Krangling hjemme - 18 år og trenger hjelp

[anonyymb]

Hei, jeg er en 18 år gammel jente som har litt vansker i hjemmet. Mamma og pappa er skilt og har giftet seg på nytt med hver sin nye partner. Pappa fikk barn med sin nye partner da jeg gikk på barneskolen og det gikk veldig fint i starten. Men nå, de siste fem årene har det hvert nærmest umulig å takle det å være hjemme hos pappa grunnet min stemor. Hun behandler meg ikke som om jeg er en del av familien og favoriserer kun sitt eget barn, dessuten er hun en kvinne med mye temperament og jeg er en person som alltid sier ifra dersom det er noe. Derfor havner vi lett i opphetede diskusjoner som kan ende med at vi nærmest slår til hverandre. Pappa på den andre siden er en konfliktsky kar, som allikevel prøver å si fra innimellom men gir seg når han skjønner at han taper. Jeg liker ikke hva stemoren min gjør med han og det oppløser hele familien. Heldigvis bor jeg 50/50 hos mamma og pappa, men jeg synes utrolig synd på min 10 år gamle lillesøster som lever oppe i kranglingen deres hver bidige dag. Det går ikke en eneste middag der det ikke blir krangling (og da mener jeg krangling, ikke diskusjon) rundt bordet.

Ettersom kranglingen har pågått i mange år nå og det ikke ser ut til å bli bedre, har jeg svært lyst til å kun bo hos min mamma. Dessverre er jeg altfor glad i pappa og lillesøster tl å kunne dra fra dem (har prøvd før).

Er det noen av dere litt mer modne mennesker enn meg selv der ute som har noen tanker rundt dette? Er det i det hele tatt noe fornuftig jeg som 18-åring kan gjøre uten å oppløse hele familien?

Endret 9. mars 2015 av anonyymb

[Gjest incognita]

Jeg synes du skal redigere bort "onde" også vise denne teksten til din far og stemor. Du skriver veldig reflektert og modent.

[anonyymb]

Jeg synes du skal redigere bort "onde" også vise denne teksten til din far og stemor. Du skriver veldig reflektert og modent.

Tusen takk for svar! Litt usikker på om jeg tør det, men skal garantert vurdere det.

[Gjest incognita]

Tusen takk for svar! Litt usikker på om jeg tør det, men skal garantert vurdere det.

Jeg synes at du legger frem problemstillingen med en diplomatisk holdning i hovedinnlegget (-"onde"), og jeg vil tro at både din far og din stemor vil sette pris på å få kjennskap til disse tankene, særlig med hensyn til din lillesøster.

Du slår meg rett og slett som veldig reflektert.

edit: ørten skrivefeil

Endret 9. mars 2015 av incognita

[AnonymBruker]

Jeg synes også du virker moden og reflektert. Kan du foreslå familieterapi for deg, lillesøster, far og stemor? Slik at en (eller to) uavhengige utenforstående kan komme med tips til hvordan dere kan kommunisere bedre? Som du selv sier høres det ikke ut som et trygt hjem for lillesøsteren din.

Anonymous poster hash: 74efd...117

[anonyymb]

Jeg synes også du virker moden og reflektert. Kan du foreslå familieterapi for deg, lillesøster, far og stemor? Slik at en (eller to) uavhengige utenforstående kan komme med tips til hvordan dere kan kommunisere bedre? Som du selv sier høres det ikke ut som et trygt hjem for lillesøsteren din.

Anonymous poster hash: 74efd...117

Takk for godt råd!

[Atea]

Du kan også bruke noen samtaleteknikker for å unngå/avslutte krangel. F.eks. si at jeg hører at du sier/mener det, men alle trenger likevel ikke være enige, vi har alle vår egen måte å gjøre tingene på og jeg ønsker ikke å diskutere dette mer.

Så begynner du å snakke om noe annet, gjerne noe positivt. (nå kjenner jeg ikke din stemor, men dette bruker stoppe krangler)

Ofte er det greit å være enige om at man er uenige (den andre parten trenger ikke være av samme mening, men man kommer langt når man er bevisst på det selv).

[AnonymBruker]

Jeg synes også du virker moden og reflektert. Kan du foreslå familieterapi for deg, lillesøster, far og stemor? Slik at en (eller to) uavhengige utenforstående kan komme med tips til hvordan dere kan kommunisere bedre? Som du selv sier høres det ikke ut som et trygt hjem for lillesøsteren din.

Anonymous poster hash: 74efd...117

Jeg synes dette var en veldig god ide, men er skeptisk til å inkludere din ti år gamle lillesøster i terapien, i hvert fall i begynnelsen. Familievernkontoret er forresten rett instans her. Håper du oppdaterer oss på hvordan det går.

Anonymous poster hash: 7416b...800