"Har du det bra?" spør du, men vil du egentlig vite svaret?

[AnonymBruker]

Dette temaet ble tatt opp under en forelesning og fikk meg til å tenke. Vil jeg egentlig vite svaret eller stilles spørsmålet av høflighet? Jeg forventer vel igrunn automatisk svar som "Ja, bare bra, enn der?" Og blir nok litt satt ut når noen kommer med utfyllende svar om hvordan det faktisk går.

Hva med deg? Vil du egentlig vite hvordan det går eller er du bare høflig?

Anonymous poster hash: 29753...4e1

[AnonymBruker]

Kommer litt an på... Spør noen meg, så spør jeg ofte tilbake av ren høflighet. Spør jeg noen først, så vil jeg faktisk vite det.

Anonymous poster hash: 972ca...a6f

[Frida]

Jeg vil vite hvordan det går om jeg spør

[Gjest]

Om noen spør meg så spør jeg sort sett alltid tilbake, og om jeg ikke kjenner personen særlig godt så er jeg ikke veldig interessert, nei.

Endret 10. mars 2015 av Calavi

[Gjest avocadoen]

Kommer helt an på hvor godt jeg kjenner personen. Hadde blitt litt overrasket om noen jeg ikke kjenner så godt hadde lagt ut om alle problemene sine til meg

[hog]

Må innrømme jeg svarer helt ærlig på det spørsmålet noen ganger bare for å se hvordan folk reagerer...

Hvis jeg spør vil jeg vite, men regner dog med ett standardsvar.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg vil vite hvordan det går.

[AnonymBruker]

Dette temaet ble tatt opp under en forelesning og fikk meg til å tenke. Vil jeg egentlig vite svaret eller stilles spørsmålet av høflighet? Jeg forventer vel igrunn automatisk svar som "Ja, bare bra, enn der?" Og blir nok litt satt ut når noen kommer med utfyllende svar om hvordan det faktisk går. Hva med deg? Vil du egentlig vite hvordan det går eller er du bare høflig? Anonymous poster hash: 29753...4e1

"Hvordan går det?" er en hilsen. Som "god dag". Jeg forventer like lite at du svarer "helt forferdelig" som jeg forventer at du sier "nei, det er ikke en god dag".

Jeg ønsker deg en god dag. Og når jeg spør hvordan det går og du kjenner på at det ikke går bra så ønsker jeg at du fikser det slik at du har det bra. Spørsmålet er et uttrykt ønske om at det går deg bra. Med mindre vi er nære venner vil jeg ikke ha et åpenhjertig svar. Jeg spør sjelden i Norge. Folk svarer nemlig hva som helst...

Anonymous poster hash: 7ba46...96e

[QueenOfTheSidewalk]

"Hvordan går det?" er en hilsen. Som "god dag". Jeg forventer like lite at du svarer "helt forferdelig" som jeg forventer at du sier "nei, det er ikke en god dag".

Jeg ønsker deg en god dag. Og når jeg spør hvordan det går og du kjenner på at det ikke går bra så ønsker jeg at du fikser det slik at du har det bra. Spørsmålet er et uttrykt ønske om at det går deg bra. Med mindre vi er nære venner vil jeg ikke ha et åpenhjertig svar. Jeg spør sjelden i Norge. Folk svarer nemlig hva som helst...

Anonymous poster hash: 7ba46...96e

Det er fordi her i Norge betyr det ikke god dag.

[sunflower]

Dette er jeg blitt mye mer bevisst på de siste årene. Jeg spør bevisst ikke "Har du det bra?", jeg spør "Hvordan har du det?" og kun når jeg er oppriktig interessert i å høre hvordan personen har det. "Har du det bra?" legger for meg føringer på hva slags svar man forventer å få, for man forventer å høre "Ja!", selv om det kanskje ikke er sånn. Dersom noen spør meg ser jeg personen litt an, men som regel svarer jeg ærlig. Har jeg det dårlig, så sier jeg det.

[Vulpes]

Det kommer helt an på hvem jeg spør og i hvilken setting. Møter jeg en bekjent og stopper for å slå av en kort prat ute på handletur ønsker jeg bare en grei høflighetsfrase som svar, eventuelt et litt mer ærlig men kort og greit svar.

Prater jeg derimot med en venn eller en i familien ønsker jeg et ærlig svar. Det er kjipt å høre folk man er glad i si at alt går bra når man mistenker at det egentlig ikke gjør det.

[Leini]

Spør jeg, vil jeg gjerne vite det, men har blitt satt ut et par ganger over "oversharing".

Men tenker som så at de sikkert følte for å fortelle det, og at det var godt å få det ut.

Men jeg spør aldri folk jeg vet er inne i en hard periode, dersom vi treffes på et offentlig sted. Jeg vil ikke sette de i forlegenhet om de bryter sammen. Det går ann å vise omsorg uten å stille litt nære spørsmål.

[Snufkin]

Om jeg spør så vil jeg oppriktig vite hvordan vedkommende har det. Som regel spør jeg om det hvis noen ser litt nedstemt ut eller hvis jeg møter en gammel bekjent(noe som er mer for å være høflig).

[AnonymBruker]

Spør jeg er jeg interessert i svaret.

Anonymous poster hash: 4bc04...e26

[Gjest The damned]

De fleste er ikke interessert i å vite det, nei.

Eneste gangene jeg svarer ærlig er sammen med folk jeg føler meg trygg på, men står ikke på butikken og legger ut om alle mine problemer.

[Gjest gundagrynte]

Dette temaet ble tatt opp under en forelesning og fikk meg til å tenke. Vil jeg egentlig vite svaret eller stilles spørsmålet av høflighet? Jeg forventer vel igrunn automatisk svar som "Ja, bare bra, enn der?" Og blir nok litt satt ut når noen kommer med utfyllende svar om hvordan det faktisk går.

Hva med deg? Vil du egentlig vite hvordan det går eller er du bare høflig?

Anonymous poster hash: 29753...4e1

Jeg spør som oftest om *hvordan har du det* fordi jeg bryr meg og ønsker å vite...og da sender jeg også et signal om at jeg har tid til å prate med vedkommende

[AnonymBruker]

Noen ganger ja, noen ganger nei. Man "må" liksom spørre, selv om man er interessert eller ikke.

Når det er relativt fremmede, og i en situasjon som liksom skal være lystig lag, så forventer jeg at de svarer bra og kun utdyper om det er noe positivt å si. Jeg synes det er uhøflig å faktisk svare nei i slike situasjoner. Da må man nesten følge opp med flere spørsmål av høflighetsgrunner, og i lystige lag er det virkelig ikke ok å stå og syte over det vanskelige livet sitt.

Om det er nære venner er det en annen ting, de kan få lov til å faktisk syte litt.

Men det hender at også de drar den for langt. Når jeg har invitert til filmkveld en lørsdagsaften og har laget god mat og lagt opp til at vi skal hygge oss, så er det litt kjipt når det hele starter med en to timers utredning av alt som IKKE går bra, fra helseproblemer til økonomikrøll og parforholdskluss....

Anonymous poster hash: 60486...a02

[Daria]

Jeg forventer forsåvidt et ærlig svar, men et ærlig svar tilpasset hva slags forhold vi har. Er vi nære venner kan du svare hva som helst, er vi mer perifere kan du godt svare at det ikke går så bra og si et par ord om jobbproblemer/sykdom/hva det måtte være, men jeg trenger ikke vite alle detaljer.

De fleste med litt sosiale antenner har vel en viss anelse om hva slags svar som forventes, ut fra hvem som stiller spørsmålet og og hvilken setting? Mamma, en god venninne, en kollega og gammel klassekamerat jeg ikke har sett på tre år og treffer tilfeldig vil alle få helt forskjellige svar på samme spørsmål på samme dag.

[AnonymBruker]

Kommer an på situasjonen, møtes vi i forbifarten på gata egner det seg kanskje ikke helt med større utgreiinger om sykdom og permittering og depresjon. Har vi faktisk tid til å snakke litt så vil jeg vite hvordan du egentlig har det, på godt og vondt.

Anonymous poster hash: f6a3e...245

[AnonymBruker]

Jeg svarer alltid at det går bra, uansett, selv om jeg rives opp innvendig. Men smiler og sier jeg har det bra. Ser mest på det som en høflighetsfrase. Føler også at folk som spør faktisk ikke viser noen interesse i hvordan en har det, så sånn sett synes jeg man burde la være og heller funnet på noe annet å si, for høflighets skyld. Men så spør jeg selv også da.

Anonymous poster hash: 6c37f...f4c