gutten min har sinne utbrudd og sliter.

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 4 år snart 5 som sliter med sinneutbrudd og han slår,roper/brøler osv.

barnehagen er bekymret for han, vi har hatt småbarns teamet inne eller mest for barnehagen med å veilede ansatte der,vi har bare vært på to møter med dem. Med det som er at slik som barnehagen beskriver han slik er han ikke hjemme.

blir så mye å skrive så deler det opp med hvordan han er hjemme og hvordan han er i barnehagen

Hjemme:

han er en blid gutt som er svært hyper,han skifter ofte aktiviteter og er høyt og lavt hele tiden. når han leker så skifter han ofte lek, men vist det er en ting som han liker godt å holde på med feks verktøy så kan han holde på med det lenge. jeg må gi han mange beskjeder og vist han skal rydde opp lekene etter seg så blir han fort frustrert å sier at det tar så lang tid,han vil ikke,kjedelig eller at han glemmer det og starter å leke.

det er sjeldent han får raseri utbrudd hjemme men når han får det så tar det en stund før han kan roe seg. Når han får utbrudd så roper han å "klikker" med å feks si slemme ting,kaste leker, han klarer ikke å se hvorfor vi må sette grenser pga av ting som han gjør, vist vi feks må ta ifra han en leke som han har kastet rundt seg så er han mest opptatt av at han ble tatt ifra den ( han sier feks, dere tok ifra meg,du er slem for du tok den) og vist jeg prøver å forklare feks at jeg måtte ta den for du slo med den eller noe så virker det som at han ikke bryr seg om det og er heller bare opptatt av det at dere tok fra meg, men han kan også si at han slo og at det ikke er lov. slike ting kommer ann på situasjonene.

Vi har sjeldent barnevakt og når vi først har det så må jeg forberede han lenge før at han skal sove hos mommor feks,og han gråter mye og vil ikke dra,han skal alltid være hos oss. han skal kun være atmed oss!

han snakker i ett sett omtrent hele tiden, og stiller spørsmål på alt.

han er selvstendig, liker å skal gjøre ting selv.

han har ikke tålmodighet og klarer ikke å vente på tur. Vist vi skal ut å se på noe så må han forte seg, han blir så stresset at han kan begynne å gråte og er redd for at han skal gå glipp av det.

vi slet før med å legge han pga av at han var urolig, men det har komt seg nå

han har faste rutiner her hjemme og får kjempe mye kjærlighet (han elsker å kose og vil ha ofte klemmer)

I barnehagen så er han slik som vi beskriver han hjemme men at han er mye verre på en del ting, i barnehagen så kommer raseriutbruddene ofte (hver dag omtrent) og dei som jobber i barnehagen må til tider holde på lenge med raseriutbruddene(tar lang tid av og til før han roer seg)han er stressa, får ikke med seg beskjeder, han er ofte frustrert, havner ofte i krangler med andre barn.

ikke alltid han klarer å være med i samlingene.

bh sier at det går mye bedre med han når han er i mindre grupper og han tar til seg ting/beskjeder mye lettere. Eller når han er ute å leker så er han høyt oppe hele tiden men at det går bedre for han når han er ute.

Han har en ekstra person i bh som oppfølging.

Jeg masa lenge på barnehagen med å få søkt han inn på ppt,må si at barnehagen brukte alt for lang tid. og nå så venter vi på svar fra dei.

barnehagen tok en test på han for å sjekke hvor han lå i utviklingen og han lå bra på alt bortsett fra konsentrasjonen og den delen der, der skåra han lavt og jeg mener at han har adhd men jeg føler jeg ikke blir møtt av det samme synet hos Bh. jeg er livredd for at bh skal tro at det er omssorgssvikt eller noe siden han er slik og jeg er så redd for at dei skal tro at vi er alem med han eller noe:/ synst det er utrolig ekkelt hele greia. Men av alle tiltak dei har komt med så har vi alltid vært positiv til det!

jeg har bare en ekkel følelse på hele greia, jeg føler at siden barnevernet har vært inni bildet for nesten 2 år siden (ikke omsorgssvikt) så tror jeg at bh tenker at det er noe med oss(sikkert bare jeg som overtenker) men slik som dei beskriver han i bh til oss slik er han ikke hjemme(ikke så gale) jeg ahr rett og slett ikke peiling på hva jeg skal gjøre, vi har snakket om å ta kontakt med en familleveileder om kanskje om det er noen der som kan gi oss noen råd ang gutten.

er det noen her som har hatt det samme problem med barna sine? Og hva gjorde dere?

Han blir sikkert beskrevet som et monster nå, men han er ikke det. Han er verdens skjønneste gutt som uheldigvis sliter en del, han har så mange gode sider med seg selv, og han er utrolig flink til mye!

Hilsen sliten ung mor!:/

Anonymous poster hash: a9c11...064

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 4 år snart 5 som sliter med sinneutbrudd og han slår,roper/brøler osv.

barnehagen er bekymret for han, vi har hatt småbarns teamet inne eller mest for barnehagen med å veilede ansatte der,vi har bare vært på to møter med dem. Med det som er at slik som barnehagen beskriver han slik er han ikke hjemme.

blir så mye å skrive så deler det opp med hvordan han er hjemme og hvordan han er i barnehagen

Hjemme:

han er en blid gutt som er svært hyper,han skifter ofte aktiviteter og er høyt og lavt hele tiden. når han leker så skifter han ofte lek, men vist det er en ting som han liker godt å holde på med feks verktøy så kan han holde på med det lenge. jeg må gi han mange beskjeder og vist han skal rydde opp lekene etter seg så blir han fort frustrert å sier at det tar så lang tid,han vil ikke,kjedelig eller at han glemmer det og starter å leke.

det er sjeldent han får raseri utbrudd hjemme men når han får det så tar det en stund før han kan roe seg. Når han får utbrudd så roper han å "klikker" med å feks si slemme ting,kaste leker, han klarer ikke å se hvorfor vi må sette grenser pga av ting som han gjør, vist vi feks må ta ifra han en leke som han har kastet rundt seg så er han mest opptatt av at han ble tatt ifra den ( han sier feks, dere tok ifra meg,du er slem for du tok den) og vist jeg prøver å forklare feks at jeg måtte ta den for du slo med den eller noe så virker det som at han ikke bryr seg om det og er heller bare opptatt av det at dere tok fra meg, men han kan også si at han slo og at det ikke er lov. slike ting kommer ann på situasjonene.

Vi har sjeldent barnevakt og når vi først har det så må jeg forberede han lenge før at han skal sove hos mommor feks,og han gråter mye og vil ikke dra,han skal alltid være hos oss. han skal kun være atmed oss!

han snakker i ett sett omtrent hele tiden, og stiller spørsmål på alt.

han er selvstendig, liker å skal gjøre ting selv.

han har ikke tålmodighet og klarer ikke å vente på tur. Vist vi skal ut å se på noe så må han forte seg, han blir så stresset at han kan begynne å gråte og er redd for at han skal gå glipp av det.

vi slet før med å legge han pga av at han var urolig, men det har komt seg nå

han har faste rutiner her hjemme og får kjempe mye kjærlighet (han elsker å kose og vil ha ofte klemmer)

I barnehagen så er han slik som vi beskriver han hjemme men at han er mye verre på en del ting, i barnehagen så kommer raseriutbruddene ofte (hver dag omtrent) og dei som jobber i barnehagen må til tider holde på lenge med raseriutbruddene(tar lang tid av og til før han roer seg)han er stressa, får ikke med seg beskjeder, han er ofte frustrert, havner ofte i krangler med andre barn.

ikke alltid han klarer å være med i samlingene.

bh sier at det går mye bedre med han når han er i mindre grupper og han tar til seg ting/beskjeder mye lettere. Eller når han er ute å leker så er han høyt oppe hele tiden men at det går bedre for han når han er ute.

Han har en ekstra person i bh som oppfølging.

Jeg masa lenge på barnehagen med å få søkt han inn på ppt,må si at barnehagen brukte alt for lang tid. og nå så venter vi på svar fra dei.

barnehagen tok en test på han for å sjekke hvor han lå i utviklingen og han lå bra på alt bortsett fra konsentrasjonen og den delen der, der skåra han lavt og jeg mener at han har adhd men jeg føler jeg ikke blir møtt av det samme synet hos Bh. jeg er livredd for at bh skal tro at det er omssorgssvikt eller noe siden han er slik og jeg er så redd for at dei skal tro at vi er alem med han eller noe:/ synst det er utrolig ekkelt hele greia. Men av alle tiltak dei har komt med så har vi alltid vært positiv til det!

jeg har bare en ekkel følelse på hele greia, jeg føler at siden barnevernet har vært inni bildet for nesten 2 år siden (ikke omsorgssvikt) så tror jeg at bh tenker at det er noe med oss(sikkert bare jeg som overtenker) men slik som dei beskriver han i bh til oss slik er han ikke hjemme(ikke så gale) jeg ahr rett og slett ikke peiling på hva jeg skal gjøre, vi har snakket om å ta kontakt med en familleveileder om kanskje om det er noen der som kan gi oss noen råd ang gutten.

er det noen her som har hatt det samme problem med barna sine? Og hva gjorde dere?

Han blir sikkert beskrevet som et monster nå, men han er ikke det. Han er verdens skjønneste gutt som uheldigvis sliter en del, han har så mange gode sider med seg selv, og han er utrolig flink til mye!

Hilsen sliten ung mor!:/

Anonymous poster hash: a9c11...064

ts her. en del skrive leifer her men håper dere skjønner:)

Anonymous poster hash: a9c11...064

[AnonymBruker]

Det er en god del av det du skriver som får meg til å tenke på Aspergers syndrom.

Jeg ville bedt om en vurdering av fagpersoner med kunnskap om Asperger, dette er viktig for å kunne tilrettelegge hverdagen hans best mulig.

Anonymous poster hash: ceb61...3bc

[Chiquita]

Barnehagen sier jo selv at de ser han fungerer bedre i mindre grupper - og da er det jo ikke rart han fungerer bedre hjemme, hvor dere trolig ikke er SÅ mange i huset.

Dette er jo positivt, slik jeg ser det. (At han ikke er som i barnehagen hele tiden)

Det er også positivt at barnehagen har en ekstra person som kan hjelpe og støtte gutten din i barnehagen.

Ang ADHD-diagnose, så er det ikke ofte så små barn blir utredet/får diagnosen. Dette skjer ofte først i skolealder.

Men det er 'bra' at du har i bakhodet at oppførsel og utfordringer kan komme av en diagnose, selv om det ikke trenger å være ADHD.

Her vil dere få hjelp når PPT kommer inn i bildet...

Lykke til 😃

Endret 10. mars 2015 av Chiquita

[AnonymBruker]

Etter å ha lest innlegget ditt synes jeg han minner om min gutt som har ADHD.

Han fikk diagnosen som 4 åring,ppt gir ikke diagnose når di er så små.Vi gikk via fastlegen som henviste oss til privat utredning.Han ble medisinert etter han fikk diagnosen,å ble som en ny gutt!

Barnehagen kunne være ganske kaotisk for min gutt til tider,blei nok litt for ustrukturert for han.Nå går han på skolen å fungerer veldig fint,har nok hjulpet han med strukturen di har på skolen.

Anonymous poster hash: c9b26...8c8

[AnonymBruker]

Min sønn var veldig like din beskrivelse når han var ca 4 år. Han var mye bedre hjemme, men det var nok pga at jeg da hadde mulighet til å ta tak i utfordringene/problemene før de oppsto. Jeg så han jo hele tiden. Og jeg hadde tid til han hele tiden. Det er ikke like lett i en barnehage med mange barn og mye aktiviteter.

Både barnehagen og vi ble enige om å kontakte PPT. Når de endelig kom (tok vel ca 6 mnd) så hadde han roet seg mye. For både vi og barnehagen hadde jobbet mye med han. Men det ble verre igjen en periode, før det så roet seg igjen.

I dag er han en hel normalt 8 åring. Ikke noe problemer på skolen og han er veldig skoleflink. Men han trenger firkantede rammer og grenser. Han er helt klart blitt bedre til å ta ting spontant, det gikk ikke før.

Barnehagen tenkte diagnose ganske så fort. Men det var altså ikke noen diagnose, men et barn som trengte klare grenser og ikke klarte å roe seg selv ned. Han trenge trygge voksne som hele tiden var ett skritt foran han.

Anonymous poster hash: cd704...978

[AnonymBruker]

Etter å ha lest innlegget ditt synes jeg han minner om min gutt som har ADHD.

Han fikk diagnosen som 4 åring,ppt gir ikke diagnose når di er så små.Vi gikk via fastlegen som henviste oss til privat utredning.Han ble medisinert etter han fikk diagnosen,å ble som en ny gutt!

Barnehagen kunne være ganske kaotisk for min gutt til tider,blei nok litt for ustrukturert for han.Nå går han på skolen å fungerer veldig fint,har nok hjulpet han med strukturen di har på skolen.

Anonymous poster hash: c9b26...8c8

Kan du forklare litt mer om det? Hva ble dokke henvist til? hilsen ts

Anonymous poster hash: a9c11...064

[AnonymBruker]

Kan du forklare litt mer om det? Hva ble dokke henvist til? hilsen ts

Anonymous poster hash: a9c11...064

Ble henvist til en privat pedagogisk psykologspesialist.

PPT som tipset oss om henne,slik vi kunne få fortgang i utredningen.Så tok vi kontakt med fastlegen som sendte henvisning.Det må gå via fastlegen.Ellers vet jeg om andre som har blitt henvist via fastlegen direkte til Habu,uten å gå via PPT.

Så sikkert lurt å bestille en legetime vist en vil ha fortgang i ting.PPT er vel ikke akkurat kjent for å la ting gå effektivt.

Anonymous poster hash: c9b26...8c8

[AnonymBruker]

Er du og far like konsekvente ift. rutiner og regler?

Anonymous poster hash: 64456...76b

[AnonymBruker]

Vær også litt forsiktig med å høre på råd om diagnoser, han er bare liten enda og hjernen er ikke ferdig utviklet før man er i tyveårene.

Når én nevner Asperger og én nevner ADHD så sier det seg selv at man bør være forsiktig med diagnose-råd.

Kriteriene for å få ADHD er ikke ganske slacke, og så lenge foreldrene går inn for det kan de fleste oppfylle ADHD-kriteriene.

Anonymous poster hash: 9cc2b...833

[AnonymBruker]

Er du og far like konsekvente ift. rutiner og regler?

Anonymous poster hash: 64456...76b

Ja det er vi:)

Anonymous poster hash: a9c11...064

[Jade]

Vær også litt forsiktig med å høre på råd om diagnoser, han er bare liten enda og hjernen er ikke ferdig utviklet før man er i tyveårene.

Når én nevner Asperger og én nevner ADHD så sier det seg selv at man bør være forsiktig med diagnose-råd.

Kriteriene for å få ADHD er ikke ganske slacke, og så lenge foreldrene går inn for det kan de fleste oppfylle ADHD-kriteriene.

Anonymous poster hash: 9cc2b...833

Det er ikke rart at Asperger og ADHD blir nevnt i samme tråd, siden de har mange like symptomer og mange har begge deler.

Når det er sagt, så kan selvsagt ingen her vite om barnet har hverken det ene eller andre, pga at symptomene er noe som "alle" har i større eller mindre grad. Har man ADHD og/eller Asperger, så er symptomene så mange og så sterke at det går vesentlig utover funksjonsevnen. De er ikke bare litt urolige og ukonsentrerte som mange barn er.

PPT vil forhåpentligvis hjelpe til slik at barnehagehverdagen blir bedre for barnet, uavhengig av diagnose, og dere bør snakke med barnehagen og PPT om dere skal vurdere utredning. Har han f.eks. autisme, så er det mye som må gjøres på en annerledes og for andre gjerne en "ulogisk" måte.