Har helt sluttet å si at han elsker meg..

[Gjest Anonymous]

Er i et forsåvidt godt forhold. Men noen ganger gjør han meg usikker..

Har vært sammen 1,5 år. I fjor på denne tiden sa han at han elsket meg omtrent daglig. Dette ble skjeldnere og skjeldnere, og nå husker jeg ikke sist han sa det. Utover dette har han vel ikke endret seg noe. Viser vel litt mer av seg selv etterhvert, på både godt og vondt.

Han prater som tidligere om oss også i fremtiden. Om vi skal ta ungene med til syden til neste sommer.. Og når vi bor sammen skal vi........... osv..

Men jeg savner å høre at han elsker meg..

Han sier han er glad i meg, og noen ganger masse, masse glad i deg.. Men at han elsker meg har jeg ikke hørt på minst 6 mnd.

Jeg sier bare rett som det er at jeg elsker ham. Som i går da jeg dro fra ham.. Han sa først at han var glad i meg, jeg svarte at jeg elsker deg.. Tja... svarte han..

Av og til gjør dette at jeg begynner å lure på om han ikke elsker meg lenger, eller om det er bare han som synes det er unødvendig å si det til hverandre når forholdet er blitt ordentlig seriøst og stabilt..

Vil ikke ta det opp med ham. Vil han skal si det for at han selv har lyst til det, og ikke fordi jeg forventer at han skal si det..

Hva tror dere?

[*Lene*]

Jeg ville HELT klart spurt han direkte, hvosfor han ikke sier det lenger. Svarte han virkelig TJA?

Hmmm...

[Gjest gjest1]

Vil ikke ta det opp med ham. Vil han skal si det for at han selv har lyst til det, og ikke fordi jeg forventer at han skal si det..

Det er ikke noe som er så lite tiltrekkende som en kvinne som maser: elsker du meg? elsker du meg? (Jeg har vært den lite tiltrekkende kvinnen selv en gang).

Men når mannen som før har erklært sin kjærlighet svarer TJA, da er det på tide å få klarhet i sakene. Jeg er enig med Penelene: sjekk hva som foregår.

[Gjest Anonymous]

Possum skrev:

Det er ikke noe som er så lite tiltrekkende som en kvinne som maser: elsker du meg? elsker du meg?

Er klar over dette, derfor vegrer jeg meg for å ta det opp med ham.

Mener å kjenne ham så godt nå, at maser jeg om dette sier han det i hvertfall ikke.. Han er en mann som gjerne vil ha styringen, har jeg merket meg etterhvert. I begynnelsen ble jeg litt satt ut av dette, men nå prøver jeg å ikke la det gå inn over meg, og det går faktisk greit. Av og til gjør han ting som for meg er helt rart, nesten for å gjøre seg spennende, og meg usikker.

Har vært inne på tanken om han har vært sammen med noen tidligere som har vært sjalu, for noen ganger virker det nesten som han tester meg.

Han sier jo han er masse, masse glad i meg, men savner å høre at han elsker meg. :cry:

[Fakse]

Tror det er to muligheter her. Den første er at han faktisk ikke elsker deg lengre. Den andre er at han er fanget av hverdagstrollet og har gått inn i en vane som han ikke så lett kommer ut av. Du har sansynligvis allerede en magefølelse på hvilke av disse alternativene som stemmer.

Dersom han er fanget av hverdagstrollet kan det være et forsøk verd å ikke si at du elsker han en periode. Når han sier han er glad i deg og du svarer med at du elsker han kan det nesten virke som mas det også. I stede kan du tenke ut andre ting å svare, for eksempel "Så heldig jeg er da" eller noe liknende. Samtidig setter du inn krefter og fantasi for å bryte de mønster dere har i hverdagen. Om dere alltid har sex om kvelden etter at dere har lagt dere, ta initiativ på ettermiddagen eller om morgenen. Om dere alltid lager middag sammen, overrask han med middag. Om han pleier å smøre matpakken selv, smør den for han og legg inn en lapp som sier at du tenker på han. Du vet selv best hva som er vaner for dere og hvordan de kan brytes. Gjør noe han setter pris på og som dere kanskje ikke har gjort på lenge. Få han til å huske at han er heldig som har deg. Nytter ikke dette tror jeg dere må ta en seriøs prat for å finne ut om dere har en fremtid sammen.

[Timian]

Hei!

Jeg har også vært sammen kjæresten min i ett og et halvt år! Og vi har det ganske likt! Fra å si Jeg elsker deg opptil flere ganger om dagen (og det var han som sa det første gang) sier vi nå bare at vi er glad i hverandre! Ikke fordi forholdet er seriøst og stabilt, da!

Vi hadde en krangel for en stund tilbake, hvor han kom frem til at han ikke visste om han elsket meg (ikke lenger, som i at kjærligheten har tatt slutt, men fordi han kanskje ikke har de samme følelsene for meg som for sin mor, som han naturligvis elsker... (obs! Ikke begynn å henvise til oedipus eller noe nå!))

Jeg sa at han ikke trenger å føle at han må elske meg! Forelskelse og det å elske er to forskjellige ting! I begynnelsen var han veldig forelsket! Det går gradvis over i at man er fryktelig glad i personen, og etterhvert kjenner man og respekterer den man er sammen så godt at man kan elske h*n!! (Det er nå min mening!)

Så lenge vi vet at vi er veldig glade i hverandre, synes jeg bare det er søtt når han blir litt full, tør å kjenne på de gode følelsene for en liten stund og kan si at han elsker meg..! Det er i alle fall viktig at man ikke føler seg presset til å elske noen! Min oppfatning av ordet elske er så mye mer enn en forelskelse, og er vel helst forbeholdt de man kjenner veldig godt og føler seg trygg på.. Tja.. vet ikke om det ble noe klarere akkurat.. Men han kan jo føle noe av det samme som min kjære!?

Hmm... ble litt rotete dette! Poenget mitt er vel at forelskelse kan forveksles med det å elske, og når forelskelsen avtar, så tror man kanskje at man ikke elsker personene lenger, mens fakta (kanskje!!) er at han ikke har elsket ENDA! Jaja.. får sikkert noen reaksjoner på dette... Driver og grubler og tenker på temaet selv, så har vel ikke alt helt klart for meg..

Håper dere fortsatt kan ha det veldig fint sammen samme hva man kaller følelsen!

[Gjest Anonymous]

fakse skrev:

Tror det er to muligheter her. Den første er at han faktisk ikke elsker deg lengre. Den andre er at han er fanget av hverdagstrollet og har gått inn i en vane som han ikke så lett kommer ut av. Du har sansynligvis allerede en magefølelse på hvilke av disse alternativene som stemmer.

Som sagt så lurer jeg jo av og til på om han faktisk ikke elsker meg lenger. Men all praten hans om fremtiden vår sammen, rimer jo ikke med det. Hadde han sluttet å prate om den også, hadde jeg nok forstått at han ikke lenger så en fremtid med meg, men sånn er det ikke. Han snakker om at vi skal ha to biler når vi flytter sammen... vi skal en gang reise dit eller dit på ferie, men hvor mange år den eldste hans blir med på ferie er jo usikkert , og slike ting.. Han kaller meg pus, pia mi, vennen, kjæresten min o.l. Så derfor blir jeg forvirret, rett og slett..

Så det er mulig det er hverdagstrollet som har innhentet ham. Forelskelsen er kanskje gått over, og godordene blir kanskje ikke så viktige.

Dersom han er fanget av hverdagstrollet kan det være et forsøk verd å ikke si at du elsker han en periode. Når han sier han er glad i deg og du svarer med at du elsker han kan det nesten virke som mas det også. I stede kan du tenke ut andre ting å svare, for eksempel "Så heldig jeg er da" eller noe liknende. Samtidig setter du inn krefter og fantasi for å bryte de mønster dere har i hverdagen. Om dere alltid har sex om kvelden etter at dere har lagt dere, ta initiativ på ettermiddagen eller om morgenen. Om dere alltid lager middag sammen, overrask han med middag. Om han pleier å smøre matpakken selv, smør den for han og legg inn en lapp som sier at du tenker på han. Du vet selv best hva som er vaner for dere og hvordan de kan brytes. Gjør noe han setter pris på og som dere kanskje ikke har gjort på lenge. Få han til å huske at han er heldig som har deg. Nytter ikke dette tror jeg dere må ta en seriøs prat for å finne ut om dere har en fremtid sammen.

Skal prøve å ikke mase på ham om at jeg elsker ham.. Kansje det blir for mye for ham.. Jo mer usikker jeg blir, jo godere blir jeg vel automatisk, og det gjør vel ikke saken bedre.

Kjedelig hverdagsliv og sex har vi ikke. Litt skjelden etter mine ønsker, men han har litt problemer med dette når ungene er for nær.. De er straks tenåringer alle sammen, og følger nok med.. Derfor blir det ikke alltid så hyppig. Men når det først skjer så har vi det bra.. Sørger for å få noen kvelder i mnd for oss selv. Det er godt.

Pr tiden er far til mine barn borte på jobb i noen mnd. derfor uhyre skjelden "frihelger" uten unger. Ellers har vi annenhver uke da barna er hos faren. Da pleier vi hverandre bra..

[Gjest Anonymous]

Det er ikke naturlig for den Norske mann og si: jeg elsker deg. hvor mange gjør det? Ikke mange tror jeg.

hørte en samlivsforsker snakke om det på tv.

Unge piker/damer har for store forventninger da de går i et forhold.

etter div. såper/og amr.filmer hvor dem sier i love you i annenhver setning, så blir dere skuffet.

Det er ikke naturlig for Norske menn/kvinner.

legg merke til det om noen snakker om forhold på tv, radio,avis. Ingen bruker ordene. de sier: jeg er utrolig glad i henne.

Kansje han sa det ofte til deg før pga at du forventet det? Sluttet kansje pga det er unaturlig for han som mange andre?

han viser sikkert sin kjærlighet på andre måter.