Trives du som forelder med 50/50-ordning?

[AnonymBruker]

Dere andre som har barn og 50/50-ordning: trives dere personlig med å ha barna annenhver uke, eller er det kun et offer dere gjør for at barna skal få like mye tid med begge foreldre?

Selv er jeg mor til en sju år gammel gutt, og jeg må innrømme at 50/50-ordning er midt i blinken. Vi har det veldig koselig sammen når han er hos meg, og jeg er veldig glad i gutten min. Men samtidig er det herlig å ha annenhver uke for meg selv, uten kjøring til fritidsaktivitet, leksehjelp, barnevennlige middager og hjemmekvelder. Hverdagen er ikke for hektisk, og dessuten er det lettere å pleie kjæresteforhold med en ny mann enn om man har barn rundt seg hver dag. Jeg vet jo også at sønnen min har det fint hos pappaen sin.

Hvordan føler dere det?

Anonymous poster hash: 63d6e...89b

[AnonymBruker]

Savner barna mine utrolig mye. Hadde helst sett at de var hos far bare annen hver helg.

Anonymous poster hash: 35422...bd4

[AnonymBruker]

Jeg trives med 50/50. Har det akkurat som deg, TS. Koser oss masse og har det kjempefint sammen når det er min uke, og så koser jeg meg alene når det er barnefri.

Anonymous poster hash: 771b3...f37

[AnonymBruker]

Savner barna mine utrolig mye. Hadde helst sett at de var hos far bare annen hver helg.

Og som far med annenhver helg, skulle jeg ønske at jeg fikk ett barnet mer... Stygg mentalitet ovenfor far du har med slike tanker.

Anonymous poster hash: d73ea...66a

[minister-mio]

Det er ikke ideelt, men ok

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig i deg, jeg prioriterer mine store tenåringer den uken de er her, og tar igjen mye den uken de ikke er her. Det blir ganske hektisk med kjøring til og fra trening osv når de er her, og det er godt med en uke med litt mer ro og med tid til feks å stryke, vaske skikkelig, trene osv. Ikke midt er det herlig med litt egentid og med til å være sammen med kjæresten min.

Anonymous poster hash: 1b7c8...c25

[AnonymBruker]

Jeg har stort sett bare hørt om pappaer som liker en 50-50-ordning.

De synes det er like tungt å måtte levere fra seg poden, som det jeg leser andre mødre beskrive her inne,
men har samtidig en enorm glede av å ha en så tilnærmet lik daglig omsorg som det de har hatt tidligere.

En kompis fortalte at han nesten var en bedre pappa, når han kunne være superpappa én uke,
også være arbeidsnarkoman en annen uke, uten å sitte med elendig samvittighet for å ikke være "tilstede nok".

Men nå skal det sies at han (og de andre deltidspappaene jeg kjenner) har alle blitt veldig mye bedre på å arrangere ordentlige aktiviteter med barna sine, etter at de ble skilt.

Anonymous poster hash: 2f0dd...7a3

[AnonymBruker]

Enig med de som sier at det er godt med en uke fri for å gjøre husarbeid skikkelig, osv. 50/50 er helt i orden for meg.

Anonymous poster hash: f2647...028

[AnonymBruker]

Dere andre som har barn og 50/50-ordning: trives dere personlig med å ha barna annenhver uke, eller er det kun et offer dere gjør for at barna skal få like mye tid med begge foreldre?

Selv er jeg mor til en sju år gammel gutt, og jeg må innrømme at 50/50-ordning er midt i blinken. Vi har det veldig koselig sammen når han er hos meg, og jeg er veldig glad i gutten min. Men samtidig er det herlig å ha annenhver uke for meg selv, uten kjøring til fritidsaktivitet, leksehjelp, barnevennlige middager og hjemmekvelder. Hverdagen er ikke for hektisk, og dessuten er det lettere å pleie kjæresteforhold med en ny mann enn om man har barn rundt seg hver dag. Jeg vet jo også at sønnen min har det fint hos pappaen sin.

Hvordan føler dere det?

Anonymous poster hash: 63d6e...89b

Det er rimelig ferskt for meg, da bruddet og ordningen startet for ikke alt for lenge siden.

Ingen av oss har date eller kjæreste det blir hinsides å tenke på det i en slik krisesituasjon som et brudd bo er (uavhengig av om "man ble enige og det var udramatisk").

Det var en selvfølge for oss med delt bosted, 50/50, barna barnløshet og planlagt og vi hadde et godt forhold og bodde sammen i noen år før barna kom.

Vi har godt samarbeid og bor i kort gangavstand fra hverandre. Barna har hver sine rom hos begge og klær/utstyr osv.

De går i barnehage og synes det var overveldende å få barn. Fikk lett barn i en alder av 40+ og vi var begge godt vokse, hadde kun vært vant til å tenke på oss selv, reise en del alene og gjør hva vi ville hver for oss og sammen.

Overveldende da barna kom (!!) og tok et par år før jeg vennet meg til livet med barn. For meg som er vant til vin, romantiske middager og flørting ble det en voldsom overgang til nattevåk, gråt og forfallende utseende.

Parforholdet erfarte dårlig kommunikasjon og null sex etter at barna kom. Vi takket ikke det.

50/50:

I og med at vi bor så nærme og kan sees når vi vil uavhengig av hvem sine uke det er så går det greit.

Setter stor pris på alt tid med barna og savner de idet de blir overlevert men så går det seg til. Har fortsatt litt problemer med å venne meg til det.

Tror det blir bedre etterhvert. Nyter uansett å jevnlig ha tid for meg selv! Nyter uken med barna og nyter uken alene.

Virker som om barna trives svært godt! Barnehagen bekrefter det samme.

Anonymous poster hash: 21b0f...64a