Har lyst til å ha sex med en annen

[Gjest Anonymous]

Til Maiken

Et MEGET bra innlegg!!!

*Hun som bitterlig har erfart*

:cry:

[Gjest Meg også]

Kjære Rosa

Poenget er at jeg var og er meget glad i min kone, flott type og meget gode holdninger. Da vi først flyttet sammen, for siden å gifte oss var det en rekke ting som gjorde at jeg valgte som jeg gjorde. Vi har begge jobbet mye, så fikk vi barn, har hus og hytte sammen osv. Det var hele tiden mange - og gode unnskyldninger. Dessuten har nok ikke jeg vært den letteste å leve med. Kanskje jeg også kunne gjort mye for at ting kunne vært anderledes. Av og til bør kanskje gode grunner til IKKE å ha sex velges bort for å ha sex i stedet. Det har heller ikke manglet på intimitet når vi først er i gang. Vi har jevnt over en meget god kommunikasjon. For meg dreier det seg også om kanskje engang å la kun lidenskap for rå - og så se hva som skjer. Kan godt hende det aldri skjer og at det er mest utfordrende og "morsomt" inne i hodet mitt. Jeg vet at den beste sexen er der, men det kunne være litt interessant å oppleve det helt rå engang også. Kunne vært spennende å treffe deg engang - om så bare for å diskutere, men det tror jeg ikke kan gå. Når det gjelder å søke hjelp er hun ikke villig til det, mener vi klarer dette selv. Jeg tror det hadde vært lurt. Som jeg også skrev fungerer alt annet i vårt samliv perfekt - og da blir det også slik at mye kan du klare lenge. Kanskje en dag går det ikke lenger og du faller for en fristelse du helst ikke vil falle for, men har utrolig lyst på. Etterpå sitter du sikkert og vurderer - var det verd det? Det har jo flere her synspunkter på. Og som tidligere nevnt har jeg også snakket med gode og nære venner om det, av begge kjønn, og jeg vet jeg ikke er alene med mine kvaler. Alle som har levd i et forhold lenge vet at ett eller annet nok mangler. Mye kan du leve med og lenge. Hva er viktigst.

I noen innlegg har Maiken kommet med sine synspunkter, som er godt underbygget. Det er sjelden lurt å leke med ild. Jeg ønsker ingen råd eller sym-/antipatier. De hjelper meg lite. Det hjelper meg også lite å drøfte sexlivet mitt med mange andre. Som Maiken sier til Rosa: kjøp en dildo ...- tenk om min kone hadde vært så frigjort at det skjedde - da hadde jeg jublet, jul og bursda' på en gang. Og latt meg være med å leke. Det som fascinerte meg var at jeg ved en tilfeldighet kom borti denne siden og så hva som ble diskutert og så så jeg hva Rosa skrev. Hun er forøvrig ikke den eneste som jeg synes har gode innlegg her. Det er mange gode grunner for å ha god sex med andre enn partner, men det er svært mange gode grunner til nettop å ikke gjøre det også. Det kommer så mye an på din egen samvittighet/samliv/partner/livssituasjon osv. Hvordan det er vet egentlig bare du. Den diskusjonen har jeg hatt med meg selv lenge og så nært som den er "brettet" ut her har jeg vel kanskje ikke gått med mine venner. Jeg er fristet til å skrive så mye, men hva hjelper det egentlig. OBS jeg har brukt litt tid idag (meget rolig på jobben) på å kikke på div. innlegg og jeg ser at mye går igjen. Dessuten virker det som om mange er temmelig unge, kanskje liten livserfaring. Det har jeg mer av, men har det hjulpet???

I helgen kan det nok være vanskelig å sette seg ned å skrive "utfyllende" her, jeg er jo ikke akkurat alene hjemme. Nå skal vi snart ha ferie og det er den beste tiden vi har, det blir nok lite sex, hvis i det hele tatt pga barn som er temmelig store. Men det blir mange gode, nære kvelder og dager.

hilsen Meg og

[Kristian (71)]

*Applaus til Maiken*

Det er håpløst å be om råd når man ikke vil høre på rådene som gis, og det blir fordumt nå alle svar som ikke er slik man ønsker at de skal være, blir sett på som fordømmende.

Du vil ikke ha råd, du vil ha forståelse for å ligge med en annen mann.

Sorry, den forståelsen får du ikke av meg..... og om jeg da er fordømmende i dine øyne så gjerne for meg.

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg vil ikke ha forståelse til å ligge med en annen mann. jeg vil utveksle erfaringer med personer som har livserfaring, har vert gift lenge, barn ute av rede, der kansje bare ekteparet er igjen.

Der sex er nesten ute og hvor man vurderer andre ting.

Vil ikke høre på råd, skriver en.?. Når det gjelder Maikens innlegg så er det igjennomsyret av en kvinne som ble bedradd og hvor sjalusien blomstret. Vet ikke om hun er den beste til å gi råd i denne sammenhengen. hun ser bare sviket hun selv opplevde.

Så til det jeg søkte råd/utveksling fra personer som meg selv. Jeg blir jo dømt før jeg har gjort noe. Tør ikke tenke på hva noen skriver hvis jeg eventuelt gjør det.

Jeg ser Maikens poeng, hennes syn strekker seg desverre lite utover henne selv. Meg hadde et flott innlegg. håper vi skrives igjen.

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg vil ikke ha forståelse til å ligge med en annen mann. jeg vil utveksle erfaringer med personer som har livserfaring, har vert gift lenge, barn ute av rede, der kansje bare ekteparet er igjen.

Der sex er nesten ute og hvor man vurderer andre ting.

Vil ikke høre på råd, skriver en.?. Når det gjelder Maikens innlegg så er det igjennomsyret av en kvinne som ble bedradd og hvor sjalusien blomstret. Vet ikke om hun er den beste til å gi råd i denne sammenhengen. hun ser bare sviket hun selv opplevde.

Så til det jeg søkte råd/utveksling fra personer som meg selv. Jeg blir jo dømt før jeg har gjort noe. Tør ikke tenke på hva noen skriver hvis jeg eventuelt gjør det.

Jeg ser Maikens poeng, hennes syn strekker seg desverre lite utover henne selv. Meg hadde et flott innlegg. håper vi skrives igjen. Rosa

[Gjest Meg også]

Når det gjelder Maikens innlegg og sikkert mange andre her virker noen av uttalelsene litt voldsomme og bombastiske på meg. Det at hun en dag bare gikk forbi en annen jente, som så kastet et blikk - som avslørte hele "greia". Da var det vel noe som lå å lurte fra før eller...... Jeg har hørt om kvinnelig intuisjon,men denne var kraftig. Dessuten har jeg kikket gjennom flere innlegg om utroskap osv her. Det er er rekke innlegg hvor forsmådde jenter/damer nesten skriker "menn er menn". Nå er vel saken den at for å være utro må man være to (eller fler) og det er vel ikke bare noen få jenter som går rundt og er utro med mange menn.

Jeg skjønner Rosa meget godt og jeg er heller ikke så sikker på at det er en "tillatelse" hun er ute etter. Poenget er vel heller dilemmaet Rosa skisserte i siste avsnitt postet kl 18.18. Det synes jeg er viktig. Det dreier seg heller ikke om nygifte som er utro. Jeg synes også det er utrolig flott at jenter i '40-årene tørr å vedstå seg at de enda er kåte og at de ser det som et problem at "gubben" ikke orker så mye lenger. Slik jeg ser det er det nok her kjernen til Rosa's og mitt (bare omvendt) problem ligger. Hva gjør du? For mitt vedkommende er jeg ikke i tvil. Jeg venter, men byr anledningen seg trår jeg til. Det kan hende at det kan være ok å hjelpe skjebnen av og til. Vil gjette på at Maiken ikke er så gammel som Rosa og meg. Da jeg var i begynnelsen av '20-årene var jeg kjæreste med "alle gutters drøm". "5 ganger om dagen" heter det i reklamen for grønnsaker, her dreide det seg om andre ting. Utrolig flott helt til - kan vi ikke gjøre noe annet i kveld? Det ble altfor mye av det gode- jeg holdt ikke ut. Jeg hverken er eller har vært noen sexatlet, men sex har vært mye viktigere for meg enn min kone. For henne har det (nesten) alltid vært det som blir valgt bort når prioriteringer må gjøres og det har vært litt synd. Nå er vi i en posisjon hvor dette kanskje er nest siste sommeren vi har barn med på ferie. Dessuten er det slik at ungene legger seg samtidig som oss og det beriker i allefall ikke sexlivet. Min kone trenger også "oppvarmingstid". En "kvikkas etter middagen" er ikke akkurat det som skjer hos oss. Merker godt at vi har bedre tid gjennom året til andre ting. Ingen må komme å fortelle meg at vi må prate mer sammen osv for da jumper vi til sengs. Etter å ha levd så lenge sammen som vi har gjort tror jeg at vi kjenner hverandre så godt at vi også ser hvor og hva slags muligheter det er. Hvis kona en dag skulle vise at hun har veldig lyst(les kåt) ingenting ville glede meg mer. OBS det skjer absolutt, men litt oftere mener jeg. Og jeg har jo lurt mer enn en gang på, går det an å gå gjennom livet med (til tider) så liten sexlyst? Har hun ....? Neppe, men hun har vært mye på kurs, samlinger osv. Maiken skrev om intuisjon, hva da med kvinner som må varmes opp i det uendelige før de vil til sengs,hvis de vil til sengs. Jeg har da opplevd det mange ganger også.

Da synes jeg Rosa har en grei, men likevel svært vanskelig problemstilling. Hva gjør vi som ønsker å fortsett vårt eksteskap/samboerforhold, men likevel har dette problem. Kunne vært artig å snakket med mange av dere om 15 år: Hvis du går i deg selv og er helt ærlig - har du ikke tenkt: jeg skulle ha gjort som.../ hørt på hva xx sa... Maiken og Kristian er personer som uttaler seg kraftig - og temmelig likt det jeg ville gjort - for 15 år siden! Jeg kan godt tenke meg å skrive til/med Rosa, men etterhvert kan det vel hende at for de fleste her er tema om kort tid uttømt. For oss som blir/er "gamle" vil dette dilemma vare til vi ligger i kisten og det blir ikke mindre interessant for oss. Kan det også gjøres med noe mindre offentlighet enn her.

Så til dere erfarne brukere eller webmaster- kan meldinger sendes privat også?? Og evt hvordan??

[Gjest Maiken/ikke innlogget]

Kjære Rosa.

Du er så farvet av din egen situasjon akkurat nå, at du ikke VIL høre andre erfaringer enn de som eventuelt måtte bygge opp under dine egne forsvarsmekanismer. Tror jeg.

Selv om du kanskje VIL tro at mine og andres tanker rundt dette er gjennomsyret av sjalusi og denslags egoistiske holdninger, så er det ikke nødvendigvis slik. Dette er flere år siden, og sjalusi har ingenting, absolutt ingenting, med mine holdninger å gjøre. Jeg prøver enkelt og greit å skissere en konsekvens for deg og andre. Men vet at dette er vanskelig, for jeg tror begjær er sterkere enn fornuft for mange.

Du nevner voksne mennesker med erfaring, og vil høre fra disse. EN har allerede prøvd å forklare deg dette. Hun hadde erfart, og forsøkte i et innlegg over å skissere sine opplevelser. Og blir glatt avfeid med noe som nærmest minte om en hovering om at - nei, fremmede mannfolk er ikke'no for deg. Det må være en du kjenner, er fortrolig med og så videre -Jo, vet du hva? Dette ER faktisk et enda større svik enn om du skulle ramla utpå en natt. Fordi konsekvensene blir enda tyngre å rettferdiggjøre. Kanskje ikke for deg selv, men for din mann og hans kone.

Selv om det skulle være så "enkelt" som at de ikke finner ut dette. Handlingen ville jo vært like reell den, selv om det ikke tåler dagens lys.

Poenget mitt er faktisk ikke å sette fyfy-stempel på begjær og seksuell drivkraft i oss mennesker. Tvert imot så er det vel neppe noe som overgår kick'et ved å føle kroppen pulsere. Det jeg stod for og står sterkere og sterkere for jo voksnere jeg blir, er derimot styrken i det å kunne møte mitt eget blikk i speilet og si at jeg gjør med andre hva jeg vil de skal gjøre mot meg.

Hvem er vi egentlig, som skal ta på oss en guderolle ovenfor vår partner og bestemme hva de skal få lov å ta stilling til eller ikke ta stilling til? Det er en temmelig stor og mektig rolle å ta på seg.

For min egen del, så er jeg i dag glad for at jeg fant ut. Fordi jeg da fikk ta stilling til hvem han egentlig var. I tillegg til mange gode sider, så hadde han altså en side jeg ikke visste om, en side som viste at han var i stand til å både bedra OG lyve. Dette er en kjensgjerning, en reell side som du også signaliserer at du er i besittelse av. Fortjener ikke en partner å vite dette om deg? Dette er tross alt uhyggelige kvaliteter, og jeg synes ingen, absolutt ingen, fortjener å basere sitt voksenliv på en løgn.

Gi ham en sjanse til å få se hva du egentlig vil og hva du står for. Så kan han få ta valget selv, om dette er egenskaper han vil leve livet sitt med.

Hvem vet...kanskje han på sikt vil føle en lettelse selv også. Mange fraskilte sier dette. At de var glade for at dette skjæringspunktet kom. Hus og båt og bil er materielle ting. Sjelelivet vårt kan ikke settes prislapp på. Og livet er kort. Kanskje vil han også igjen få oppleve begjæret bruse i kroppen med en ny kvinne. Og igjen bli i stand til å føle forelskesrus.

Hvis du selv ønsker dette så hardt, så gi ham sjansen til å få oppleve det samme. Er ikke det å elske en annen like høyt som seg selv?

Ubehagelig lesestoff, ikke sant?

Maiken

[Gjest Maiken/ikke innlogget]

Til Meg

Takk for kompliment - er 35 år.

Hvis du og Rosa oppretter en profil (oppe i høre hjørne "bli medlem"), så kan dere sende personlige meldinger til hverandre.

Og du - kvinnelig intuisjon ER sterk. Knallsterk. Helt sant.

Du er forøvrig veldig flink å sette ord på tankene dine.

Jeg ønsker ingen av dere noe annet enn et rikt og fint voksenliv. Men jeg tror nok at mennesker kommer til endel punkt i livet hvor reelle valg må tas og gjennomføres.

Klem Maiken

[Gjest Meg også]

Kjære Maiken og Rosa

Jeg betviler ikke at kvinnelig intuisjon er/kan være sterk, men i tilfeller som bl a du nevnte har jeg en mistanke om at også andre ting kan ha vært med på å forsterke det hele. Er på ingen måte uenig i at man må ta reelle valg, men hva er det? Som jeg før har skrevet kommer det så mye an på hvilken situasjon du er i. Det som er riktig (fint ord) for meg kan være helt feil for deg. Men med dine siste innlegg, Maiken må jeg si du vinner deg. Du referer til at du er glad du fant ut...... om utroskap den gangen. Da var det hele (nokså) ferskt (forholdet ditt, altså) og da må jeg si meg enig i at utroskap ikke akkurat er tingen. Når du har levd 20 år sammen og ønsker å fortsette med det, men det er noe du savner sterkt som sex, og du ikke kan få noe særlig av det. Det er da dilemmaet dukker opp og ønskes diskutert. Hva gjør man?? Jeg er elendig til å lyve, det vet kona, har et meget stort ønske om ærlighet og troskap. Da er det få muligheter - 1. flytte for meg selv, 2 leve nesten uten sex, 3 gjøre noe ulovlig?? Er også forsåvidt enig i at materiell ting ikke betyr så mye, og det er IKKE det som er viktigst for mitt forhold til kona. Det er så mye, mye mer. Skal du måle hus opp mot sexliv/hytte mot intimitet/ bil mot de gode samtaler/ .......Blir litt vanskelig. Men jeg ønsker også å kunne se meg selv i speilet hver morgen. Dessuten, det er både fordeler og ulemper med å ha sex kjent person. En detalj er vel sykdom(-mer), festelig å fortelle hjemme, hva? Men det blir nok kanskje mer spennende med en tilnærmet ukjent. Mitt sexliv er ofte sent på natten, kanskje i helgen og med alkohol i kroppen. Det vil det i allefall være hvis det skjedde på et kurs? og da også sent. Mitt store ønske er et formiddagskick, helt uten alkohol, masse kos, lange forspill, tørre å slippe seg løs og nyte det som skjer. Fortsatt er jeg av den oppfatning at dine vurderinger av valg endres betydelig når du nærmer deg 50 i forhold til når du var under 40. Jeg leder på deg med 12 år. Men valgene blir ikke noe enklere av den grunn!

Takk for tips om hvordan utveksle meldinger privat. Tror nok jeg gjør det, registrer meg som medlem altså.

Det som er litt fint på disse sider - det er ikke mange som ønsker andre noe vondt. Utrolig mye "klem/lykke til/ønsker deg alt vel osv" Det er jo litt OK når man sitter alene (nesten) og skal få styr på resten av livet sitt - uten at det går over styr. Fint ordspill???

[Gjest Anonymous]

Til meg.

Registrerer meg senere i helgen under Rosa for dette var intr.

orker ikke lese flere innlegg hvor fakta (for meg) blir borte og sviket til andre skal "bestemme" over skriverier her inne.

[Gjest Anonymous]

Hei igjen

Fint om du og Rosa og flere voksne registrerer dere. Forumet har allerede en god del voksne medlemmer, noe jeg synes er veldig bra.

Det er slike debatter som setter igang de små grå, og temaet i seg selv er så dyptpløyende at jeg har brukt store deler av dagen (innimellom jobbing) på å tenke. På dere, mitt eget, andres rolle i dette som kalles parforhold. Takk for at dere deler med oss andre.

Men det er også et betent tema. Vanskelig å gå helt til bunns i, fordi det rører ved veldig sterke og sårbare følelser.

Jeg har tenkt på deg, Meg (nei, du må finne et annet nick :-)); det slo meg at du er like mange år som den mannen som jeg elsker. Og temaet som du jobber med har vært pløyet over noen rødvin hjemme. Hans fortid er så lik din.

Jeg har skjønt, og tror jeg forstår, hvor sterkt dette er. Jeg vet ikke om du opplever avvisning; skjønner det hvis du ikke vil gå i detalj, men vil allikevel fortelle. Seksualiteten vår (ihvertfall i de av oss hvor denne er påtakelig og sterk) er en ytterst skjør ting. Og når du sier at lengselen etter åpenhet og frihet på dette området er sterk, så tror jeg deg. Det å ikke få tilbakemelding på seg selv, ikke oppleve å bli begjært fysisk, ikke kan lufte fantasier og tanker rundt temaet må oppleves som fryktelig frustrerende. Det sprakk for ham. Han måtte kjenne varm kvinnekropp og se et varmt smil. Og var utro. Etter mange år med tilbakeholdt frustrasjon. Og dette gjentok seg når terskelen var brutt. All spenning ble opplevd ute, alt praktisk ble gjort hjemme. Liv uten sex holdt ikke. Og jeg forstår det.

Skal ikke gå mer i detalj, men vil bare si at når vi møtte hverandre for noen år siden, så var dette temaet første prioritet. Nå var jeg heller ikke så purung selv den dagen det smalt i Bloksberg, så vi startet ihvertfall ut som to voksne mennesker. Med bagasje på temaet. Og fant tidlig ut at hvis det overhodet skulle etableres en ny relasjon, så skulle denne ikke være basert på ikke-temaer.

Vanskelig og utfordrende. Men berikende og utrolig spennende. Og et lim oss imellom. Det å få innblikk i den du elsker sitt innerste er en greie som ikke kan beskrives. Det kan gi sug i maven, vibs av sjalusi, spenning, til og med ubehag. Men trygghet. Hvorfor trygghet?

Jo, fordi at når din nærmeste blottlegger sine innerste fantasier og tanker, så vet du instinktivt at dette koster. Og at den personen tillegger deg den tilliten som slike betroelser krever. Og tar sjansen på at den andre er såpass robust og stoler såpass på deg at h*n ikke kapper hånda av deg på grunnlag av tankene dine.

En annen frukt som kan høstes av en slik åpenhet er spenning. Utrolig spenning. Der hvor enkelte ønsker bunnsolid, ikke-vitende harmoni, ønsker atter andre altså innsikt i den andres tankebaner rundt dette oppslukende temaet sex. Men jeg kan ikke gå god for at jeg ville tenkt slik som nyforlovet 23-åring. Aner ikke, det var aldri et tema.

Skjønner du/dere litt av det jeg jobber mot? Kan det være en mulighet for at en partner (i kontrast til mitt forholdsvis nyetablerte forhold) som har levd med et annen i mange år faktisk skjønner at tankegang kan endre seg? Og kanskje selv kan få en ny oppvåkning ved at den andre signaliserer nye frekke sider av seg selv, og vil utforske sammen? Kan det være en sjanse for at dette kan være ting som den andre også har savnet, men på grunn av etablerte rollemønstre ikke våger å dra frem i dagslyset?

Er virkelig dette så naivt?

Jeg lurer av og til på om parforhold er ment å vare livet ut. Slik som ting nå har blitt, så kan jeg umulig se for meg et liv uten erotikk og spenning. Ei heller kan jeg se for meg et liv med løgner. Og jeg vil prøve, utforske, eksprimentere og gjøre alt jeg drømmer om mens jeg fungerer. Så hvilke valg har man da? Ett eneste ett, spør du meg. Hopp i strikk. Våg å utfordre partneren først. Det er ikke min teori engang. Det bare er slik.

Og jeg unner andre så inderlig å ha et slikt forhold, selv om Meg nok har rett i at det som er riktig for en, ikke er riktig for en annen.

Men hvis det nå er slik at ingenting skal være uprøvd, så må det da være en god start å prøve ut partneren først, i det minste. Så kan man, hvis den dagen kommer at hele greia rakner, i det minste si til seg selv at du gjorde et realt forsøk på å slippe den andre inn i deg selv.

Rosa, hvis du leser dette...du synes muligens at alt hva jeg prøver å si er helt på jordet. Men jeg er nok ikke alene om å være oppriktig vitebegjærlig på drivkraft og motivasjon rundt dette temaet, og prøver så hardt jeg kan å stille med åpent sinn. Du oppfattet meg nok som krass og ubehagelig; jeg er engasjert. Og har det med å rable som en madman på tastaturet når dette kommer veltende. Og vil så gjerne være tolerant. Men toleranse kommer ikke ramlende uten analyse. Må man være enige for å lære noe av hverandre? Jeg er dypt uenig i din fremgangsmåte, men lærer allikevel av det du skriver. Dette er et forum. Mange meninger, mange forskjellige mennesker.

Har dere betraktet eldre, søte og lykkelige par som har vært gifte i 60 år? Hvordan er det mulig? Hvor mange hemmeligheter har de egentlig? Sammen eller hver for seg. Rart å tenke på.

Maiken

[Gjest Anonymous]

orker ikke lese flere innlegg hvor fakta (for meg) blir borte og sviket til andre skal "bestemme" over skriverier her inne.

Hvilke fakta snakker du om egentlig?

Og sviket til andre skal "bestemme" over skriveriene her inne???? Du tar opp et tema som omhandler utroskap, også er du ikke en gang villig til å lese om andres negative erfaringer rundt temaet?

Tror du virkelig at utroskap er en positiv ting?

Dersom du ikke tåler å høre om andres negative sider om utroskap, ja da lurer jeg fælt på din innledening om at du er så glad i mannen din osv. For det er nettop slik mannen din kommer til oppleve utroskapen dersom du gjennomfører dette og han finner det ut. Og når Maiken beskriver sin opplevelse ås nakker du om at hun kun skriver ut i fr aopplevelsen av svik, ja tror det eller ei, men utroskap handler om nettopp det. Den ene parten som sviker den sin kjære, og ikke noen solskinnshistorie om å ha seg på si for den andre parten.

Men det ser det ikke ut til at du ofrer en tanke. Du henviser også til stadighet til at andre ikke er voksne nok til å forstå problemet ditt, men hvis det er noen som oppfører seg barnslig her så er det deg.

For meg fremstår du som en sutrete liten unge som står i godtebutikken og ikke får viljen sin.

[Gjest Janna]

Noen klarer ikke å innse faren før livet deres ligger i grus.

Av hensyn til deres partnere må dere slå opp/skille dere før dere begynner å hompe i høyet med andre menn/damer.

Herreguuud må jeg bare si, sorry assa, men dette er en ganske teit tråd å lese synes jeg. Her kommer Maiken med sine egne opplevelser og fremstiller det hele som sterkt svik, med rette.

Men Maiken.... Jeg tror ikke disse menneskene ville gjenkjent svik om det kom og banket dem på nesetippen.

Skjønner at hele kroppen verker etter å bli fylt opp av noen andre. Men for julenissens skyld; la nå mennene/konene deres gå før dere danser på bordet!!!!

Hilsen en indignert

[Gjest Anonymous]

Meningsutveksling/råd skal dette være på kg. Jeg syns ikke det er mye meningsutveksling.

I følge maiken så er jeg i stand til å bedra/lyve og det er noen uhyggelige kvaliteter ifølge henne. Hva lyver du om?

Det er ikke snakk om å basere voksenlivet på løgn som du skriver, og nå påstår jeg at dine synspunkter ang. meg og mitt dilemma er farvet av dine tidligere negative erfaringer.

Det er vel ingen ting verre enn en sviktet sjalu kvinne.

En får være såpass realistisk å si: j vi lyver hver dag, vi skjuler ting for ektefelle. En må ikke dele alt, det må være rom for hemmeligheter.Ikke nødv. utroskap.

Blant kolegaer, venner, kjente og naboer, så vet jeg ikke mange forhold som det ikke har vert noe på si. Noen er blitt oppdaget, noen har innrømt det og for mange er det fortsatt en hemmelighet.

Tror du virkelig Maiken at du vil gå gjennom et langt ekteskap uten å tenke tanken selv, kansje endog komme i en situasjon der du bare ramler i det? Om du svarer nei, så må jeg si du er naiv.

Hva med din mann? Han har smakt på ulovlig frukt før, hva er det som får deg til å tro at han ikke er utro i dag?

Har hørt andre som har vert sikre og hvor det skulle være umulig, men det skjedde der au.

Hva om den andre bare var gift og ikke jeg.? Var vel jeg som skulle ta ansvar for kona hans også?

Jeg var vel en gang i tiden ganske like bastant som deg. Vi kvinner frykter faktisk og bli forlatt av den vi elsker, gjør vi ikke? sitte der med barn/gjeld og alene. Du har kjent frykten?

Livet/tiden har lært meg at mye kan skje og mine holdninger til ting har endret seg vesentlig.

Hva om jeg hadde en mann med sykdom som vanskeliggjorde sex, så du på mitt eventuelle utroskap som svik da også?

[Gjest Anonymous]

Meningsutveksling/råd skal dette være på kg. Jeg syns ikke det er mye meningsutveksling.

Nei du syns ikke det fordi du vil ikke engang lytte til andres erfaringer. Du er ikke villig rett og slett til å godta at vi ikke syns synd på deg og mener at "joda, selvfølgelig kan du ligge med andre". Maiken kom med et råd om at du blandt annet kunne skaffe deg en dildo og ellers få varme fra din mann, men slike råd og i som i høyste grad er en meningsutveksling hopper du glatt over å kommentere.

Det er vel ingen ting verre enn en sviktet sjalu kvinne.

Eller en sviktet sjalu mann. Hva om du er utro og din mann finner ut dette, skal du bruke samme argument overfor han som du gjør overfor Maiken? Tror du det hindrer han i å være like bitter mot deg?

Blant kolegaer, venner, kjente og naboer, så vet jeg ikke mange forhold som det ikke har vert noe på si. Noen er blitt oppdaget, noen har innrømt det og for mange er det fortsatt en hemmelighet.

Igjen, at andre er utro betyr vel ikke at alle skal være det? Om en del barn mobber andre, så er det vel ikke greit å alle barn gjør det av den grunn?

Tror du virkelig Maiken at du vil gå gjennom et langt ekteskap uten å tenke tanken selv, kansje endog komme i en situasjon der du bare ramler i det? Om du svarer nei, så må jeg si du er naiv.

Hva med din mann? Han har smakt på ulovlig frukt før, hva er det som får deg til å tro at han ikke er utro i dag?

Ingen her som har sagt at man ikke tenker på å ha sex med andre eller å tenne på andre enn sin ektefelle. Det man sier er at det ikke er greit å sette disse tankene ut i live. Og når du hele tiden sier at du tidligere var bastant når det gjelder utroskap, ja så har du vært like fordømmende som oss andre selv. Det er bare det at nå er det du som har lyster, og da er det liksom greit å hive all moral til side, og bare forklare det med at det var før. Den er for tynn.

Hva om den andre bare var gift og ikke jeg.? Var vel jeg som skulle ta ansvar for kona hans også?

Nei, du skal ta ansvar for ditt ekteskap, du skal ta hensyn til din mann ikke ikke hans kone, det får han gjøre selv.

Hvorfor nevner du ikke din mann med et eneste ord oppi alt dette? Hva med hans følelser, hva med hans lyster? Kanskje han ikke har sex med deg så ofte fordi han ikke tenner på deg lengre, kanskje han har lyst på en elskerinne, får han lov til det?

Jeg var vel en gang i tiden ganske like bastant som deg. Vi kvinner frykter faktisk og bli forlatt av den vi elsker, gjør vi ikke? sitte der med barn/gjeld og alene. Du har kjent frykten?

Hvis du har kjent denne frykten, hva får deg da til å ville ofre ekteksapet på å være utro? For det er nettopp det du gjør, dersom mannen din skulle finne ut av dette. Og sliter du med den frykten som du sier, da burde du i høyste grad kunne snu disse tankene og rette de mot din mann og ikke utsette han for dette sviket.

[Gjest Meg også]

Leser flere innlegg etter at jeg postet mitt i dag tidlig. Kommer igjen med flere?? i morgen eller i allefall mandag. Mye å svare på og mye å tenke videre på.

Men jeg skjønner også at mitt nick??? (nickname) "Meg også" er egnet til forvirring. Jeg hadde aldri tenkt å skrive mer enn det ene innlegg på fredag - og nå sitter jeg her og skriver, utleverer, skriver og .......

Det skal nok bli ett annet nick når jeg får meldt meg inn - kanskje Grønt, det er håpet. Følg med, Rosa og andre. God helg folkens

[Gjest Janna]

Hva om jeg hadde en mann med sykdom som vanskeliggjorde sex, så du på mitt eventuelle utroskap som svik da også? ble det skrevet oppenfor her.

JAJAJAJA det gjør iallefall jeg! Så lenge man er i et parforhold, selv om partneren er LAM, så er all sex med andre utroskap!!

Men nå gidder jeg ikke å skrive mere, for du vil ikke skjønne likevel. Du er nok for egoistisk.

[Grønt]

Nå er det gjort, er meldt inn som medlem med navnet Grønt - jeg som før var "Meg også". Som A-menneske er det utrolig hva du rekker mens de andre i huset sover.

Det begynner å bli mange gode innlegg her, og mange jeg slett ikke forstår. Maiken har fått skikkelig fres over tankevirksomheten, mens Vinga kommer til (tror jeg) enten å endre mange oppfatninger senere i livet eller bli mye skuffet. Men det er lov å være idealist. Mange sier: en gang utro, alltid utro. Hvordan stemmer det med å være utro i et forhold, men ikke i neste? Hvilke garantier har du for at det ikke skjer i ditt, Maiken, når det skjedde i det forrige. Du sier det sprakk for han, prøvde han alle muligheter. var det bare kona hans som ikke ville ha sex - og hvorfor? Jeg har nok av smil, gode stunder, hygge, av og til en god kropp å ligge inntil, men det er svært lite sex. Og er det sex er det om natten, sent - og plankekjøring. Sex kan være noe annet enn misjonær og raskt, fort deg nå, hva? Hvor ble det av litt eksprimentering, de lange forspill? Vi har diskutert årevis, mye rødvin har gått med, resultatet er hun sier: er jeg ikke god nok får du gå et annet sted. For meg er det ikke det det egentlig har handlet om. Jeg har alltid ment (og mener vel fortsatt) at vi bør løse dette sammen. Nå etter mer enn 20 år tror jeg ikke lenger at dette blir løst. Og hva gjør jeg da - når hverken jeg eller kona vil skilles. Og jeg kjenner henne så godt at det vil ikke være særlig ok om jeg i offentlighet (mellom oss) gikk til en annen. Maiken etterlyser å prøve og utforde partneren først. Det har vi gjort ofte, med meget godt resultat. Men det interesserer ikke kona når det gjelder sex! Maiken lurer også på hvordan lykkelige? 60-åringer har det. Jeg tror at de har utrolig mye åpenhet seg imellom, men også mange hemmeligheter. Det er noen rom inni meg kona aldri får nøkkel til. De er ikke viktige for henne, vårt forhold, men for meg. Noen her inne fordømmer også hvis en partner har/får en sykdom/handicap som gjør at de ikke kan ha sex. Da hadde jeg i allefall måtte finne på en løsning. De som fordømmer kan vanskelig ha tenkt nok på situasjonen. Den lette løsning - du flytter fra et menneske du er glad i, flytter muligens sammen med en annen, får så mye sex du vil. Da sitter den forlatte igjen og har det flott, livet er deilig, ikke noe sexpress lenger. Supert hva? Livet og forhold har noen andre aspekter enn sex også. Kanskje det da er bedre med at man "vet", ikke sier noe, underforstått det er på en måte ok å ha sex på andre måter. En gjest mener også at å skaffe seg en dildo er løsningen på manglende sex. For meg er da løsningen å surfe på pornosider og tenke på hun som ligger der med dildoen sin og "hjelpe" meg selv? Det har jeg gjort nok! I mange sydlandske kulturer(europa) er det faktisk slik at det er anerkjent at "gutta" kan ha elskerinner, men det er gjerne unge damer. Hvordan løser da Rosa sitt problem. Jeg har sansen for 40 og 50-årige damer som også kan vedstå seg at de er kåte og har lyst på et sexliv. Jeg ser at unge jenter/damer er sexy, men det er ikke de jeg vil gå på jakt etter - hvis jeg skal på jakt. Slik jeg ser diskusjonen her er det ikke alle som griper fatt poenget: ønsker å bli i forholdet/mangler sex/hva gjør jeg da? Mange filosoferer over om forhold skal vare livet ut. Jeg tror og håper det, jeg gjentar at av og til kan det være nødvendig med en liten?? løgn. Hvis kona er utro vil jeg ikke vite det, likeledes får hun ikke vite noe av meg. Ønsker hun å innlede et forhold på si er det anderledes. Jeg tror ikke man går gjennom livet uten at du en eller annen gang ikke klarer å styre følelsene dine - og kanskje gjør noe dumt. Siste innlegg er fra Vinga som ikke gidder å skrive mer - for vi "oldinger" vil ikke skjønne. Utroskap er aldri noen god løsning, men er det noen gode løsninger å finne hvis du lever i et forhold med manglende sexliv uten å bryte ut.. Vinga's løsning blir iallefall ikke min - for jeg vil prøve å skjønne. Hvis det er mulig. Tema interesserer mer og mer - og det er fint å ikke være alene om slike problemstillinger.

Nå våkner den yngre garde her i huset og da blir det vanskelig å utfolde seg på PC.

Kommer igjen.

hilsen Grønt

[Rosa]

Mange gjester har svart....

Noen mener jeg skal skaffe meg en dildo, ja skal det erstatte et flott sexliv? Mulig du ikke har større krav...Godt vi er ulike da.

En mener jeg setter moral til side for mine lyster, nei jeg har abselutt moral, men det er forskjell på moral og moralisere som enkelte av dere driver med her.

En mener jeg ikke har nevnt min mann, ikke? det er jo derfor jeg spør om råd her. Kan jeg leve med det? Vil han oppdage det? Jeg vil ha s. punkter til folk i samme situasjon eller som har prøvd.

Noen mener jeg ikke vil godta at dere ikke vil synes synd på meg... der går det over viddene. jeg har ikke bedt om noe slikt, ikke er jeg typen til å ta imot det heller.

En svarer at det er et svik om du skaffer deg en elsker etter å ha fått en syk partner som umuligjør sex. Det er da du ikke har skjønt noe.

Test ut din mann først skriver en. Tror du virelig jeg har slike tanker etter en uke uten sex? Dette er et veldiskutert tema hjemme hos oss. Vi er åpne på problemet vi har.

Det er ikke noe nytt problem. Jeg har skrevet tidligere hva det går ut på.

Du skriver at jeg ofrer ekteskapet på å være utro, det er nettopp det jeg ikke vil. Hverken min mann eller jeg vil skilles. Jeg vil ikke såre hans følelser.

Jeg vil ikke fortelle det, men vil han oppdage det?

Så hvorfor er det så mange i min årsklasse som skiller seg,? de er overrepresentert de siste årene. Hvem er det som sitter på legekontorene med ereksjonssvikt? det er mannfolkene i sin beste alder.

Tror enkelte av dere skulle ha lest litt litteratur om emnet.

[klara]

Når det gjelder Maikens innlegg så er det igjennomsyret av en kvinne som ble bedradd og hvor sjalusien blomstret. Vet ikke om hun er den beste til å gi råd i denne sammenhengen. hun ser bare sviket hun selv opplevde.

hmm.... siden jeg ikke har fulgt denne tråden fra begynnelsen, men kun akkurat har lest den, så er jeg en smule forvirret over hvem som er hvem, men jeg tror at det kanskje er Rosa som har skrevet sitatet over? (Veldig bra at dere har registrert dere forresten!)

Jeg klarer bare ikke la være å kommentere dette sitatet. For det er, slik jeg oppfatter Maiken, fullstendig feil. Men Maikens synspunkter har selvsagt en sammenheng med den erfaringen (sorry Maiken, at jeg hobbypsykologiserer over deg, det er kanskje en anelse frekt?) hun har gjort seg.

Hun har opplevd å bli bedratt. Løyet for. Levd på en løgn. Blitt lurt. Hva er medisinen mot det? Jo åpenhet. Ærlig åpenhet.

Det er jo ikke sex'en hun er mot, men sviket, bedraget, løgnene. Det er ikke sex med en annen som korrumperer det forholdet man er i, men nettopp sviket, løgnene og bedraget. Tenk så vond følelse at man ikke kan stole på at partneren forteller sannheten?

Og det kan jo hende at man har en partner som har et mer åpent sinn enn man tror. Hvis man VET at man for alltid vil være sammen uansett, så finnes en annen mulighet enn utroskap: At man har sex med en annen enn partneren i full åpenhet. At man involverer sin partner i sine tanker, følelser og ønsker (dog på en hensynsfull og nærmere avtalt måte).

Dere har kvaler for å begå utroskap. Fordi dere logisk nok er redde for å miste det dere har. Og det er en "korrekt" tanke, de færreste tåler utroskap, det ER en belastning - antagelig en belastning som er større enn det å lære seg total åpenhet.

Maiken forteller også at "ett blikk var nok", og at det tok et døgn før hun hadde avslørt alle løgnene. Jeg har faktisk samme erfaring. Det var en av jentene i vennekretsen. Jeg så min partner og henne gi hverandre en "god jul" klem, før alle skiltes og reiste hver til sitt på juleferie. Det sa pang i hodet mitt, jeg fikk en helt umiddelbar reaksjon, jeg skjønte plutselig noe jeg ikke hadde hatt en tanke om før engang.

Helt sprø opplevelse, nokså sjokkartet. Det var ikke klemmen i seg selv, men det jeg så da de to klemte hverandre... var på en måte ikke til å ta feil av. Det hadde vært en intimitet der, de delte noe som var... hemmelig. Noe jeg ikke skulle vite. Nåja, dette er lenge siden nå. Typen nektet som besatt i to uker. Men jeg gav meg ikke, nettopp fordi jeg VISSTE hva jeg hadde sett og følt i det øyeblikket. Da han sent en natt, noen timer før jeg skulle reise på studietur i fire uker utenlands, endelig innrømmet affæren og løgnene, så skjønte jeg jo også at alle andre i gjengen hadde visst om det.

Så det er jo et annet aspekt å tenke på. Kan hende dere som er involvert vil klare å holde tett. Men det er mye å kreve av omgivelsene, at de aldri skal røpe seg, aldri si et skjeivt ord, aldri sende rare signaler. For det gjør de nemlig. Jeg skjønte også mer av vennegjengens tidvise rare "meldinger" etter avsløringen.

Okey, den gang da var jeg 20 år og hadde vært sammen med fyren i tre år. Når man har vært godt gift i 20 år, så tror jeg at man kan ha en trygghet sammen som tåler åpenhet om kåthet og lyst på andre enn partneren. Det er hvertfall noe jeg inderlig håper for meg selv og mitt forhold.

Hvorfor velge den enkleste utveien? Å være utro i hemmelighet? Ja, det er en oppfordring! Hmmmm.... Jeg skjønner at jeg ikke tilfredsstiller kravene til å gi et svar.

Nei, jeg vet da sannelig. Tenker at det er stor forskjell i problemstillingen ut fra om man lever i et forhold der sex'en er god eller der den er dårlig. Men selv om sex'en er god, så er det jo helt oppskriftsmessig å oppleve at man blir sprengkåt på noen andre. Slik er verden og menneskene. Spørsmålet er jo hva man gjør med det. Og selvsagt: Alternativene er alltid ambivalente, for noe verdifullt mister man uansett.