Emoer oppmerksomhetssyke?

[AnonymBruker]

Aner ikke helt hva som passer til tittel. Men så han Erlend Bratland på tv2, og jeg lurer på en ting. Hvorfor er det slik at de som er "emorer" eller hva de nå kalles, de med 40 piercinger og selvlysende farger i håret, kler seg slik når de ikke liker oppmerksomhet?

Mange av de, ja jeg kjenner en del, har sosial angst, lider av depresjon og liker ikke å få oppmerksomhet. Men lell så går de rundt med et neonskilt på hodet som sier "SE PÅ MEG!".

Why? Er de oppmerksomhets-syke? De på står at de kutter seg fordi de har det vondt, men er det slik at de lyver på seg diagnoser som depresjon og angst, fordi de vil ha oppmerksomhet?
Alle jeg har sett og hørt om, så ser slik ut, har en eller annen "mørk" hemmelighet, ala sosial angst, vil ikke bli sett på osv.

Jeg mener.. en person som ikke ønsker å bli sett eller stirret på går ikke slik:
http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00758/Erlend-Bratland_758402a.jpg

Erlend Bratland brukes kun som eksempel, jeg sier ikke at han noen gang har påstått at han lider av noe som helst. Jeg bruker han som eksempel, fordi han hadde den stilen jeg mener.

Anonymous poster hash: 43a1c...de9

[Gjest The damned]

Kan vel bare svare for meg selv, men jeg var gother før og det er vel ikke helt det samme, men er jo en iøynefallende stil det også.

Jeg har sosial angst og selv om folk glodde mer da så gjorde det ikke noe. Følte meg tryggere, for det ble omtrent som en beskyttelse og det var ikke "meg" de så.

Høres vel rart ut, men det blir som en slags rustning

Er jo verre nå når jeg ikke har en slik ekstrem stil Føler meg mer sårbar.

Jeg likte jo stilen, musikken og livsstilen, og det gjør jeg enda. Men føler ikke behov for å gå kledd slik lenger.

[AnonymBruker]

Virker som om mange av de bare er oppmerksomhetssyke ja, og derfor har de en sånn ekstrem stil.

Anonymous poster hash: 3c6af...101

[AnonymBruker]

Døde ikke " emoene " ut på midten av 2000-tallet?

Ellers virker det som at du beskriver en person med trekk som minner om borderline personlighetsforstyrrelse

( Har ikke sett intervjuet )

Anonymous poster hash: 9439e...7af

[Gjest incognita]

Jeg har ikke sett en "emo" siden 2005.

[AnonymBruker]

Jeg var nok litt emo på midten av 2000 kan jo bare svare for meg selv da, men det hadde nok litt med oppmerksomhet å gjøre. Jeg hadde blitt mobba før, var sjenert og hadde ikke så fryktelig mye venner. Jeg var ingen. Og jeg måtte jo være noen. Prøvde masse forskjellige klær, hårfarger osv. Jeg var fremdeles utenfor, men jeg var ikke usynlig. Og jeg var ikke lik "bertene", som jeg hata.

Også var jeg jo ungdom. Full av hormoner, eventyrlyst, forelskelse, forvirring.. Jeg måtte finne meg selv og vi utforsket forskjellige ting. Vi tok piercinger på hverandre og kuttet oss på armen. Det var en del av imaget. (Jeg hadde etterhvert venner som var "lik" meg)

Noen av oss hadde psykiske problemer og har det enda.

Emo er nok bare den ultimate fjortissen jeg syns egentlig ikke det er så galt, selv om jeg ser tilbake på ungdomstida mi og innser at jeg var kjemperar og dum xD

Hadde ikke jeg fått lov til å kle meg som jeg ville, høre på musikken jeg ville eller tegnet syke tegninger og innreda det syke rommet mitt... Vet jeg ikke om jeg hadde hatt det så bra.

Anonymous poster hash: b3f6b...cb6