Samvær etter skilsmisse - barn med ulike behov

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min skal gå fra hverandre. Vi har to barn på hhv ett og fire år. Nå prøver vi å bli enige om samvær/bosted, og det er visst ikke så enkelt.

Minstebarnet er åpenbart for liten for noen 50/50-løsning, og vil bli boende mest hos meg. I utgangspunktet ønsker jeg heller ikke en sånn løsning for eldste, men her er jeg og mannen uenig, og han mener det ikke vil være noe problem med 50/50, og heller ikke det med å skille barna/ha ulik samværsordning med de.

Så da lurer jeg på hva dere andre med både små og litt større barn har gjort, eventuelt hva dere tenker om ulike løsninger på dette.

Jeg er litt i villrede, og tar imot alle innspill.

Anonymous poster hash: 19347...444

[AnonymBruker]

Lurer på hvem far tenker mest på: Seg selv? Eller seg selv??

Hadde selvsagt aldri gått med på en slik deling på så små barn, verken på 1åringen eller på 4åringen. Jeg er vokst opp med en slik håpløs fordeling som KUN er for å ivareta de voksne sine interesser.

Anonymous poster hash: d7e48...73f

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min skal gå fra hverandre. Vi har to barn på hhv ett og fire år. Nå prøver vi å bli enige om samvær/bosted, og det er visst ikke så enkelt.

Minstebarnet er åpenbart for liten for noen 50/50-løsning, og vil bli boende mest hos meg. I utgangspunktet ønsker jeg heller ikke en sånn løsning for eldste, men her er jeg og mannen uenig, og han mener det ikke vil være noe problem med 50/50, og heller ikke det med å skille barna/ha ulik samværsordning med de.

Så da lurer jeg på hva dere andre med både små og litt større barn har gjort, eventuelt hva dere tenker om ulike løsninger på dette.

Jeg er litt i villrede, og tar imot alle innspill.

Anonymous poster hash: 19347...444

Jeg er kvinne, har selv erfaringer fra området og synes at far her har rett.

Jeg ville ha anbefalt at 1-åringen bor fast hos deg i et par år til for så å gå over til 50/50 og at 4-åringen går rett over på delt bosted med 50/50.

Forutsetter da godt samarbeid, ingen konflikt og at dere bor i gangavstand fra hverandre.

Anonymous poster hash: 24c22...200

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, har selv erfaringer fra området og synes at far her har rett.

Jeg ville ha anbefalt at 1-åringen bor fast hos deg i et par år til for så å gå over til 50/50 og at 4-åringen går rett over på delt bosted med 50/50.

Forutsetter da godt samarbeid, ingen konflikt og at dere bor i gangavstand fra hverandre.

Anonymous poster hash: 24c22...200

Takk for svar.

Kan du begrunnet synet ditt? Jeg er veldig åpen for gode argumenter begge veier, og alt som kan belyse saken fra begge sider er gull verdt.

Jeg vil absolutt at barna skal ha tett og nær kontakt med sin far, og så mye som mulig innenfor det som er forsvarlig.

Men jeg kjenner at jeg synes det føles feil å skulle splitte opp ungene såpass mye som en sånn ordning vil medføre.

Anonymous poster hash: 19347...444

[AnonymBruker]

Lurer på hvem far tenker mest på: Seg selv? Eller seg selv??

Hadde selvsagt aldri gått med på en slik deling på så små barn, verken på 1åringen eller på 4åringen. Jeg er vokst opp med en slik håpløs fordeling som KUN er for å ivareta de voksne sine interesser.

Anonymous poster hash: d7e48...73f

Samtidig skjønner jeg jo veldig godt at far ønsker så mye samvær som mulig. Han har vørt en veldig flink og tilstedeværende far, og ungene er like vant til og komfortable med oss begge.

Anonymous poster hash: 19347...444

[Alice123]

Er det ikke best at søskene får bo likt sammen frem til den minste er stor nok til 50/50? Ser for meg at det blir veldig mange endringer på kort tid om barna i tillegg til å måtte veksle mellom mor og fars hjem også må veksle på å se hverandre.

[AnonymBruker]

Samtidig skjønner jeg jo veldig godt at far ønsker så mye samvær som mulig. Han har vørt en veldig flink og tilstedeværende far, og ungene er like vant til og komfortable med oss begge.

Anonymous poster hash: 19347...444

Dette handler ikke om far eller om deg, men om barna. Ta 4åringens perspektiv: Hun/han opplever brudd mellom foreldrene, hun skal ikke lenger bo sammen med begge foreldrene og i tillegg skal hun/han måtte oppleve å ikke få bo sammen med lillebror/lillesøster annenhver uke. Det er mange endringer for et lite barn. Hvem tar den største støyten for samlivsbruddet her? Det er et lite barn på 4 år som skal jevnlig skilles fra alle sine familiemedlemmer. Det er mye for en liten kropp.

Man skal først ivareta barnets interesser. Mor og far kommer i andre rekke.

Anonymous poster hash: d7e48...73f

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om far eller om deg, men om barna. Ta 4åringens perspektiv: Hun/han opplever brudd mellom foreldrene, hun skal ikke lenger bo sammen med begge foreldrene og i tillegg skal hun/han måtte oppleve å ikke få bo sammen med lillebror/lillesøster annenhver uke. Det er mange endringer for et lite barn. Hvem tar den største støyten for samlivsbruddet her? Det er et lite barn på 4 år som skal jevnlig skilles fra alle sine familiemedlemmer. Det er mye for en liten kropp.

Man skal først ivareta barnets interesser. Mor og far kommer i andre rekke.

Anonymous poster hash: d7e48...73f

Jeg er enig med deg i dette. Og argumenterer på samme måte for pappaen. Han mener derimot at barnets behov for å være like mye sammen med oss begge veier tyngre.

Anonymous poster hash: 19347...444

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg i dette. Og argumenterer på samme måte for pappaen. Han mener derimot at barnets behov for å være like mye sammen med oss begge veier tyngre.

Anonymous poster hash: 19347...444

4åringens behov er mest sannsynlig minst mulig endringer etter samlivsbruddet, trygghet, stabilitet og vissthet om at begge foreldrene elsker barnet uavhengig av bosted. En 4åring vil aldri ha behov for å pendle mellom 2 ulike hjem og å bo mye borte fra søsken.

Anonymous poster hash: d7e48...73f

[mammamy]

Er 1 åring nettopp blitt 1 eller nærmer seg 2? Det er jo veldig vesentlig for samværsprosenten??

[AnonymBruker]

Er 1 åring nettopp blitt 1 eller nærmer seg 2? Det er jo veldig vesentlig for samværsprosenten??

Nettopp ett.

Anonymous poster hash: 19347...444

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Kan du begrunnet synet ditt? Jeg er veldig åpen for gode argumenter begge veier, og alt som kan belyse saken fra begge sider er gull verdt.

Jeg vil absolutt at barna skal ha tett og nær kontakt med sin far, og så mye som mulig innenfor det som er forsvarlig.

Men jeg kjenner at jeg synes det føles feil å skulle splitte opp ungene såpass mye som en sånn ordning vil medføre.

Anonymous poster hash: 19347...444

Ja, synes mye står her (om du leser hele).

Jeg er enig med far: hensynet til barnas rett til å være like mye med begge foreldrene bør veie tyngst.

Barna har to foreldre og to hjem og totalen av dette er barnas hjem.

I sitt tilfelle ser jeg jo et par utfordringer jeg ikke har klart svar på:

- hva med 4-åringen som ikke får være med sitt søsken uken 4-åringen er hos far?

Men dette behøver ikke å være et problem, da de begge to kan være hos far annenhver uke når 1-åringen er 2 eller 3 år:-)

Anonymous poster hash: 24c22...200

[AnonymBruker]

Glemte å føye til:

Tror der er best at 4-åringen snarest starter med 50/50 for det er lettere jo yngre barnet er!

Lykke til og oppdater gjerne her hva det ble til? 😄👍

Anonymous poster hash: 24c22...200

[AnonymBruker]

Jeg er mot at søsken skal skilles. Kjenner to brødre som kun ser hverandre i helgene. Minste bor med mor og eldste bor med far. Far forlangte at han skulle ha eldste, han sa rett ut til mor at han ikke ville ha ansvaret for den minste. At de som foreldre har blitt enige om denne samværordningen er for meg uforståelig.

Anonymous poster hash: 0d07c...2fe

[AnonymBruker]

Ja, synes mye står her (om du leser hele).

Jeg er enig med far: hensynet til barnas rett til å være like mye med begge foreldrene bør veie tyngst.

Barna har to foreldre og to hjem og totalen av dette er barnas hjem.

I sitt tilfelle ser jeg jo et par utfordringer jeg ikke har klart svar på:

- hva med 4-åringen som ikke får være med sitt søsken uken 4-åringen er hos far?

Men dette behøver ikke å være et problem, da de begge to kan være hos far annenhver uke når 1-åringen er 2 eller 3 år:-)

Anonymous poster hash: 24c22...200

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=918621#entry16050315

Anonymous poster hash: 24c22...200

[needinspiration]

Jeg er enig i at man ikke bør skilles søskenpar, selv om det er bare snakk om 3 år i mellom. Hadde selv ikke turt det.

[AnonymBruker]

Interessant at du tydeligvis automatisk går ut fra at barna skal bo mest hos deg, når det er slik at de ikke skal bo 50-50 hos dere begge? Hvorfor ikke mest hos far? Er det fordi du er så glad i dem og vil savne den så mye? Vel, han er pappaen deres, han er også glad i dem.

Anonymous poster hash: c8834...a72

[AnonymBruker]

Interessant at du tydeligvis automatisk går ut fra at barna skal bo mest hos deg, når det er slik at de ikke skal bo 50-50 hos dere begge? Hvorfor ikke mest hos far? Er det fordi du er så glad i dem og vil savne den så mye? Vel, han er pappaen deres, han er også glad i dem.

Anonymous poster hash: c8834...a72

Jeg synes du burde lese hva jeg skriver i denne tråden før du konkludrer med at jeg på noe vis har en fiendtlig innstilling til barnas far, eller en intensjon om å sabotere for ham på noen som helst måte.

Anonymous poster hash: 19347...444

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde lese hva jeg skriver i denne tråden før du konkludrer med at jeg på noe vis har en fiendtlig innstilling til barnas far, eller en intensjon om å sabotere for ham på noen som helst måte.

Anonymous poster hash: 19347...444

Så hvorfor er det ikke noe alternativ at barna bor mest hos ham?

Anonymous poster hash: c8834...a72

[AnonymBruker]

Så hvorfor er det ikke noe alternativ at barna bor mest hos ham?

Anonymous poster hash: c8834...a72

Det har du da ingenting med.

Anonymous poster hash: 19347...444