det coolt hele tiden heller. Man har gjerne lyst på trygge rammer først; så kan man bygge videre på livet sitt. Og førstnevnte koster penger. Da må man jobbe. Og det er utrooolig kjedelig å være arbeidsløs og ha det coolt hele dagen langt uansett...så hvorfor ikke. Så kan man reise på ferie og den slags.

Jeg vet nok om mange, inkludert meg selv, som skulle hatt det litt mer spennende. Det er mye jeg har lyst til å gjøre... og jeg er i grunnen litt sær også.

Anonymous poster hash: 419b8...8a9

[Gjest Solstråla88]

Personlig synes jeg et liv med barn og hus er et veldig innholdsrikt liv! Jeg hadde aldri i verden ville gått glipp av svangerskap, mannen min, den fine jobben jeg har og egentlig livet mitt for å BARE jobbe! For min del betyr ikke karriere noe, jeg vil ha et flott familie liv med unger og mas. hvis du synes dette er innholdsløst må du neste fortelle meg hva du mener er et innholdsrikt liv! For jeg synes et liv med familie, venner, barn og en vanlig jobb er mer enn nok.

[AnonymBruker]

Du har feil omgangskrets hvis du har inntrykk av at folk er kjedelige...

Eller nei, vent. Det er ikke sikkert de synes de lever kjipe liv akkurat....

Anonymous poster hash: 36371...e35

[Gjest Margit Spat]

Jeg tror det handler om at svært mange er mest tilfreds og lykkelige med et stabilt og forutsigelig liv med trygge rammer. De vanligste måtene å oppnå dette på er nettopp en sikker midt-på-treet-jobb, ivaretakelse av egen helse gjennom hverdagsmosjon, å finne seg en livsledsager og å skape seg en familie. Det er ikke sikkert at man opplever livet som innholdsløst på denne måten, heller. Mange finner innhold og mening i de nære tingene.

Det er ikke sikkert at alle ønsker seg så veldig spennende hverdager, heller. Jeg gjør i alle fall ikke det, og jeg tror ikke at jeg er så uvanlig i så måte.

[Gjest gjestvest]

Slem tråd. For nå fikk du hjernecellene virkelig igang: Jeg kan kjenne dem dytte borti hverandre og slåss for å finne ut av dette.

Jeg har aldri drømt om noen av disse tingene. Jeg vil anta det har noe med at barn helt fra de er små leker med bil ( leker pappa ), dukker ( leker mamma ) osv. Kanskje de allerede da gjør forberedelser til det voksne liv uten at de er klar over det. Kanskje de ser på mamma og pappa, og vil være som de.

Jeg derimot gjorde ingen av disse tingene. For meg var disse tingene ikke nok. Jeg visste om skjulte skatter. Jeg har så god fantasi at jeg f.eks gikk ut i skogen, og fikk liv i trærne etc. Jeg skal ikke gå i detalj hva mer jeg kunne få ut av min fantasi i fare for å fremstå som altfor sær. Jeg, i likhet med deg, har aldri forstått hvordan man kan være tilfreds med et A4- liv, dog folk selv kan velge hva slags liv de velger å leve. For noen med god fantasi ( noe som er grenseløst ) blir et A4-liv nærmest et liv i en tvangstrøye.

Jeg vil tro de velger dette da det har med trygghet, og trygge rammer å gjøre.

Endret 12. mars 2015 av gjestvest

[Jegern Puahate]

Nesten alle jeg har møtt opp gjennom årene er så like og kjedelige, alle vil ha det A4-livet med barn og hus og stor gjeld... Alle ønsker å vinne i Lotto. Alle ønsker egentlig en prestisjejobb men finner ut at det koster for mye og mangler evner til å få det til og skaffer seg heller en vanlig og gjennomsnittlig jobb med kort utdannelse. Ingen har skikkelig drømmer og mål for livet.

De middelaldrende jeg kjenner snakker nesten bare om barna og oppdaterer Facebook med bilder av dem når de driver med idretten sin (på bare vanlig klubbnivå, ikke noe stort) og virker som de selv ikke har noe eget liv å fortelle om.

Hva er greia? Hvorfor velger folk et så innholdsløst liv?

Anonymous poster hash: bba23...424

Fordi mennesker er flokkdyr som sammen overlever best og skaper en placebo mening i en 100% meningsløs tilværelse, kun alfaene\lederne får lov til å skille seg ut fra flokken. Å være annerledes for resten = dødssynd.

[AnonymBruker]

Mange vet ikke bedre heller. De gjør bare som naboen gjør.

Videre er jo flokkmentaliteten og middelmådigheten helt åpenbar fra ung alder og skolelivet, og så forplanter den seg videre i voksenlivet.

Det finnes mange som ikke har smakt på hvordan det er å bryte regler og gjøre noe som ikke er A4. Det er mange som ikke vet bedre, og lever livet som zombier kan det føles ut som for meg. Men for de så er de helt sikkert lykkelige med det de driver med, for de finner mening i det de gjør.

Anonymous poster hash: 64bdb...27a

[Cashbah]

Har aldri hatt behov for et A4-liv, legger opp livet mitt til at jeg kan reise verden rundt i jobben min

[Gothminister]

Nesten alle jeg har møtt opp gjennom årene er så like og kjedelige, alle vil ha det A4-livet med barn og hus og stor gjeld... Alle ønsker å vinne i Lotto. Alle ønsker egentlig en prestisjejobb men finner ut at det koster for mye og mangler evner til å få det til og skaffer seg heller en vanlig og gjennomsnittlig jobb med kort utdannelse. Ingen har skikkelig drømmer og mål for livet.

De middelaldrende jeg kjenner snakker nesten bare om barna og oppdaterer Facebook med bilder av dem når de driver med idretten sin (på bare vanlig klubbnivå, ikke noe stort) og virker som de selv ikke har noe eget liv å fortelle om.

Hva er greia? Hvorfor velger folk et så innholdsløst liv?

Anonymous poster hash: bba23...424

Mye enig med deg i det. Personlig lever jeg et A4 liv for dem som ser. Men hva man gjør som ingen ser. Det er noe annet. Jeg synes som deg at mennesker er kjedelige. Streite folk er pyton rett og slett, regel ryttere som jeg kaller slaver i samfunnet er gørr. Jo eldre man blir, jo verre blir det. Man har skapt en forstilling om at passert 30, da må man gå i hi og oppføre seg som voksen. Hva faen er det og være voksen? Jeg er over 40 og føler meg ikke som enkelte vil ha det til. Mennesker lever på en løgn rett og slett. Mitt råd er. Gi faen og lev slik du vil. Fasaden kan være akseptabel for besteborgerne, ellers kan man fort få trøbbel. Men frik ut sammen med gode venner man kan stole på og lev ditt liv. Gi en stor F i hva andre måtte mene.

[Betasuppe]

Vi bor i Norge, en av de mest komforme samfunnene i verden Lol.

[Majott]

Jeg er 47, og synes det gir mye frihet å ha eget hus. Vi har lite huslån, og betaler mye mindre enn vi måtte gjort i leie for tilsvarende. Mannen min driver med skyting og bilrestaurering, så for han er det også viktig å ha rom og økonomi til å gjøre det. Vi har 3 store garasjer, som gir han mulighet til å holde på med sånt.

Men ja, jeg synes også livet ofte blir kjedelig, og særlig på vinteren. Vinteren er lang og hard her nord. Det sliter på. Sommeren er mer hektisk, og det gjør veldig godt!

Jeg har aldri ønsket meg prestisjejobber, men har hatt noen av dem likevel. De har kommet etterhvert som jeg har jobbet. Ble ufør etter en skade som følge av ulykke, men er i jobb igjen nå. Nå synes jeg det er deilig å slippe ansvar for personal og budsjett, og føler meg mer tilfreds med det.

Vi lever som vi selv ønsker. Men det er gjerne viktig å ha det økonomiske i orden for å kunne leve mer fritt. Du lever ikke fritt om du hele tiden er bakpå med regninger og husleie.

Jeg har forresten både barn og barnebarn, men jeg må også ha et liv selv. De har det travelt med sitt liv, og selv om jeg synes det er trivelig med barnebarn på besøk, så poster jeg ikke så mye av det på fb. Det har mest med at jeg vil ha mye privat, og deler ikke alt som skjer hver dag.

Endret 12. mars 2015 av Majott

[AnonymBruker]

Er livet så mye mindre kjedelig om en har lang utdanning og en prestisjejobb da?

Anonymous poster hash: 37d19...1ae

[WubWub]

Da har du uheldigvis (noen vil sikkert si heldigvis) ikke blitt kjent med meg, for jeg er veldig ulik de fleste mennesker.

Endret 12. mars 2015 av WubWub

[Ok2k]

Jeg har ikke lyst å vinne i lotto. Jeg har bare lyst å vinne når nabolaget vinner jeg.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er et veldig norsk fenomen. Jeg har bodd i utlandet i ti år, og en gang prøvd å flytte tilbake, men det ble for kjedelig. Alt er liksom fokus på hus og hjem.

Jeg elsker å bo midt i Europa, kort vei til andre storbyer og alpene eller middelhavet. Dessuten er folk mye åpnere og mer opptatt av aktiviteter i hverdagen, og mindre fokusert på hus, bil og oppussing osv

Anonymous poster hash: 81a64...142

[Tabris]

Det er ingenting feil med å være A4 og følge hva de andre gjør. Når så mange gjør det, så er det et tegn på at det treffer noe i menneskets natur. Det er naturlig for oss å søke felleskap og likhet, det er ingenting galt i det. (Man kan også snu på det og si at det er like mye sauementalitet å kritisere de som er sauer).

Det som er innholdsløst for deg er ikke det for andre. F.eks hadde ikke jeg ønsket å reist verden rundt om jeg hadde flusst med penger, ei heller ønsker jeg å være toppleder i Statoil. Ingen av de tingene hadde gjort meg lykkelig. Om det er ting som gjør deg lykkelig - flott, go for it! Så skal jeg gjøre det som gir meg glede.

[AnonymBruker]

Må si meg enig, virker meningsløst å få to, tre unger, jobber på rema eller som kontorrotte, reise på en ukes sydenferie i fellesferien osv. Alle gjør de samme tingene! Selv de som tror de lever frie liv og bryter ut, kommer tuslende tilbake til hjemplassen etter noen år med reising og opplevelser for å stifte familie og slå rot. Man får lyst til å skrike ut; hva er dette?! er dette alt?!

Anonymous poster hash: bfbcc...5c0

[Tabris]

Ting går ofte i faser. Jeg hadde en slik periode i begynnelse av 20-årene. Kunne ikke fatte at jeg skulle jobbe åtte til fire resten av livet - hus, gjeld og to biler. Var det livet? Folk som levde slik sov jo bare gjennom livet!

Så jeg mente jeg og mine venner med samme holdning som meg var de eneste som "forsto det", som "virkelig levde". Etter noen år med dette - som var helt riktig for meg der og da - så har jeg nå endret mening.

Jeg har fortsatt ikke barn, for det ønsker verken meg eller samboer. Men vi har egen leilighet, kontorjobb, to biler - og stortrives! Nå lengter jeg ikke tilbake til mine rebell-år, ei heller ønsker jeg å "selge alt og flytte til Amazonas", da hadde JEG blitt ulykkelig.

Nå er jeg gammel nok, modig nok og har selvtillit nok til å gjøre det jeg alltid har lyst til, men aldri har turt. Og det føles fantastisk. Stabiliten jeg får fra fast jobb, egen leilighet og rutiner i hverdagen gir meg det jeg trenger for å gjøre nettopp det.

[Gjest Hummels]

Sant! Normal is boring!