Akseptere pause fra samboer/far uten videre?

[AnonymBruker]

Samboer gjennom 9 år og far til mine to barn (4 år og 9mnd) bad om pause for kort tid siden, og nå er han flyttet midlertidig ut på ubestemt tid -til han har funnet ut av ting. Ønsker å komme hjem 2 dager i uken å hente i barnehagen/spise middag/legge barn + noe helgsamvær, med/uten meg (alt ettersom hva som passer).

Begrunnelsen hans er at vi er blitt mer venner enn kjærester, vi er ulike, og han føler han ikke er seg selv om dagen... Han vet ikke hvor lenge han har følt det slik, kanskje et halvt år.

Skal jeg bare akseptere dette helt uten videre? Jeg har gjort det, da... Eneste krav jeg stilte var at han har måttet forplikte seg til et familieråd/parterapi i nær fremtid. Nå begynner jeg å lure på om jeg i det hele tatt ønsker å ha han hjem

igje! Følelsene mine er en berg-og-dal-bane om dagen....

Forstår ikke hva han vil.. Sier jeg ikke må klandre meg selv og at det ikke er meg det er noe galt med. Hvordan skal en pause bidra til at vårt forhold skal bli bedre? Ifra hverandre....?

Skrevet innlegg på relasjon-siden og, men tenker det er greit å høre med dere som har barn, hva dere tenker.

Hilsen frustrert, skuffa, oppgitt og lei seg mamma 31

Anonymous poster hash: 6cd4b...8fb

[Gjest O.G.]

Enten er det over, eller så er det ikke over.

[AnonymBruker]

Samboer gjennom 9 år og far til mine to barn (4 år og 9mnd) bad om pause for kort tid siden, og nå er han flyttet midlertidig ut på ubestemt tid -til han har funnet ut av ting. Ønsker å komme hjem 2 dager i uken å hente i barnehagen/spise middag/legge barn + noe helgsamvær, med/uten meg (alt ettersom hva som passer).

Begrunnelsen hans er at vi er blitt mer venner enn kjærester, vi er ulike, og han føler han ikke er seg selv om dagen... Han vet ikke hvor lenge han har følt det slik, kanskje et halvt år.

Skal jeg bare akseptere dette helt uten videre? Jeg har gjort det, da... Eneste krav jeg stilte var at han har måttet forplikte seg til et familieråd/parterapi i nær fremtid. Nå begynner jeg å lure på om jeg i det hele tatt ønsker å ha han hjem

igje! Følelsene mine er en berg-og-dal-bane om dagen....

Forstår ikke hva han vil.. Sier jeg ikke må klandre meg selv og at det ikke er meg det er noe galt med. Hvordan skal en pause bidra til at vårt forhold skal bli bedre? Ifra hverandre....?

Skrevet innlegg på relasjon-siden og, men tenker det er greit å høre med dere som har barn, hva dere tenker.

Hilsen frustrert, skuffa, oppgitt og lei seg mamma 31Anonymous poster hash: 6cd4b...8fb

Hadde det ikke holdt med den andre tråden din?

Dette handler jo strengt tatt om deres relasjon.

Anonymous poster hash: 524e6...fe2

[LukaFrost]

Har ikke mannen skjønt at ting endrer seg etter at man får barn? Han er ikke lenger nr 1 og har ikke tålmodighet til å vente?

[AnonymBruker]

Du kan ikke 'tvinge' ham til noe som helst. Det eneste obligatoriske er det lovmessige, dvs. økonomisk bidrag til barna og betaling på evt. felles bolig osv.

Gå i terapi med ham og ta det derfra.

Anonymous poster hash: c89c0...759

[Rararara]

Jeg ville satt ned noen regler for hva som var akseptabelt i denne pausen..

Er det greit å ta avgjørelser med store økonomiske konsekvenser? Bestille ferier? Gå på date med andre?

Vil han fikse dette eller er dette et forsøk på skånsomt brudd?

For meg er problemer i et forhold noe man bør løse sammen. Få fart på de amorøse følelsene igjen sammen! Pause kan være å reise bort litt, ikke flytte ut.

Jeg synes det må være helt i orden at du stiller krav.

[Gjesten]

Jeg anbefaler at du bruker denne tiden til å tenke over hva du fakisk vil. Når du først har ham ute av huset, og er usikker på dine egne følelser, kan du like godt bruke tiden til å kjenne på hva som føles riktig for deg. Hvordan føles det å være alene med barna? Savner du han? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvorfor er dere sammen i utgangspunktet, for deres egen del eller barnas?

[AnonymBruker]

Hva mener han om ditt syn på saken?

Det er tøft og krevende å være eneansvrlig for to små barn, selv om han vil stille opp flere dager i uka. Jeg tenker sånn i første omgang at han trenger disse samværsdagene for egen skyld? For han skjønner nok hvilken situasjon han setter deg i. Hadde han kunnet gitt deg denne muligheten om du hadde trengt tid ut av huset for å finne ut om dette livet var bra eller ikke?

Jeg tror du må sette deg selv og barna foran hans behov, han holder på å finne ut av om HAN får det bedre med eller uten dere.

Hvor lenge vil du gi ham den muligheten? Jeg må si at jeg synes du er raus som vil gi ham denne muligheten, og det kan jo være at i siste ende vil det gavne parforholdet. Men du kan også risikere å miste ham helt.

Jeg hadde gitt ham muligheten til å bo sammen med oss, ta sin del av ansvaret og være far. Men det er ikke sikkert at det blir det riktige for deg .

På meg virker dette som begynnelsen til slutten, men det behøver det ikke å være. Det er du som kjenner ham.

Jeg håper dere finner en løsning på problemet, og er det i bunn og grunn en ansvarlig fyr kan det jo bety at han jobber seriøst med dette.

Anonymous poster hash: cb880...661

[AnonymBruker]

Vi var endel med barn som svarte deg i den andre tråden

Anonymous poster hash: 083da...bb3