mange som påpeker hvor ung jeg er, negativt?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en ganske ung mor, 23 snart 24, til et barn på to og et halvt år. Jeg vet jeg er ung, men er jo ikke tenåringsmor. Derfor er jeg litt lei over at andre ofte spør meg hvor gammel jeg er, om jeg er søsteren til barnet mitt, eller kanskje tanten. Helt ærlig er dette ikke noe jeg har tenkt så veldig mye på før folk begynte å påpeke det. Jeg vet jeg ser ganske ung ut i ansiktet så kanskje det har noe med saken å gjøre.

Er dette vanlig? Jeg føler helt ærlig at ingen har noe med alderen min i forhold til barnet mitt å gjøre. Hva skal man svare når folk sier sånt? Har dere noen tips til hvordan man kan se mer voksen ut, så jeg slipper å høre dette mer?

Anonymous poster hash: fcf3d...68f

[absinthia]

Bare vær deg selv og si at du ikke er så ung som du ser ut. Da jeg fikk førstemann var jeg i slutten av tenårene, men ble ofte tatt for å være 15-16 . Hadde to barn før jeg ble 21. Da jeg var 33-34 var alle ukjente ganske sjokkert når jeg fortalte at jeg hadde tre barn, hvorav to var tenåringer, men da var det bare gøy.

Endret 7. mars 2015 av absinthia

[Gjest Mrs. Random Nick]

Kanskje du skulle gått inn til en sminkebutikk og spurt om de har noen råd på den fronten for å få deg til å se eldre ut? Ev. spørre en frisør til råds om frisyrer?

Da jeg hentet barnet mitt i barnehagen for noen år siden hørte jeg et av de andre barna som ropte "nå kommer storesøstera til NN!". Jeg er heller ikke tenåring, nærmer meg snarere 30.

Men så har jeg også blitt spurt om jeg går under voksen, eller barn på bussen av sjåføren en gang jeg gikk på den samtidig som en skokk med ungdommer. Dette er også bare noen få år siden. Da bare viste jeg ham gifteringen min, og ba ham tenke seg om en gang til. Så jeg skjønner problemstillinga di.

Ellers tror jeg holdningen ens kan ha mye å si. Tror vi må være ekstra nøye med å gå med rak rygg, ta vår plass i rommet på en tydelig måte etc.

Endret 7. mars 2015 av Spirrevirrevipp

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle gått inn til en sminkebutikk og spurt om de har noen råd på den fronten for å få deg til å se eldre ut? Ev. spørre en frisør til råds om frisyrer?

Da jeg hentet barnet mitt i barnehagen for noen år siden hørte jeg et av de andre barna som ropte "nå kommer storesøstera til NN!". Jeg er heller ikke tenåring, nærmer meg snarere 30.

Men så har jeg også blitt spurt om jeg går under voksen, eller barn på bussen av sjåføren en gang jeg gikk på den samtidig som en skokk med ungdommer. Dette er også bare noen få år siden. Da bare viste jeg ham gifteringen min, og ba ham tenke seg om en gang til. Så jeg skjønner problemstillinga di.

Ellers tror jeg holdningen ens kan ha mye å si. Tror vi må være ekstra nøye med å gå med rak rygg, ta vår plass i rommet på en tydelig måte etc.

Synes du var ganske frekk mot sjåføren. Ikke hans feil at du har babyface...

Anonymous poster hash: 3a5fc...088

[King in the North]

[quote name="Spirrevirrevipp" post="16045823" timestamp="1425749687"

Men så har jeg også blitt spurt om jeg går under voksen, eller barn på bussen av sjåføren en gang jeg gikk på den samtidig som en skokk med ungdommer. Dette er også bare noen få år siden. Da bare viste jeg ham gifteringen min, og ba ham tenke seg om en gang til. Så jeg skjønner problemstillinga di.

[AnonymBruker]

Hadde du tatt den frekke tonen med meg, når du attpåtil ågr på bussen sammen med en gjeng ungdommer, hadde jeg "tenkt meg om en gang til" og spurt etter legitimasjon.

Han gjorde bare jobben sin

ikke alle som har sosiale antenner dessverre, ikke noe å bry seg om.

Anonymous poster hash: 3a5fc...088

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig/normalt å spørre om slik. Er selv ung mamma 21år og har et barn på 6år og venter nr 2 om noen mnd. Jeg har aldri fått spm om alderen min, eller om jeg er tante eller søsken til mitt barn, men har heller fått mange merkelige blikk.

Anonymous poster hash: 5d032...cbf

[AnonymBruker]

Men så har jeg også blitt spurt om jeg går under voksen, eller barn på bussen av sjåføren en gang jeg gikk på den samtidig som en skokk med ungdommer. Dette er også bare noen få år siden. Da bare viste jeg ham gifteringen min, og ba ham tenke seg om en gang til. Så jeg skjønner problemstillinga di.

I alle dager, bussjåføren var vel i tvil om alderen da, blir du like sur når du må vise legitimasjon på utesteder eller når du skal kjøpe alkohol? Da jeg var gravid som 23 åring gikk samboer først inn på bussen, og bussjåføren sa: e

"En voksen og et barn". Samboer svarte "ja". Jeg syntes bare at det var morsomt, jeg vet jo uansett selv hvor gammel jeg er. Og det med å se ung ut har aldri plaget meg. Og det har jo bare vært gøy å se ut som en 20 åring nå som jeg er over 30 år.

Anonymous poster hash: a2c77...269

[Celtic Heart]

Har aldri vært borti at folk spør meg om alderen min på en negativ måte.

Mamma derimot har et veldig ungt utseende. Såpass at rett før jul ble hun spurt om leg på polet og jeg ble ikke. Dama bak disken ble skikkelig flau da hun fant ut at mamma var 51. Hun ble også ofte "beskyldt" for å være storesøster mi, men som sagt ser hun veldig ung ut og i tillegg var hun 15 da jeg kom til.

Ville nok bare svart at jeg holder meg godt eller noe sånt hvis noen hadde kommentert alderen min på den måten.

[globalagogo]

[quote name="Spirrevirrevipp" post="16045823" timestamp="1425749687

Men så har jeg også blitt spurt om jeg går under voksen, eller barn på bussen av sjåføren en gang jeg gikk på den samtidig som en skokk med ungdommer. Dette er også bare noen få år siden. Da bare viste jeg ham gifteringen min, og ba ham tenke seg om en gang til. Så jeg skjønner problemstillinga di.

Ellers tror jeg holdningen ens kan ha mye å si. Tror vi må være ekstra nøye med å gå med rak rygg, ta vår plass i rommet på en tydelig måte etc.

[AnonymBruker]

Som kassemedarbeider syns jeg det er vanskelig å se alderen til folk, selv etter mange år i kassa. Er jeg usikker, spør jeg om leg. De kan være alt fra 16 til 35, så jeg spør om leg ganske ofte. Vil ikke miste jobben heller... Hvis du hadde tatt den tonen til meg hadde jeg nekta deg ølen utrolig barnslig ting å gjøre. Du må ta det som et kompliment heller...

Nekta henne øl pga det? Eh...

Anonymous poster hash: 2cd6e...b9e

[AnonymBruker]

TS her

Det er nok ikke ment som negativt fra den andre parten, er nok heller jeg som begynner å ta det negativt.

Jeg opplevde det første gang da barnet bare var noen uker, med en ung kassearbeider i butikken:

"Er det ditt barn?"

"Ja"

"Oi, shit! Det kunne vært meg jo!"

"Javel? Jeg tror kanskje jeg er litt eldre enn deg"

Ellers kommer det gjerne fra andre foreldre i bhg eller barselgruppe for eksempel. Ofte med oppfølgingsspørsmål om hvordan det går økonomisk. Det hender jeg blir spurt om familie hjelper til.

I dag på butikken spurte en unge ansatt om jeg var tanten til barnet. Nei, svarer jeg, det er mitt barn. Hvorpå hun svarer "Oi, så ung mor du er!"

Disse eksemplene (og flere til) gjør at jeg føler at jeg blir sett på som en ung, uselvstendig mor, som egentlig burde ventet med å få barn. Jeg skjønner at jeg bare burde ta det som et kompliment og at det er vanskelig for andre å vite alderen min, men samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor de spør. Regner ikke med at de sier det samme til eldre mødre...

Anonymous poster hash: fcf3d...68f

[AnonymBruker]

Selvfølgelig tenker de at du burde ha ventet noen år med å få barn.... (?) Skjønner du virkelig ikke hvorfor?

Anonymous poster hash: d544d...b05

[AnonymBruker]

TS her

Det er nok ikke ment som negativt fra den andre parten, er nok heller jeg som begynner å ta det negativt.

Jeg opplevde det første gang da barnet bare var noen uker, med en ung kassearbeider i butikken:

"Er det ditt barn?"

"Ja"

"Oi, shit! Det kunne vært meg jo!"

"Javel? Jeg tror kanskje jeg er litt eldre enn deg"

Ellers kommer det gjerne fra andre foreldre i bhg eller barselgruppe for eksempel. Ofte med oppfølgingsspørsmål om hvordan det går økonomisk. Det hender jeg blir spurt om familie hjelper til.

I dag på butikken spurte en unge ansatt om jeg var tanten til barnet. Nei, svarer jeg, det er mitt barn. Hvorpå hun svarer "Oi, så ung mor du er!"

Disse eksemplene (og flere til) gjør at jeg føler at jeg blir sett på som en ung, uselvstendig mor, som egentlig burde ventet med å få barn. Jeg skjønner at jeg bare burde ta det som et kompliment og at det er vanskelig for andre å vite alderen min, men samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor de spør. Regner ikke med at de sier det samme til eldre mødre...

Anonymous poster hash: fcf3d...68f

det er vel fordi du ser ekstremt ung ut da. Når det gjelder økonomiske spørsmål, så kan du bare be dem sjekke ligningnen din hvis de lurer, i tillegg kan du spørre om dere inntekt - da blir det fort stopp på slarvinga!

Anonymous poster hash: 3a5fc...088

[Gjest Mrs. Random Nick]

Synes du var ganske frekk mot sjåføren. Ikke hans feil at du har babyface...

Anonymous poster hash: 3a5fc...088

Hvem var det som var frekk sa du??

[Timza]

Nå er det negativt, om 20 år når du fremdeles får de samme spørsmålene så vil det være positivt.

[globalagogo]

Nekta henne øl pga det? Eh...

Anonymous poster hash: 2cd6e...b9e

Du så ikke fleipesmileyen..?

Og en giftering er ingen legitimasjon uansett

[AnonymBruker]

Mamma fikk sitt første barn da hun var 21, og alle trodde hun var 15 år. mamma syns også det var slitsomt. Når hun var 24 hadde hun to barn, og alle trodde hun ikke var mer enn 17.

Så kom jeg da hun ble 29, og alle trodde hun var 18-20, og kunne ikke skjønne at hun kunne ha tre barn, og attpåtil at den eldste var 8 år!

Men det er viktig å forstå at man kan ikke vite hvor gamle folk egentlig er!

Anonymous poster hash: 68f2f...741

[AnonymBruker]

For meg er dette vanlig! Blir 24 i år og har 2 barn. En på 3 år og en på 10 mnd.
Jeg ser veldig ung ut. Må vise legg når jeg kjöper flakslodd .

Syns også det begynner og bli litt slitsom. Da jeg var gravid med nr 1. Var jeg hos en fysioterapaut, med slike komentarer.
- Oii så ung, jaja hvordan skal dette gå?
- Var abort et anternativ, eller var det for sent?

- Har du noe sted å bo da?
- Får du hjelp av familen da tenker jeg!
- Min datter på samme alder hadde aldri klart det!
(Ble helt paff jeg, Gikk ikke tilbake dit. Angrer på at jeg ikke klaget!)

En annen frekken var ganske dröy. Et barn spurte hvor gammel jeg var da jeg var gravid med nr 2. 22 sa jeg. Pappa utbryter höyt: Å jävlar, så ung og allerede kul på magen???? jaja uhell skjer jo. Stakkars nå har du ödelagt livet ditt!
Nei det var ikke noe uhell, det er mitt andre barn!

Jeg jobber mye med småbarn og foreldre. Og gir råd om munnhelse,kosthold osv.
Mange foreldre blir defensive. Og sier: Bare vent til du selv får barn, det er ikke så lett!

Og ja mange spörr om alderen min uansett hvor jeg er, syns heller ikke at andre har noe med det. Pleier å svare: Hvor gammel tror du jeg er ? Ofte vil ikke folk gjette og blir ukomfortable. Så er vi ferdige med å prate om alderen min ( har en hyggelig tone når jeg svarer sånn) ellers svarer jeg, at jeg er eldre en du tror

Anonymous poster hash: 7b5bc...8c5

[AnonymBruker]

Selvfølgelig tenker de at du burde ha ventet noen år med å få barn.... (?) Skjønner du virkelig ikke hvorfor?

Anonymous poster hash: d544d...b05

Nei, men det kan kanskje du fortelle meg?

Altså jeg ønsker ikke å diskutere om det var riktig for meg å få barn tidlig eller ikke. Det er faktisk ingen her som kjenner til min livssituasjon og vet hvorvidt det er riktig.

At mennesker har tanker om andres valg i livet har jeg full forståelse for. Likevel er det en helt annen ting å vise tydelig for andre at man mener de har tatt feil valg.

I stedet for å spørre om barnet mitt, si hei, spørre hva h*n heter eller hvor gammel h*n er, så er det min alder andre henger seg opp i. Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor de føler det er en helt grei ting å spørre om, jeg har alltid tenkt at alder og vekt er personlig og ikke noe man spør om.

TS

Anonymous poster hash: fcf3d...68f