Er så fornøyd med å være singel at jeg ender opp alene?

[AnonymBruker]

Jeg merker at når jeg nå dater, så er jeg ganske lite engasjert i det. Har et ganske travelt liv, mange venner og føler jeg må prioritere vekk ting for å date.

Datet nå en fyr som jeg møtte rundt 2-3 ganger i uka i et par måneder. Alt gikk egentlig veldig bra, men jeg merket at jeg syns det var en stor omveltning. Jeg fikk mindre tid til mine egne ting og hadde til slutt lite behov for å se han. Avsluttet det nå i helga og følte en stor lettelse over at jeg plutselig hadde mer ledig tid neste uke.

Jeg har alltid vært singel, og er nå på det punktet hvor venninner begynner å gifte seg. Jeg vil jo absolutt ha en kjæreste, men jeg har vansker meg å se for meg at jeg kan finne noen jeg liker så godt at jeg ønsker å se personen hele tiden.

Er det håp for meg? Eller har jeg vært singel så lenge at jeg er altfor vant til den tilværelsen? Hva syns dere menn om damer som er så selvstendige? (Må legge til at jeg ikke føler meg sær, jeg er veldig fleksibel og har mange ulike typer venner)

Anonymous poster hash: 51f80...2ce

[Gjest Faerunpedia]

Du må jo ikke ha en person du ser hele tiden, men det gjelder å finne en med samme innstilling som deg selv.

[Gjest Godjente]

Jeg er som deg, tiltross for at jeg har vært stort sett i forhold hele livet. Men jeg stortrives som singel, kan styre som jeg selv vil, ikke ta hensyn til han og være med venner som jeg vil.

Føler også at jeg trenger mye alenetid og blir kvalt om vi skal gå oppå hverandre.

Er vant med å være i samboerforhold , men synes likevel det er deilig å være singel. Date hvem jeg vil, være min egen herre osv..

Det er fullt mulig å være bare kjærester uten at man nødvendigvis må bo sammen.

Du må bare finne en som vil det samme som deg, og det finnes det sikkert flere av