Dere med asberger eller barn med asberger. Gjerne svar fra dere med jenter

[AnonymBruker]

Denne velger jeg å være annonym på.

Har ei datter som har vært på utredning på Bup over 1 års tid. De ble ikke helt klok på hva det var, fikk ikke helt tak i det.

Men nå har hun tatt en ADOS test og den viste autisme (asbergers) Men skal ha et intervju med oss foreldrene før de kan sette en endelig diagnose.

Nå har jeg googlet internett og lest en del om asbergers, og jeg kan se det er flere likhetstrekk med min datter. Hun er 15 år.

Hun begynte å dette litt vekk fra skolearbeid o.l da hun begynte på U.skolen, så hun ble etterhvert henvist pga det. Datt vekk i egne tanker osv.

Men jeg hadde ikke tenkt tanken at hun kunne ende opp med denne diagnosen. Så heller mere for meg ADD eller noe sånt.

Så jeg vil gjerne høre fra dere med asberger eller barn med det. Vet ikke helt hva jeg vil vite, men gjerne beskrive litt hvordan det er.

Nå er jo jenta mi den samme jenta med en sånn diagnose, men blir kanskje letter for henne og oss rundt henne å forstå henne bedre og hun seg selv.

Hun har alltid følt seg anderledes, vært mere guttejente, få jentevenner, men har en kjæreste som hun passer godt ilag med. Aldri likt jenteting, og har litt andre interesser enn de andre jentene i klassa, og har følt seg litt anderledes. Men hun sier hun liker å føle seg anderledes.

Jeg har fra mellomtrinnet bekymret meg for det sosiale, siden hun ikke hadde venner etter skolen, men fikk høre på skolen hun alltid var sammen med noen. Idag har hun 2 gode venninner, men liker best å være sammen med gutter for de er enklere.

Bare synd det ikke ble oppdaget før så hun har fått litt mere forståelse og hjelp på skolen da hun begynte å sluntre unna med lekser og innleveringer.

Anonymous poster hash: ab164...94c

[Millimani]

Dessverre kan Asperger syndrom være en vanskelig diagnose å oppdage, og den kan ikke stilles med sikkerhet før ved skolealder. Jeg var 17 år da jeg fikk diagnosen. Mange års slit, og flere runder for å få den stilt, uten at jeg vil gå for langt inn på det. ADD/ADHD kan visst minne litt om Asperger, og noen kan bli feildiagnostisert.

Jeg ble mobba på ungdomsskolen, men slet i det hele tatt gjennom hele grunnskolen. På den første barneskolen jeg gikk på, hadde jeg endel venner, og vi var med hverandre hjem. Jeg hadde ei bestevenninne, og jeg holdt meg hovedsaklig til henne den første tida, men etter hvert klarte jeg å være sammen med flere. På fritida trivdes jeg best med å være med ei om gangen, men det kunne variere. Det blir veldig mye hvis jeg skal fortelle "alt". På den andre barneskolen jeg gikk på, hadde jeg bare ei venninne, bestevenninner var vi, men en sjelden gang klarte andre i klassen å dra meg med på noe i friminuttene på skolen. Ikke ellers. Da vi begynte på ungdomsskolen begynte min bestevenninne og jeg på hver vår skole, og da starta mobbinga. Hadde ingen venner i klassen min der, men fikk etter hvert venner i andre klasser. På videregående fikk jeg venner igjen, og trivdes på skolen. Var ikke så ofte jeg hadde med meg noen hjem etter skoletid, men jeg hadde det bra likevel

Jeg har alltid følt meg annerledes, og da jeg ble eldre var det enklere for meg å være sammen med de som var endel år yngre enn meg, eller de som var noen år eldre enn meg. I dag har jeg ikke kontakt med så mange, men jeg trives med det jeg har. Min Beste måte å være sosial på, er at jeg har fritidskontakt, og at jeg har en fritidsaktivitet utenom det. Jeg skulle gjerne gjort mer, og vært mer sosial, men i perioder synes jeg det er godt å ha det sånn som jeg har det nå. Har veldig ofte sagt nei til å bli med hit og dit med andre, noe som har ført til at de har slutta å spørre om jeg vil være med på noe. Vel, jeg har meg selv å takke, men jeg trives ikke i store folkemengder sammen med andre. Å gå på kjøpesenter alene er helt greit for da styrer jeg meg selv fullt og helt, men å gå der sammen med andre kan være et forferdelig slit etter hvert.