Hvordan er livet som gift?

[Kalas]

Hei, jenter

Jeg har blitt pålagt å skrive en liten epistel om det å være nygift, men sliter litt med å komme igang. Mitt utgangspunkt er at livet er nøyaktig som før, men det er jo ganske kjapt sagt. Blir veldig glad for innspill! Hva synes dere er forskjellen fra frøken til fru? Selv synes jeg den største forskjellen er at jeg har vansker med å huske navnet mitt i telefonen, samt at det plutselig er blitt fritt fram for alle å spørre om når vi skal ha barn... (det er ikke så mange som vet at vi allerede har forsøkt i to år).

[Gjest MrsL]

Den største forkjellen er at jeg er enda mere stormende forelsket enn jeg var før bryllupet (hvis det er mulig )

Jeg har litt problemer med å signere med det nye navnet mitt, men det går stort sett greit.

Hos oss er også babyspørsmålet kommet ofte, heller ikke mange her som vet vi har prøvd i 2 år.

En annen forskjell er roen og tryggheten jeg har inni meg som gjør at jeg blomstrer

[Brumm]

Synes også det er ganske likt, bortsett fra at jeg nå sier mannen min, i steden for samboeren :-)

Nei, kan vel ikke helt sette fingeren på hva jeg synes er forskjellig, men jeg liker godt å være nygift...

Er som nyforelsket i mannen min, og føler en indre ro, kanskje fordi jeg har tatt et valg??

Sleit vel litt med å bestemme meg på forhånd, men nå har jeg bestemt meg,og tatt det valget, og på en måte ikke gitt meg en vei ut, så nå føler jeg veldig at dette er riktig.

Har vel alltid tenkt før at "hva annet finnes for meg der ute", uansett om jeg har vært i forhold eller ikke, og vært åpen for flørting o.l. Men nå føler jeg ikke det samme behovet, for nå har jeg fått bekreftelsen fra han på at han vil ha meg, noe jeg også har slitt med å skjønne før. Nå vet jeg det, og visshet er deilig!

Du er vel antakelig like klok etter dette

ikke akkurat god til å forklare hva jeg mener!!

Vi har ikke fått spørsmålet om barn, fordi jeg hele tiden har vært veldig åpne om at vi sliter litt (veldig). Nå har de fleste fått vite at prøverør er neste for oss, og da får vi heller ikke flere kommentarer....

[Snuppelure]

Jeg syntes det var en stor forskjell jeg etter av vi giftet oss. Vi var samboere før vi giftet oss så det var ikke i dagliglivet de store endringene kom. Men tryggheten i bånde mellom oss to som hadde sakt ja ble enda sterker. Noe som overrasket meg at i det hele tatt var mulig. Og kan jeg si tryggheten til å elske enda mer og høyere? Jeg følte en større visshet i den bekreftelsen vi hadde gitt hverandre. Følte oss sterkere sammen.

Så har du alle de praktiske tingene som navn, penger og eiendom, men det er i mine øyne bare praktiske ting...

Men på den negative siden er det et område veldig mange ikke er klar over, og få snakker om. Det er ikke uvanlig at de nygifte får en skikkelig trøkk kort tid etter at bryllupsreiser er ferdig og takkekort sendt. Hvorfor det blir slik vet jeg ikke. Der kan man bare spekulere. Det kan være noe med alle forventningene før den store dagen, og mangel av tilsvarende mål etterpå. Press og stress på begge før og etter bryllupet. En liten frykt over hva man egentlig har sakt ja til osv. Uansett hva grunnen er er det ikke uvanlig med en tøff periode i startgropen som ektepar.

Men min mann og jeg er et godt bevis på at den gropa går over :-)

Snart feirer vi 3 års bryllupsdag, og er stadig nyforelsket :-)

[Cubs]

Jeg merker ikke sånn forskjell i det daglige på at jeg er en gift kvinne.

Vi giftet oss i mai i fjor og siden da har han vært "mannen min" og ikke "kjæresten". Siden vi bodde i sammen før vi giftet oss, ble det ikke den store forskjellen.

At jeg plutselig skulle få nytt etternavn, tok et noen måneder før satt. Synes det var vanskeligst å si det nye navnet, enn å skrive det. Selv om det nye var lettere å si.

Nå skal vi ha barn om 4 mnd og vi holder på å bygge hus. Så må blir vi så ettablerte at.

[Gjest Madley]

Livet som gift er ikke så annerledes.

Vi krangler fortsatt om oppvasken og vi liker forskjellige filmer.

Men det er noe i blikket som sier at ting er annerledes. Og det er litt skremmende av og til. Litt fryktinngytede. Det er så endelig.

Det er litt rart å skrive under med et annet navn.

Men vi har ikke noe babymas da

[Gjest Fighter]

Det er vel litt som noen andre har skrevet; tryggheten i å vite at vi har hverandre. Og på en måte hører vi mer sammen nå. Vi hørte jo sammen før også, men nå er vi faktisk en del av hverandres familier. Jeg har fått nytt etternavn, blitt stemor, tante, svigerdatter o.s.v.

Og ja, det er uvant med nytt navn. Men veldig greit også. Mitt nye er så enkelt, og mitt gamle var komplisert og måtte staves og uttales opp og ned og i mente.

[Kalas]

Da var skrivingen unnagjort, i hvert fall. Takk for svar. Jeg kan i hvert fall skrive unna på økt forelskelse rundt bryllupet og hele bryllupsreisen! Men nå er det tre måneder siden vi giftet oss, så jeg tror nok vi er tilbake på normalen.

[Gjest Madley]

Når kommer den i bladet da?

[Kalas]

Nummer 11. Med bilde av meg i brudekjole og alt.

[Gjest MrsL]

Nummer 11. Med bilde av meg i brudekjole og alt.

Hvilket blad?

[Martha Stewart]

Nå får dere nok solgt en del flere blader i november ja...

Må jo sikre meg den utgaven, bladet er morsom lektyre innimellom - selv om jeg egentlig er passert kjernealdersgruppen...

[Lissemor]

Hvilket blad?

Er ikke det Det Nye?

[Piarina]

Etter at vi giftet oss syns jeg faktisk venner av mannen min har begynt å behandle meg litt annerledes. Men i positiv forstand altså! Som om jeg ikke lenger bare er en som "lett kan skiftes ut", og de er liksom blitt enda mer kompiser av meg også, ikke bare av han.

Så i tillegg til at jeg også føler en større indre ro mellom mannen min og meg selv, så merker jeg at det med vennene hans også gir meg en større selvsikkerhet.

Ellers syns jeg de aller første dagene som nygift minnet mest om fyllenerver som ikke ville gi seg... Ikke det at jeg drakk så mye den dagen, men jeg var liksom litt flau over å ha vært så veldig i fokus og vist så mye følelser offentlig.... :oops: Men nå begynner heldigvis det å gi seg...

Jeg har også merket baby-maset allerede, det begynte vel en halvtime etter vielsen...

Og en annen ting jeg må innrømme, -jeg syns det ble nesten litt for mye LOOOOVE på bryllupsdagen...jeg får nesten litt pusteproblemer når mannen min skal holde meg i hånden nå... Så jeg har nok ikke den samme super-nyforelsket følelsen som endel andre her har... Jeg syns nesten heller det ble litt for mye kjærlighet...uff, nå høres jeg ut som en ekkel brud... :-(

Men jeg har alltid vært veldig opptatt av at jeg fortsatt er meg, at jeg er en selvstendig person selv om jeg har giftet meg. Så da min mann kommenterte igår at jeg måtte slutte å plukke på neglene mine, fikk han streng beskjed tilbake om at det bestemmer jeg helt selv, for det er mine negler!! Stakkars, han mente jo ikke noe vondt med det... :o

[smile]

Siden vi ikke bodde sammen før vi giftet oss måtte vi "kjøre inn" hverdagen. Det er vel det som har vært den store utfordringen, og ja, det har ikke vært like lett.

Tryggheten er vel også noe vi setter stor pris på. Det er ufattelig deilig, og det er rart hvor fort man blir avhengige av hverandre. Godt!!!!

Men baby-maset.....fatter ikke at folk har noe med det å gjøre! Det er privat sier nå jeg!