Gir opp

[AnonymBruker]

Nok en gang har jeg datet, blitt betatt - fått opp forhåpninger, og sett at det har gått galt.

Det samme mønsteret går igjen hver gang. Og jeg sitter igjen som verdens stusseligste depressive person. Har mistet troen på at jeg er i stand til å bli virkelig glad i noen som er glad i meg tilbake.

Vet faktisk ikke om jeg orker mer. Det virker som om det går så lett for alle andre. De finner seg noen - det eskalerer til forhold og de har det bra.

For meg går det aldri bra, det går bare galt. De få gangene jeg virkelig får følelser så blir jeg knust. Og jeg tror faktisk ikke jeg har mer igjen å gå på før jeg er helt ødelagt.

Er tidenes vrak nå om dagen. Måtte vel bare få uttrykt hvor håpløst jeg syntes kjærligheten er. Jeg har ikke mer tro igjen på at det kommer til å ordne seg - i alle fall ikke for meg.

Mvh.

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

[Gjest gjestvest]

næmen

[Polly Ester]

Æsj, det er ikke noen god følelse. Og det er noe dritt at det er sånn at for noen er det kjempevanskelig å finne seg noen.

Jeg har datet og datet jeg også føles det som, men når jeg tenker meg om så er det ikke så veldig mange - og det har aldri kommet dithen at jeg har blitt forelsket før daten enten bare sakte fader ut eller jeg bare plutselig ikke hører noe mer. Heldigvis har det vært folk jeg ikke sitter igjen med hjertesorg.

Men, det er så kjipt å begynne på nytt igjen og igjen. Jeg skjønner deg godt, TS. Selv om du sikkert har det verre enn meg akkurat nå siden du faktisk ble forelsket.

Men. Den som gir seg har tapt sies det. Og å tape er i hvert fall ikke noe moro. Bedre å bare gå opp på den berømmelige hesten igjen og svinge deg i sadelen og starte på nytt. Med ingen forventninger bortsett fra å møte nye folk. Kanskje det hjelper?

Er det på samme måte det går galt hver gang? På omtrent samme tid i datingprossessen? Har du satt deg ned og tenkt på hvorfor det går galt hver gang?

[Gjest O.G.]

Er sånn det blir når man aldri blir forelsket.

[AnonymBruker]

Æsj, det er ikke noen god følelse. Og det er noe dritt at det er sånn at for noen er det kjempevanskelig å finne seg noen.

Jeg har datet og datet jeg også føles det som, men når jeg tenker meg om så er det ikke så veldig mange - og det har aldri kommet dithen at jeg har blitt forelsket før daten enten bare sakte fader ut eller jeg bare plutselig ikke hører noe mer. Heldigvis har det vært folk jeg ikke sitter igjen med hjertesorg.

Men, det er så kjipt å begynne på nytt igjen og igjen. Jeg skjønner deg godt, TS. Selv om du sikkert har det verre enn meg akkurat nå siden du faktisk ble forelsket.

Men. Den som gir seg har tapt sies det. Og å tape er i hvert fall ikke noe moro. Bedre å bare gå opp på den berømmelige hesten igjen og svinge deg i sadelen og starte på nytt. Med ingen forventninger bortsett fra å møte nye folk. Kanskje det hjelper?

Er det på samme måte det går galt hver gang? På omtrent samme tid i datingprossessen? Har du satt deg ned og tenkt på hvorfor det går galt hver gang?

Jeg orker ikke å prøve mer, er sjeldent jeg blir betatt - men når jeg først blir det så faller jeg så hardt.

Jeg er livredd for å få følelser, for jeg forbinder følelser med det å bli såret. Så jeg åpner meg svært sjeldent for folk. Men nå gjorde jeg det.

Det er ofte på samme tid ja, det er når ting har gått bra en stund og jeg begynner å innse at det kanskje kan bli noe mer.

Da endrer jeg personlighet og blir helt annerledes - ødelegger egentlig alt med hele væremåten min. Føler nesten jeg prøver å skremme de bort med vilje. Og det fungerer jo fint - for borte blir de.

Begynner egentlig å føle at jeg ikke er bra nok til å bli virkelig glad i. De blir betatt - men det stopper der.

TS

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

[AnonymBruker]

Er sånn det blir når man aldri blir forelsket.

Tenkte du at jeg aldri blir forelsket? Eller misforstod jeg deg her.

TS

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

[sjonkelrolf]

Nok en gang har jeg datet, blitt betatt - fått opp forhåpninger, og sett at det har gått galt.

Det samme mønsteret går igjen hver gang. Og jeg sitter igjen som verdens stusseligste depressive person. Har mistet troen på at jeg er i stand til å bli virkelig glad i noen som er glad i meg tilbake.

Vet faktisk ikke om jeg orker mer. Det virker som om det går så lett for alle andre. De finner seg noen - det eskalerer til forhold og de har det bra.

For meg går det aldri bra, det går bare galt. De få gangene jeg virkelig får følelser så blir jeg knust. Og jeg tror faktisk ikke jeg har mer igjen å gå på før jeg er helt ødelagt.

Er tidenes vrak nå om dagen. Måtte vel bare få uttrykt hvor håpløst jeg syntes kjærligheten er. Jeg har ikke mer tro igjen på at det kommer til å ordne seg - i alle fall ikke for meg.

Mvh.

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

Nesten som å lese om meg selv, dette her. Det går galt hver bidige gang, og har ingen gode erfaringer å vise til. Det har havarert hver eneste gang før det har blitt til noe. Men, det er en forskjell mellom meg og TS, har blitt ganske herdet i den form av at når det først går til helvete, så legger jeg det bak meg og går videre. Det innebærer selvfølgelig at all kontakt brytes for godt, det er en av forutsetningene for å gå videre. Samt det å lære av egne feil man gjør og passe på å ikke gjøre de igjen senere. Det som tærer er uvissheten. Hvis man først vet utfallet er det mye lettere å takle.

[AnonymBruker]

Nesten som å lese om meg selv, dette her. Det går galt hver bidige gang, og har ingen gode erfaringer å vise til. Det har havarert hver eneste gang før det har blitt til noe. Men, det er en forskjell mellom meg og TS, har blitt ganske herdet i den form av at når det først går til helvete, så legger jeg det bak meg og går videre. Det innebærer selvfølgelig at all kontakt brytes for godt, det er en av forutsetningene for å gå videre. Samt det å lære av egne feil man gjør og passe på å ikke gjøre de igjen senere. Det som tærer er uvissheten. Hvis man først vet utfallet er det mye lettere å takle.

Kunne jeg skrevet til deg på innboksen?

Har noen ting jeg lurer på, og for å spørre så må jeg sikkert gi litt mer informasjon. Har ikke lyst til å skrive det her.

Fult forståelig om du ikke er interessert i å være hobbypsykolog, i så fall er det bare å si nei.

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

[sjonkelrolf]

Kunne jeg skrevet til deg på innboksen?

Har noen ting jeg lurer på, og for å spørre så må jeg sikkert gi litt mer informasjon. Har ikke lyst til å skrive det her.

Fult forståelig om du ikke er interessert i å være hobbypsykolog, i så fall er det bare å si nei.

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

Joda, du kan gjerne sende melding. Kan ikke love deg fasitsvar, men skal svare etter beste evne. Husk, jeg er heller ingen forholdsekspert.

[Ok2k]

Dakal niten. Det ordner seg nok til slutt.

[AnonymBruker]

Dakal niten. Det ordner seg nok til slutt.

er litt stusselig om dagen, så oser selvmedlidenhet av meg

ts

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

[sjonkelrolf]

er litt stusselig om dagen, så oser selvmedlidenhet av meg

ts

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

Viktig å fokusere på de positive tingene. Legg planer, ikke hold kalenderen fri i tilfelle h*n du vil møte skulle ha tid. Lev ditt eget liv. Så får personen heller jobbe litt for å bli en del av det. Og hvis ikke, synd, trist, leit.

[Charlene87]

Syns du skal nye livet! Gjør det du liker, reis ha det gøy. Og kjærligheten vil komme til deg og ikke omvendt.

[sjonkelrolf]

Syns du skal nye livet! Gjør det du liker, reis ha det gøy. Og kjærligheten vil komme til deg og ikke omvendt.

Ikke sikkert den gjør det, livet har ingen garantier. Men man kan da ha et godt liv som singel også. Livet er hva man gjør det til.

[Charlene87]

Ikke sikkert den gjør det, livet har ingen garantier. Men man kan da ha et godt liv som singel også. Livet er hva man gjør det til.

selvfølgelig kan man få et fint liv som singel også, men det virker som Ts vil finne kjærligheten, og den tror jeg at hun finner når hun er lykkelig med seg selv, og gjør de tingene hun liker.

Gå ut og vær sosial Ts

[Nettinettet]

Da endrer jeg personlighet og blir helt annerledes - ødelegger egentlig alt med hele væremåten min. Føler nesten jeg prøver å skremme de bort med vilje. Og det fungerer jo fint - for borte blir de.

Begynner egentlig å føle at jeg ikke er bra nok til å bli virkelig glad i. De blir betatt - men det stopper der.

TS

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

Her har du svaret... Slutt å bli annerledes og slutt å vær selvdestruktiv. De blir betatt av deg, men så er du jo ikke deg lenger. Selvfølgelig er du bra nok til å virkelig bli glad i, du må bare slutte å slutte med å være deg!

Ikke test dem, ikke krev noe fra dem, ikke bli klengete, ikke slutt å ha ditt eget liv, ikke gjør alt for dem eller andre ting for å overbevise dem om at du er bra. De synes du er bra som du er, slutt å bli noen annen! <3

[EnKoppTe]

Har det sånn jeg også, ts. Har alltid hatt det vanskelig med dating, forhold og menn. Klem til deg.

[AnonymBruker]

Nok en gang har jeg datet, blitt betatt - fått opp forhåpninger, og sett at det har gått galt.

Det samme mønsteret går igjen hver gang. Og jeg sitter igjen som verdens stusseligste depressive person. Har mistet troen på at jeg er i stand til å bli virkelig glad i noen som er glad i meg tilbake.

Vet faktisk ikke om jeg orker mer. Det virker som om det går så lett for alle andre. De finner seg noen - det eskalerer til forhold og de har det bra.

For meg går det aldri bra, det går bare galt. De få gangene jeg virkelig får følelser så blir jeg knust. Og jeg tror faktisk ikke jeg har mer igjen å gå på før jeg er helt ødelagt.

Er tidenes vrak nå om dagen. Måtte vel bare få uttrykt hvor håpløst jeg syntes kjærligheten er. Jeg har ikke mer tro igjen på at det kommer til å ordne seg - i alle fall ikke for meg.

Mvh.

Anonymous poster hash: 105f5...2b6

Selvmedlidenhet er ikke sexy.

Anonymous poster hash: c5754...7b1