hvorfor

[Gjest for øyeblikket]

Vi har 3 voksne barn.Faren deres kritiserer dem,kjefter på dem og snakker nedsettende om dem til andre mennesker mens de er der.I dag var det vår eldste datter som fikk gjennomgå.Kritiserte henne overfor en mann som var der,mens datteren var der.Senere kommanderte han henne til å lage kaffe til ham og en annen mann.Det var da blitt så sent at hun måtte reise og hente sønnen sin på 3 år,så hun gjorde kaffen satte på vannkokeren og ba ham trekke kaffen for hun måtte avgårde.Da hadde han eksplodert helt og skjelt henne ut.Hun hadde sagt ifra helt rolig at hun var ingen unge lenger og fant seg ikke i å bli kommandert på den måten,før hun gikk.Jeg er så lei av dette.Så kommer han hjem til meg og forteller hvor umulig datteren er,at hun nektet å lage kaffe var frekk osv.,og sier ingen ting om sin egen oppførsel.

[Naima]

huff da...

Mangel på respekt for barna sine virker det for meg som at han lider av....

Er han slik med deg også eller?

Nesten litt psykriatiske trekk, kan virke som psykisk misshandling han bedriver ovenfor sine barn ikke bar i det hele tatt...

har han alltid vært slik?

Dere må ta dette opp med han sammen for det er ikke riktig at en voksen mann kan få holde på slik uten at det får konsikvenser...

[Gjest Far til 2]

...........Så kommer han hjem til meg og forteller hvor umulig datteren er' date='at hun nektet å lage kaffe var frekk osv.,og sier ingen ting om sin egen oppførsel.[/quote']

Og hva sier du da ?

Hvis han ikke får forklart at hans reaksjonsmåte og forventninger til deres datter er urimlig vil han sansynligvis fortsette. Og det er viktig at du tar deres datter i forsvar slik at hun ikke blir stående alene med slik oppførsel som han viser.

Sansynligvis reagerte de besøkende også på hans reaksjoner. Fortell han det. kansje han blir mer forsiktig neste gang.

Far til 2

[Gjest Madam Felle]

Dette er da tydeligvis noe han har fått lov til å gjøre under oppveksten. Og derfor er det vanskelig for han å slutte nå.

Jeg hadde aldri akseptert at noen hadde snakket slik om mine barn, og det gjelder faren også.

[Sita]

Jeg hadde overhode ikke akseptert noe slikt nei, ikke samboern heller!

[alisia4]

Grrr. Hadde eksplodert om far til mine barn hadde hatt den oppførsel. Hadde sparket han på rompa rett ut. Og vel så det.

Dette opplevde jeg selv også. Men her var det min mor som jeg opplevde som den store stygge ulven. Har ikke sett min familie på 6 år. Så det er jo en tankevekker det og.

Fikk altid høre hvor umulig jeg var og alt jeg hadde gjort, og fortalte aldri hva hun hadde gjort og sakt.

Hadde satt foten kraftig ned, sånn oppfører man seg rett og slett ikke.

Jeg kjenner selvsagt ikke til deres bakgrunn, så jeg ville derfor utale meg på bakgrunn av det som ble sagt i innlegget.

Mangel på respekt ovenfor seg selv og sine barn. Etter min mening, han trenger hjelp. Problemet er bare det at han ikke skjønner det selv at det er han det er noe galt med.

Og da kan man jo tenke at en sak har alltid to sider, og der er jeg ikke alltid enig i. De har nok deres svake sider også. men den oppførsel, kommer jeg aldri til å forsvare.

[Gjest For øyeblikket]

Takk for svarene jeg har fått.Jeg har vert gift med denne mannen i mange år.Vi har 3 flotte unger som nå er voksne.Jeg vet at han er stolt av dem,men særlig når andre mennesker er til stede,så må han kritisere dem.Du far til 2,spør hva jeg sier når han kommer hjem og forteller sin versjon.Selvfølgelig forsvarer jeg dem,og sier at han må slutte med dette.Det er bare det at hans versjon er alltid anderledes enn ungene sin,og når jeg ikke er der og hører på selv er det vanskelig for meg.Det blir påstand mot påstand på en måte.Og ja,han har alltid vert slik,før i tiden mot meg også,men har fått så mange advarsler at han gjør det ikke lenger mot meg.

[alisia4]

:evil: Han vil alltid gå til "angrep" på de som er svakest. Og du sier han ikke gjør det lenger mot deg, det er fordi du har gitt han mangen advarsler, så da syntes jeg absolutt du burde bruke samme taktikken for å få en stopper på dette også.

Ville absolutt ha snakket med barna om dette. Jeg hadde også en mann som behandlet min datter slik. Hørte av gode venner at min daværende mann hadde sakt at han skulle behandle henne slik når jeg ikke var tilstede, og så ville han si noe annet til meg.

Jeg var dum nok til å høre på ham, og har sett hvordan ungene har lidd under disse omstendighetene. Er i dag skilt fra ham. Husk at selv om de er voksene, har de sine måter å "lide" under selv om ikke de vil utrykke det på samme måte som med barn.

Jeg mener ikke å gå til angrep på deg, men det er ikke uungåelig at jeg blir provosert heller, spesielt når jeg selv har vært i den samme situasjonen, samt min datter.