Hvor mye skal man blande seg i barns samhandling?

[AnonymBruker]

Har to barn i småskolealder, og naturlig nok er de fra tid til annen i små "konflikter" med venner, spesielt jenta mi.

Jeg mener selvsagt ikke ordentlige konflikter, men mer sånn at "i dag fikk jeg ikke leke med Anne, fordi hun ville bare leke med Tina."osv.

Jeg er sikkert unormal, for når hun forteller slikt som det får jeg vondt i magen, og klarer nesten ikke å tenke på annet. I hodet mitt krisemaksimerer jeg, og tenker de verste tanker, som at hun f.eks. er på vei til å bli klassens mobbeoffer, at hun ikke har venner osv, til og med selv om hun sier at alt er greit selv...

Jeg får lyst til å sende melding til læreren eller de andre foreldrene, og be de følge ekstra med på at ikke datteren min blir holdt utenfor osv.

Så vet jeg at det er slik det ofte er med jenter, spesielt, at de i perioder er slemme mot hverandre osv, men at det går i perioder.

Er det bare jeg som krisemaksimerer slik for ingenting, eller er det flere som er som meg? Hvor mye blander dere dere når ungene har det slik? Evt. hva gjør dere? Urk; slitsom å være sånn...

Anonymous poster hash: 9a419...81b

[AnonymBruker]

Har to barn i småskolealder, og naturlig nok er de fra tid til annen i små "konflikter" med venner, spesielt jenta mi.

Jeg mener selvsagt ikke ordentlige konflikter, men mer sånn at "i dag fikk jeg ikke leke med Anne, fordi hun ville bare leke med Tina."osv.

Jeg er sikkert unormal, for når hun forteller slikt som det får jeg vondt i magen, og klarer nesten ikke å tenke på annet. I hodet mitt krisemaksimerer jeg, og tenker de verste tanker, som at hun f.eks. er på vei til å bli klassens mobbeoffer, at hun ikke har venner osv, til og med selv om hun sier at alt er greit selv...

Jeg får lyst til å sende melding til læreren eller de andre foreldrene, og be de følge ekstra med på at ikke datteren min blir holdt utenfor osv.

Så vet jeg at det er slik det ofte er med jenter, spesielt, at de i perioder er slemme mot hverandre osv, men at det går i perioder.

Er det bare jeg som krisemaksimerer slik for ingenting, eller er det flere som er som meg? Hvor mye blander dere dere når ungene har det slik? Evt. hva gjør dere? Urk; slitsom å være sånn...

Anonymous poster hash: 9a419...81b

Jeg synes bekymringen din er viktig. Det er viktig at foreldre holder et øye med barna, om du krisemaksimerer det eller ikke, er ikke godt for noen å vite om barna ikke bli observert av feks en lærer over en liten periode. Synes du skal ta en telefon til kontaktlærer og fortelle det du tenker på.

Anonymous poster hash: 066ce...159

[charactouy]

Det er bra at du følger med, men som du også sier går slike ting veldig i bølger.

Hvis du flere dager i strekk hører at barnet blir holdt utenfor/skyves til side av et barn det ellers har lekt mye med, kan det være på sin plass å høre med kontaktlærer om noe har skjedd. Å snakke med kontaktlærer fordi hun ikke fikk leke med Anne på onsdag når de har lekt sammen på mandag og tirsdag, det er å overdrive.

[AnonymBruker]

En viktig ting som mange foreldre i dag later til å ha glemt er at barn må få lov til å ikke ha det bra en dag eller fem. Vi vokser mentalt på det. Alle husker vi vel hvor krise kjærlighetssorg var som barn. Men som velbalanserte voksne er det ikke i nærheten av en krise - vi vet at mye der ute er tøft og vi er trygge på at vi er sterke nok uansett.

Så la barnet være i konflikten litt. Trå tilbake og la henne være nok i det for sin aldersgruppe. Ikke mer, men heller ikke mindre. Dersom du trår inn for tidlig vil nemlig ikke barnet bli trygg på seg selv. Det er mestring i å ordne opp.

Og husk: fortell henne at hun skal være seg selv 100%. Og ikke bry seg filla om de andre jentene liker henne eller ikke. Å være seg selv på utsiden er alltid bedre enn å være noen andre på innsiden. Å bli ertet er nemlig ikke vorst-case scenario ved barndommen. Å lære seg feighet er det verste som kan skje. Og om du lærer henne at å tekkes jentene er viktig så glemmer du at hun kanskje ikke vil tekkes jentene?

Anonymous poster hash: 4a4f5...4f9

[Gjest pandabjørnen]

Har to jenter selv, og de har har ved flere anledninger sagt det samme her hjemme til oss, og det er en tung ting å høre som forelder. Men de har også vært de barna som har valgt bort noen til fordel for andre, som dette går nok litt på "rundgang". Det er greit å følge med litt det er jeg helt enig i, men synes også at din datter viser gode "voksne" sider når hun ikke finner seg i å bli holdt utenfor av den ene venninden, og dermed ikke vil leke mer sammen med et bestemt barn fordi hun oppfører seg dårlig mot din datter. Det er en styrke som hun kan få god nytte av senere, alternativet er jo at hun setter seg ned alene (og gråter) og er såret/skuffet, og så ender opp med å bli mye mer alene fordi de andre ikke vil være sammen med noen som stadig er lei og sår.

Mine døtre har da også hatt sine tunge stunder, men de "hevet seg" over det, og sier fra hvordan de ikke finner seg i å bli behandlet til de andre barna. Barn er ganske flinke til å ordne opp selv også, om de bare får litt tid på seg og får tenkt seg litt om. Uenigheter finnes i alle aldre, og det behøver ikke bety så mye egentlig, men om det er noe som pågår til stadighet eller at det er flere som skyver bort din datter så kan det jo være en idé og høre litt med lærere om det har skjedd noe.

Ikke nødvendig å krisemaksimere dette, for vi har nok alle hatt våre spesielle personer vi helst vil være sammen med, og "illusjonen" om at alle er bestevenner og ingen skal holdes utenfor, er noe som kun fungerer i teorien. Både gutter og jenter har sine favoritter og enkelte de ikke fungerer sammen med, slik har det vært til alle tider og er nok veldig vanskelig å få gjort noe med. Det fungerer i hvert fall svært dårlig å gå inn å styre/bestemme hvem som skal leke med hvem, det blir det bare enda dårligere stemning og vennskap av.

Tror nok det er ganske mange av oss som fremdeles ikke var bestevenn med alle i klassen/på skolen, uten at det har fått noen store konsekvenser, men at det er tungt når egne barn kommer hjem og forteller noe slikt er jeg selvsagt enig med deg i.

En annen ting som det kanskje ikke er så lett å hverken ville høre eller innse, er at det i noen tilfeller kan også være våre egne barns "feil" at det er slik, fordi de heller ikke har vært så trivlige som vi helst ønsker at de skal være. For det er jo bestandig "noen andres" feil, men "noen andre" kan jo også være egne barn, for det er ikke alt de forteller til en hver tid (og det gjorde nok ikke vi som barn heller.....).

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg er helt enig med dere, og jeg skjønner jo at jeg er irrasjonell når jeg krisemaksimerer, men av og til er det litt godt å høre det fra andre også!

Anonymous poster hash: 9a419...81b

[AnonymBruker]

rask tur innom, så har bare lest HI.

klart at det gir knip, man liker jo ikke (det faktum) at barna må oppleve negative følelser.

Når det er sagt så må du jobbe litt med deg selv her (hater dette rådet, men det er treffende) og skille på hva som er rimelig å reagere på. Jeg leser det jo egentlig som at dette er noe du gjør, men er greit å "repetere" det for seg selv når trangen til å reagere blir for stor.

Her i heimen er det lite innblanding grunnet erfaringer fra barndommen. En jente i klassen hadde en mor som var rask på telefonen, og som kunne ta tak i oss andre dersom hun følte jenta si ikke hadde hovedfokuset i den sosiale klikken. Hele endte med motsatt effekt; jenta ble til slutt fryst ut.

Anonymous poster hash: e89d1...f31

[AnonymBruker]

Hvis du blir veldig bekymret, er det mulig å ta en prat med kontaktlærer og bare spørre hvordan han/hun oppfatter at barnet fungerer sosialt, om hun leker mye alene eller sammen med andre osv. Ville ikke blandet andre foreldre inn i dette, for høyst sannsynlig er alt som det skal.

Du må også huske på at det er greit å ha det litt tøft noen dager. Det er ikke skadelig for barn å ikke alltid få leke med den de helst vil leke med, eller bli avvist en gang i blant. Det vi som foreldre skal være obs på, er når dette gjentar seg ofte, hvis barnet over tid ikke har noen venner i klassen osv.

Anonymous poster hash: e54bf...056