Jente på 18 dropper ut av skolen ..

[AnonymBruker]

Jeg ble helt sjokkert når jeg fikk med meg dette. Jeg har prøvd å snakke med henne, men det funker ikke. Jeg vet jo at det må ligge noe bak, noe hun ikke vil si meg, men de nekter hun på. Hun sier hun er skolelei, og ikke gidder mer.. Hva skal jeg gjøre? Hun har j virkelig ingen fremtid uten engang å ha fullført videregående..

Anonymous poster hash: bdea6...692

[AnonymBruker]

Er vel ikke akkurat så mye du kan gjøre. Hun er tross alt 18..

Dessuten er det ikke krise at hun droppet ut. Hun kan alltid fullføre senere, så livet hennes er ikke over av den grunn.

Anonymous poster hash: ed8e4...589

[Fluffe]

Kanskje hun har grunner hun ikke vil fortelle deg? At hun ikke har noen fremtid er bare tull. Hun kan fint jobbe og evt ta opp skole. Man har også de som klarer å jobbe seg opp i livet, uten videregående.

[AnonymBruker]

Det var nok lettere å jobbe seg opp tidligere, nå har jo "alle" videregående og mange ser det som et minstekrav. Jeg hadde vært knust selv jeg, hvis en av sønnene skulle droppet ut av skolen. Klart de kan ta det opp senere, men de mister mye tid og det er ofte tyngre å ta opp skolen etter en tid ute i jobb. Jeg mistenker også at mange skolelei ungdom over-romantiserer livet i jobb og tror det er mer spennende og friere enn det egentlig er.

Et spørsmål: hvordan har hun tenkt å finansiere livet sitt? Har hun noen planer for det?

- mia

Anonymous poster hash: 95104...527

[AnonymBruker]

Hva tenker hun gjøre istedet da? Hva vil hun bli? Hvor skal hun bo?

Anonymous poster hash: 89fde...7d0

[AnonymBruker]

Dette er meg, for 20 år siden;) var skolelei, men mest av alt trivdes jeg ikke så godt i klassen. Jeg droppet ut, men fikk klar beskjed hjemmefra om at det da var ut å skaffe seg en jobb! Det gjorde jeg,og etter noen år fullførte jeg også videregående på voksenopplæring. Men skole har aldri vært noe for meg, så da jeg fikk mulighet til å starte noe selv, gjorde jeg det! Droppet ut av universitetsstudier,og har nå drevet mitt eget firma med flere ansatte i over 10 år. Skole er ikke for alle, men det er veldig viktig å ikke få lov til å bare sløve hjemme om man dropper ut!😉

Anonymous poster hash: b1fa1...649

[AnonymBruker]

Jeg ble helt sjokkert når jeg fikk med meg dette. Jeg har prøvd å snakke med henne, men det funker ikke. Jeg vet jo at det må ligge noe bak, noe hun ikke vil si meg, men de nekter hun på. Hun sier hun er skolelei, og ikke gidder mer.. Hva skal jeg gjøre? Hun har j virkelig ingen fremtid uten engang å ha fullført videregående..

Anonymous poster hash: bdea6...692

Var jo voldsomt til krisemaksimering! I følge deg så kan hun bare legge seg ned og dø... Vet ikke om du vet det, men hun kan ta igjen skolen senere og hun kan skaffe seg en jobb. Livet er ikke over fodi om man dropper ut av videregående selvom det ikke er det lureste valget.

Anonymous poster hash: ef85e...2e2

[AnonymBruker]

Det var nok lettere å jobbe seg opp tidligere, nå har jo "alle" videregående og mange ser det som et minstekrav. Jeg hadde vært knust selv jeg, hvis en av sønnene skulle droppet ut av skolen. Klart de kan ta det opp senere, men de mister mye tid og det er ofte tyngre å ta opp skolen etter en tid ute i jobb. Jeg mistenker også at mange skolelei ungdom over-romantiserer livet i jobb og tror det er mer spennende og friere enn det egentlig er.

Et spørsmål: hvordan har hun tenkt å finansiere livet sitt? Har hun noen planer for det?

- mia

Anonymous poster hash: 95104...527

er da fortsatt folk som jobber seg oppover, kommer helt an på hva man velger å jobbe med, om man starter for seg selv, yrkessituasjon osv.

Anonymous poster hash: ef85e...2e2

[lissi2]

Det var nok lettere å jobbe seg opp tidligere, nå har jo "alle" videregående og mange ser det som et minstekrav. Jeg hadde vært knust selv jeg, hvis en av sønnene skulle droppet ut av skolen. Klart de kan ta det opp senere, men de mister mye tid og det er ofte tyngre å ta opp skolen etter en tid ute i jobb. Jeg mistenker også at mange skolelei ungdom over-romantiserer livet i jobb og tror det er mer spennende og friere enn det egentlig er.

Et spørsmål: hvordan har hun tenkt å finansiere livet sitt? Har hun noen planer for det?

- mia

Anonymous poster hash: 95104...527

Hun har pakket sakene sine og skal dra bort i morgen. Ettersom hun velger å droppe får hun ikke lv til å bo hjemme lenger. Hun vil ikke si noe om hvor hun drar

[lissi2]

Hun har pakket sakene sine og skal dra bort i morgen. Ettersom hun velger å droppe får hun ikke lv til å bo hjemme lenger. Hun vil ikke si noe om hvor hun drar

Dette er ts

[AnonymBruker]

Hun har pakket sakene sine og skal dra bort i morgen. Ettersom hun velger å droppe får hun ikke lv til å bo hjemme lenger. Hun vil ikke si noe om hvor hun drar

Så du akster henne ut samme dagen? Oi! Wow! Litt av en mor! Er du plutelig ikke anonym lenger nå?

Anonymous poster hash: ef85e...2e2

[Fluffe]

Hun har pakket sakene sine og skal dra bort i morgen. Ettersom hun velger å droppe får hun ikke lv til å bo hjemme lenger. Hun vil ikke si noe om hvor hun drar

Litt av en dårlig mor du er. Hva med å heller tenke lengere enn nesa og hjelpe hun, enn å kaste henne ut med en gang hun ikke gjør som du drømmer om?

[AnonymBruker]

Litt av en dårlig mor du er. Hva med å heller tenke lengere enn nesa og hjelpe hun, enn å kaste henne ut med en gang hun ikke gjør som du drømmer om?

Har vanskelig for å tro at en mor kan være så hjertekald, snakk om å ødelegge forholdet til datteren for alltid. #sjokkert

Anonymous poster hash: ef85e...2e2

[minister-mio]

Herregud for noe krisemaksimering. Framtiden hennes er ikke ødelagt, i så fall er det fordi du kaster henne ut når hun trenger deg.

[AnonymBruker]

Jeg droppa også ut av skolen da jeg var 18. Grunnen var at jeg ikke trivdes på skolen, og jeg hadde en drøss med mentale problemer jeg ikke delte med foreldrene mine.

Tok opp alle fagene jeg trengte året etter jeg var i militæret, og fikk generell studiekompetanse. Nå 9 år senere fullfører jeg endelig min bachelorgrad.

Det dattteren din trenger er støtte og forståelse. Hun trenger å snu tankemønstre i hodet sitt. Hun trenger tid og trygge omgivelser. Hun trenger hjelp.

Om du virkelig bryr deg om datteren din, så forlanger du at hun bor hjemme hos deg, og at hun kan få lov til å bo der noen år mens hun prøver finne ut hva hun vil. Mot at du og eventuelt helsevesen kan hjelpe henne på veien.

Ellers kan du jo fortelle henne at det har blitt vesentlig dyrere å ta opp fag som privatist og at det vil koste flerfoldige tusen å utsette vgs.

Lykke til

Anonymous poster hash: 3c4c1...784

[AnonymBruker]

Dette er ts

Hvordan kan du være mor til en 18-åring når du tydeligvis var 16 i fjor sommer?

Anonymous poster hash: ed8e4...589

[AnonymBruker]

Hvordan kan du være mor til en 18-åring når du tydeligvis var 16 i fjor sommer?

Anonymous poster hash: ed8e4...589

og 17

Anonymous poster hash: ed8e4...589

[AnonymBruker]

Var jo voldsomt til krisemaksimering! I følge deg så kan hun bare legge seg ned og dø... Vet ikke om du vet det, men hun kan ta igjen skolen senere og hun kan skaffe seg en jobb. Livet er ikke over fodi om man dropper ut av videregående selvom det ikke er det lureste valget.

Anonymous poster hash: ef85e...2e2

Det er ikke til å stikke under en stol at å få jobb som gir stabil økonomi og fremtidsutsikter mtp karriere, er vanskeligere viss man ikke har fullført vgs utdanning. Er dette TS's datter så skjønner jeg godt at TS er bekymret, spesielt viss datteren er 18 og ikke har mye igjen av vgs. Hvorfor legge seg ned og gi opp nå, bit tenna sammen, få grunnutddannelsen, så kan hun loffe rundt etterpå så mye hun orker. Men da har hun i allefall en utdannelse å falle tilbake på når identitetskrisen går over.

Anonymous poster hash: 85ead...2dd

[Kassiopeia]

Jeg droppet ut når jeg var 17 år, en måned etter andre året hadde startet. Var i så dyp depresjon og angst at jeg til slutt satt der på hybelen alene, og klarte rett og slett ikke å møte opp på skolen.

Jeg bare satt der i mørket, uten noen grunn til å leve, helt nummen og tom, og til slutt som selvskader også. Plutselig sa alt stopp, og jeg våknet en morgen å hoppet på toget hjem uten å fortelle det til noen. Kom hjem til en låst dør, så jeg satt i flere timer utenfor ytterdøren og ventet på at mamma skulle komme hjem. Når jeg så at hun kom gående ut av bilen mot meg med et sjokkert og overrasket blikk da hun så meg sittende der, braste jeg ut i tårer som en liten hjelpesløs baby. Klarte ikke å slutte, både fordi jeg var redd for hvor skuffet mamma var, men også fordi jeg var totalt ødelagt psykisk.

Depresjon og angsten ble gradvis verre i løpet av mitt første år, og selv om jeg greide å fullføre året mitt var det med et veldig høyt antall fravær, dårlige karakterer og totalt isolering fra andre mennesker resten av døgnet når jeg ikke var på skolen. Ble kjent med totalt to stykker i klassen min, men jeg var bare sammen med dem på skolen. Bodde flere timer med tog unna hjemplassen min og hadde ikke penger til å dra hjem hver helg, og de helgene ble tilbragt alene på hybelen fra fredag til mandag.

Det er nok ikke umulig at jeg kunne ha skjerpet meg og tvunget meg til å fullføre de siste to årene, så jeg hadde fått meg en utdannelse, til tross for at det ville blitt et svakt vitnemål med mye fravær og et svakt snitt. Men jeg tørr ikke tenke på hvordan livet mitt hadde sett ut den dag i dag, og hvilken person jeg ville vært nå.

Jeg ble ikke en latsabb uten en fremtid selv om jeg sluttet på skolen, og kom meg raskt ut i praksis gjennom NAV. Et halvår senere flyttet jeg alene til England for å jobbe som au-pair, i en alder av 17 år. Det ble mitt livs beste valg, og jeg ble værende der i to år før jeg flyttet hjem som en ny person. Endelig hadde jeg fått selvtillit nok til å komme meg ut av skallet mitt.

Jeg gikk rett tilbake til jobb når jeg flyttet hjem, og brukte noen par år på en knalltøff arbeidsinnsats for å bli frisk fra depresjon og angsten min.

At man er dødsdømt fra å få jobb uten utdannelse er tull og tøys. Man kan selvsagt ikke forvente et liv i luksus med en lavtlønnsjobb, men jeg har aldri manglet noe. Jeg og samboer fikk lån til å kjøpe vårt første hjem for snart et år siden, vi har et barn på 2 år som får alt han trenger, vi har alltid kjøleskapet fullt av mat, og lever et liv hvor vi har alt vi trenger. Jeg har fast fulltidsstilling og mannen som har fagbrev har slitt i årevis med å få noe fast på grunn av dårlig arbeidsmarked, så han får ikke mer enn ekstra. Jeg skal endelig ta meg utdannelse til høsten tror jeg, så lenge økonomien tilsier at det går greit. Vi er jo så heldige i Norge at det er så store muligheter for oss voksne å ta utdannelse også.

Livet er ikke over for din datter Ts og jeg blir helt rystet over å høre at du kaster henne ut på grunn av dette! Prøver å tenke hvor forferdelig vondt det ville føltes for meg hvis min mor ikke hadde støttet meg når jeg gjorde samme valget. Shame on you!

[AnonymBruker]

Jeg ble helt sjokkert når jeg fikk med meg dette. Jeg har prøvd å snakke med henne, men det funker ikke. Jeg vet jo at det må ligge noe bak, noe hun ikke vil si meg, men de nekter hun på. Hun sier hun er skolelei, og ikke gidder mer.. Hva skal jeg gjøre? Hun har j virkelig ingen fremtid uten engang å ha fullført videregående..

Anonymous poster hash: bdea6...692

Kom det plutselig på over natten eller var hun litt sløv lenge før også?

Snakket hun aldri om ambisjoner og mål?

Var vel kanskje ingen overraskelse per ce dette eller?

Anonymous poster hash: 23cb2...e8d