Spiseforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente som vanligvis er glad i godteri og mat, jeg har vært undervektig i noen år(egentlig alltid vært liten) samtidig har jeg kunne spist akkurat det jeg vil. Når jeg gikk i 8.klasse veide jeg 29kg og var 162cm høy. Nå går jeg i 10.klasse og er 164cm høy... Før jul veide jeg mellom 39 og 41, plutselig nå veide jeg meg igjen.. Nå veier jeg 50... Etter jeg veide meg har jeg tenkt mye... Jeg spiser usunt som vanlig, men etter jeg har spist får jeg dårlig samvittighet... Jeg vil spy, jeg har spyd pga. dette. Jeg ser ned på de små valkene mine og føler meg feit. Jeg har endelig fått litt former, og dette er jeg glad for. Med det fettet på magen, jeg vil bare kutte det bort. Nå er jeg er sulten men noe stopper meg fra å spise. vil jeg få dårlig samvittighet? kommer jeg til og spy det rett opp? Er dette en spiseforstyrrelse? Jeg vil ikke ha det!

Anonymous poster hash: bd7ae...36b

[AnonymBruker]

Hei kjære deg. Jeg hadde spisefortyrrelser fra jeg var 12 til begynnelsen av tyve årene. Jeg må bare si med én gang IKKE kast opp maten! Det kommer bare til å bli værre og du kommer ikke til å føle deg noe bedre! Dét kan jeg skrive under på. Blodsukkeret synker betraktelig når du kaster opp maten noe som gjør at fristelsen for å spise noe usundt bare øker fordi 1. Lavt blodsukker gjør at man får lyst på raske karbohydrater 2. Man får det som vane å kaste opp. Ulempen er at man kommer til å få ett skikkelig anstrengt forhold til mat i alle sammenhenger og istedet for å kose seg med maten så vil det bare bli en fiende som vil gi deg ekstremt mye unødvendig dårlig samvittighet og gi deg problemer i form av en skikkelig vond sirkel.

Du begynner å utvikle deg til å bli en kvinne og det forstår jeg og alle andre jenter og kvinner, at det kan være en utfordring. Det beste du kan gjøre er å være bevisst på hva du spiser at du går i deg nok av de næringsstoffene kroppen trenger og at du heller forsøker å holde deg til godteri til én dag i uken? Istedenfor å rive degselv ned med å bli spiseforstyrret så bygger di deg heller opp med årlig bevisst og få selvdisiplin med å holde deg til én dag i uken hvor du kan kose deg litt ekstra? Ikke bare det men hvis du trener kondisjon og styrke ett par ganger i uken og går i raskt tempo gjerne hver dag, så holder du kroppen i form og gir degselv økt velvære i både kropp og sinn. Bestem deg for hva som er viktig for deg, skriver gjerne ned og hvordan du kan oppnå det. Er du i tvil så snakk med foreldrene dine, venner, finn info på nettet ev. også forhøre deg med fastlegen din hva hun eller han anbefaler. Ta for all del vare på degselv og vær så snill å ikke fall for fristelsen til å kaste opp maten igjen. Jeg lover deg, det er absolutt ingen god løsning og jeg tipper du er en sterk og flott jente og jeg tror du vil degselv bedre enn å påføre degselv en så alvorlig sykdom. Søk heller hjelp eller finn bedre alternativer, for de finnes

Anonymous poster hash: eafbf...063

[veraa94]

Dette høres dessverre veldig ut som en spiseforstyrrelse og dette er ikke noe medlemmer her på KG kan hjelpe deg med.

Som du sier selv vil du ikke ha en spiseforstyrrelse og det første du må gjøre da er å ta roten ved det onde. Oppsøk fastlegen din og fortell ham/henne om dine problemer knyttet til kropp og mat. H*n vil henvise deg vidre til en spesialist som kan hjelpe deg å få bukt med dette.

Jo lengre du spinner rundt i dette onde, jo lengre tid vil du bruke på å komme deg ut av det. Hvis store måltider er vanskelig så må du prøve å spise mindre måltider, men ofte. Spis jevnlig slik at du slipper store bølgedaler i blodsukkernivået.

Håper du allerede den dag i morgen ringer fastlegen din og får avtalt en time. Ønsker deg masse lykke til! Stor klem!

[Erica❤]

Gå til legen din å fortell om dette. Hvis h"n det du har skrevet her om det er lettere. Lykke til xxx

[Avalon]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her.

Håper du får hjelp til å bil frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner.

Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Lykke til!

Avalon, mod

Endret 9. mars 2015 av Avalon