stefars rolle ?

[AnonymBruker]

Nå har vi vært samboer i 1 år. Han har 2 gutter og jeg har 1. De er ca på samme alder. Han har barna 50/50 og min sønn bor fast hos oss.

Når alle barna er hos oss så er han blid, glad, klemmer ungene og i godt humør. Når barna er hos moren sier han ikke så mye og knapt snakker med gutten min. Det blir sånn vanlig, reservert konversasjon.

Sønnen min far ikke samvær med faren pga farens psykisk tilstand.

Jeg merker at det gjør noe med meg. Vi har snakket om det men han synes at han oppfører seg helt normalt. De finner aldri på noe osv. Det skjedde max 3-4 gsnger at de så på tv sammen.

Sønnen min liker å skravle og blir kjempe glad når han gir ham litt oppmerksomhet.

Problemet er at han ser hvor ljærlig og omsorgsfull hsn er med barna sine og det gjør at han gjør tulleting for å få oppmerksomhet. Han er 9 år.

Vi har 1 barn sammen og han er veldig glad i lillebroren sin.

Jeg har følelse at mannen min sliter med dårlig samvittighet ovenfor sine barn. Jeg vet ikke.

Noen i liggnende situasjonen?

Hvor mye skal en stefar stille opp.

Jeg orker ikke å ha det sånn som nå lenger

Anonymous poster hash: f0eb2...578

[AnonymBruker]

Ærlig talt, her har det gått vannvittig fort i svingene og du "orker ikke ha det sånn lenger"?

Anonymous poster hash: 27375...a68

[AnonymBruker]

Vi har en baby på 1,5 mnd

ts

Anonymous poster hash: f0eb2...578

[Gorgonzola]

Klassiker.

Du definerer hva som er "godt nok", i tillegg fyller du på historien din med nye fakta når svarene ikke er helt det du håpte på.

Jeg føler med han du bor sammen med.

[AnonymBruker]

Vi har en baby på 1,5 mnd

ts

Anonymous poster hash: f0eb2...578

Det har jo fortsatt gått helt vannvittig fort, dere burde jo ventet og sett om den nye familien fungerte før dere fikk baby sammen. Ærlig talt.

Anonymous poster hash: 27375...a68

[AnonymBruker]

Hvordan er mannen din med babyen da?

Anonymous poster hash: 0d65b...ba5