waco Skrevet 15. november 2004 #81 Skrevet 15. november 2004 wander....ok jeg skjønner. Så dagen før du var befruktet (dengang du var en del av verdenssjelen) hvordan var det? husker du noe du kan fortelle om kanskje? Hadde du tanker? hadde du motivasjon? Hadde du bevegelse? Var ting evig som en statue eller forandring? Bare fortell... Hadde dere noe som tid f eks? Waco Hvordan var været?
Polly Ester Skrevet 16. november 2004 #82 Skrevet 16. november 2004 wander....ok jeg skjønner. Nei, du skjønner ikke... og jeg får deg neppe til å skjønne noe ved å skrive her heller... det eneste som skjer er at du blir en smule mer og mer arrogant og nedlatende, men deg om dét... Hvordan er været i Spania forresten??? Hvordan det var før jeg ble født spesielt i mitt tilfelle vet jeg ikke - kanskje jeg får greie på det engang om jeg får bli med på en regresjon en gang... jeg husker ikke hvordan det var. Men, jeg har lest mange bøker om emnet, jeg har snakket med folk som har regrert flere tusen pasienter som forteller om tidligere liv. Og dette her går på tro. Jeg tror det er slik. Og grunnen til at jeg tror på det er fordi det i min verden gir mening. Hva skjer med oss etter at vi dør da, waco? Blir vi lagt i jorda og ferdig med det? Er det ingenting mer? Hva med tankene, sjelen og drømmene våre? Alt er energi og energi blir ikke borte, det bare går over i en annen form. Kroppen er energi som går over i forråtnelse og blir til jord, men hvor blir det av energien som er tanker, drømmer - sånne abstrakte ting som fortsatt er energi... Jeg tror det er en del av sjelen som går videre - og sjelen er udødelig, sjelen går videre og så kan man velge å bli født som nytt menneske. Om min sjel som er en del av meg nå velger å gå inn i et nytt menneske etter at jeg dør, så vil ikke jeg - individet meg - huske det. Den delen som er sjelen min nå vil vite det, men det som er mennesket meg nå vil ikke huske det. Kanskje jeg i neste liv blir ført tilbake til tidligere liv og se meg selv nå - men jeg er ikke meg - det individet som sitter her og skriver nå... jeg vil være en annen, men med samme sjel. Den har bare gått videre etter at kroppen min er død.
Gjest Anonymous Skrevet 16. november 2004 #83 Skrevet 16. november 2004 Hva med tankene' date=' sjelen og drømmene våre? Alt er energi og energi blir ikke borte, det bare går over i en annen form. Kroppen er energi som går over i forråtnelse og blir til jord, men hvor blir det av energien som er tanker, drømmer - sånne abstrakte ting som fortsatt er energi... [/quote'] Er det energi så er det ikke abstrakt. Konsollideringen av minner er en fysisk hendelse. Fyringen av synapser i hjernen, en fyring som fører til reaksjon/handling/følelse også. Når kroppen dør, får man ikke lenger tilførsel av energi til dette arbeidet, og aktiviteten opphører. Sakte med sikkert redusereres denne energitypen til varmeenergi. Du trenger ikke å forklare det mer komplisert enn som så.
Polly Ester Skrevet 16. november 2004 #84 Skrevet 16. november 2004 Okay, jeg innrømmer at jeg ikke vet så veldig mye om energi som du gjør, men energi blir ikke borte ihvertfall. Beklager om jeg driver med villfarelse der. Men, jeg tror det jeg tror allikevel. Selv om - som du sier - at drømmer og tanker og sjelen blir til varmeenergi, så tror jeg på at sjelen går videre og tar med seg tanker og drømmer til den neste inkarnasjonen. Men, takk for oppklaring når det gjelder energi da... Jeg har fått det forklart på den måten engang, og tok den for god fisk, jeg... at siden energi ikke blir borte men bare går over i annen form har jeg forklart det slik.
waco Skrevet 16. november 2004 #85 Skrevet 16. november 2004 Hei Wander...hadde jeg vært nedlatende så hadde jeg spurt hvor denne "verdenssjelen" ligger... .Eller jeg hadde begynt å lure på hva som skjer med aborterte fostere, blir de sendt tilbake til verdenssjelen? - Eller jeg kunne begynt å spørre om dinosaurer om det ligger en tyrranossaurs eller brontosaurus havsjel for dem liksom... Eller jeg kunne spurt deg om hvordan du forklarer historien før Arten Homo Sapiens ble skapt for 30 000 år siden i nåværende somalia... Du vet...hadde jeg vært nedlatende hadde det vært mye å spørre om... Men tilbake til noe annet. Hvorfor er det vanskelig å innrømme at med en gang man er dau så er man død, Dine kroppslige rester blir planteføde og bolig for snegler og mark. Alle dine tanker og alle dine ideer forsvinner. Årsaken til at ideer må forsvinne er at det skal komme nye..... Skogen lever selv om trær felles... hvorfor kan ikke treet være mennesket og skogen menneskeheten, og da vil et treet døds fall gjøre at det kommer nye, men ingen vil være like... Et dødt tre er alltid dødt, - men det gjør at det kan vokse nye... Waco
Polly Ester Skrevet 16. november 2004 #86 Skrevet 16. november 2004 Hvorfor er det vanskelig å innrømme at med en gang man er dau så er man død' date=' Dine kroppslige rester blir planteføde og bolig for snegler og mark. Alle dine tanker og alle dine ideer forsvinner.[/quote'] Det er ikke bare vanskelig å innrømme, det er umulig for meg å innrømme noe jeg ikke tror på. Jeg tror virkelig på at vi er sjeler i kroppene. Kroppene dør og forråtner og blir til jord, men jeg tror virkelig at sjelen går videre og inkarnerer seg i andre mennesker - etter hvor lang tid er det faktisk opp til hver enkelt å velge... Hvis jeg skulle innrømme at når man er dau så er man dau, for det for meg blir løgn. Jeg tror ikke noe på det. Men - hvorfor kan det ikke - for deg - være noe i det jeg sier da? Hvorfor tror ikke du på reinkarnasjon? Det er ganske mange mennesker her i verden som tror på reinkarnasjon. Det er ganske mange som forteller historier som faktisk kan verifiseres, hva er det for noe da? Er det historier som folk har lest seg til og later som er deres egen historie? Hva med barn som forteller om tidligere liv? De forteller om sine liv før de blir født inn i dette livet, og det kan faktisk verifiseres...
Polly Ester Skrevet 16. november 2004 #87 Skrevet 16. november 2004 Man kan sammenligne livet med en løk, mener jeg. Løken ligger i jorden - det er sjelen. Så spirer løken og blir til en blomst - det er individet. Etter en tid visner blomsten og dør. Men løken i jorden blir igjen. Og så spirer den igjen og en ny blomst blir født og visner og dør... osv... osv... Det kommer hele tiden nye blomster, men det vil være den samme løken. Og det er slik jeg mener livet er - sjelen er den samme, men det kommer nye mennesker...
waco Skrevet 16. november 2004 #88 Skrevet 16. november 2004 En spennende tanke wander,.... at sjelen er evig, men at vi bare skifter menneskedrakt alt ettersom...
Cherubino Skrevet 17. november 2004 #89 Skrevet 17. november 2004 En spennende tanke wander' date='.... at sjelen er evig, men at vi bare skifter menneskedrakt alt ettersom...[/quote'] 8) Hvorfor være så opptatt av det som eventuelt skjer/ikke skjer etter at vi dør. En organisme går til grunne ved dødsfallet. Det vi kaller sjelen er vel knyttet til sentralnervesystemet. Lever den videre? Ingen vet, men hva så?
waco Skrevet 17. november 2004 #90 Skrevet 17. november 2004 Problemet er at noen få blir veldig rike på folks frykt, redeselen for å dø er den største frykt man har, det er derfor dødsstraff blir sett på som noe værre enn livsstid. Hvis ingen var redde så ville vi jo ikke forbrukt en noens verdens ting, jorden ville stoppet opp rett og slett. Vi må gå rundt å være redde for å være alene, og for å dø, - det hadde vært et eneste kjøpesenter eller kirke eller prest eller lov i dette land hvis ikke folk oste av redsel for ensomhet og død alene. Waco
Polly Ester Skrevet 17. november 2004 #91 Skrevet 17. november 2004 Enig med deg waco, at folk flest har dødsangst. Og at mange tyr til Gud og religion for å døyve angsten. Men, reinkarnasjon for meg er ikke en flukt fra dødsangsten. Kanskje tidligere, men ikke nå lenger. Og det er sikkert nok av folk som bruker masse penger og noen blir rike på andres bekostning. Jeg har nok foret noen av disse med penger jeg og, iom at jeg har kjøpt bøker som de har skrevet og seminarer og slikt. Men, jeg har hørt og lest så mye om dette at jeg tror på det. Ikke fordi jeg er redd for å dø - ikke nå lenger ihvertfall - men fordi jeg syns det gir mening. Og jeg har lest/hørt noen historier som kan verifiseres, og for meg er det bevis nok. Jeg er trygg på at jeg kommer til å leve videre selv om jeg - individet meg - dør en gang. Og hvorfor vi er så opptatte av det, eller nødvendigheten av å være opptatte av det? Jeg syns det er viktig jeg - å tro på noe etter at man dør, enten det er reinkarnasjon som jeg tror på - eller Gud og Jesus som kristne tror på. Fordi da blir man ikke like redd for å dø. Hvis vi lærer barna våre å være naturlig overfor døden så vil det ikke være like mye dødsangst, tror jeg...
Cherubino Skrevet 17. november 2004 #92 Skrevet 17. november 2004 En verden uten kjøpesentre, kirker og prester høres veldig bra ut.
waco Skrevet 18. november 2004 #93 Skrevet 18. november 2004 En verden uten kjøpesentre, kirker og prester høres veldig bra ut. Jeg vet Cherubino, det er opptil deg og meg, - vi må rett og slett slutte å handle på kjøpesentere, gå i gudstjenester, gi kollekt til kirkene og lytte til prestene... Vi må si til oss selv at Gud vil at dette skal være fortid.
Leo Skrevet 18. november 2004 #94 Skrevet 18. november 2004 Hvilken av dem vi nå enn velger å bekjenne oss til, så finnes h*n med oss og i oss hver eneste dag. Selv overlevde jeg noe som ikke skulle ha vært mulig å overleve i fjor høst. Det jeg husker best er det sterke lyset og en stemme/kraft som fortalte meg at "Du skal leve!". Jeg er ikke religiøs, men opplevelsen var svært sterk og jeg har etter hvert avfunnet meg med at det må finnes en tro/forestilling som ligger dypt forankret i de fleste mennesker uavhengig av religion,
waco Skrevet 18. november 2004 #95 Skrevet 18. november 2004 Selv overlevde jeg noe som ikke skulle ha vært mulig å overleve i fjor høst. , Ja det viser jo bare at du tok feil i fjor høst.
Leo Skrevet 18. november 2004 #96 Skrevet 18. november 2004 Ja det viser jo bare at du tok feil i fjor høst. Noen ganger er det helt greit å ta feil! Tror aldri jeg skal forsøke å forklare deg hvordan det er å møte en høyere makt... (Siden jeg er kvinne var det sannsynligvis bare en illusjon uansett ...).
Polly Ester Skrevet 18. november 2004 #97 Skrevet 18. november 2004 Spennende Leo. Tror du på Gud? Trodde du på Gud før det skjedde? Og hvordan tror du på Gud? Tror du det var Gud som sa at du skulle leve, eller tror du det kanskje var en avdød som du har kjent før, eller?
Gjest Anonymous Skrevet 18. november 2004 #98 Skrevet 18. november 2004 Selv overlevde jeg noe som ikke skulle ha vært mulig å overleve i fjor høst. Det jeg husker best er det sterke lyset og en stemme/kraft som fortalte meg at "Du skal leve!". Sterkt lys er ikke uvanlig i nær-døden-opplevelse. Man tror det dreier seg om en fyring av et stort antall synapser på en gang i hjernen. En siste fest før en dør. Slikt vil vi i framtiden ha svar på. Det triste for romantikerene er at svar på slike spørsmål alltid finnes, og svarene er aldri av en spirituell karakter.
Gjest Anonymous Skrevet 18. november 2004 #99 Skrevet 18. november 2004 Tror du det var Gud som sa at du skulle leve' date=' eller tror du det kanskje var en avdød som du har kjent før, eller?[/quote'] Eller kanskje det var en levende slektning, sykepleier eller lege? Nei, det er en for kjedelig forklaring.
Polly Ester Skrevet 18. november 2004 #100 Skrevet 18. november 2004 Sterkt lys er ikke uvanlig i nær-døden-opplevelse. Man tror det dreier seg om en fyring av et stort antall synapser på en gang i hjernen. En siste fest før en dør. Slikt vil vi i framtiden ha svar på. Det triste for romantikerene er at svar på slike spørsmål alltid finnes, og svarene er aldri av en spirituell karakter. Man tror det dreier seg om en fyring av et stort antall synapser eller noe sånt som du skriver, men man har ikke funnet ordentlig svar på det heller. Har sett programmer der det forskes på dette. Og selv om de tror de har funnet svar, så kan det plukkes fra hverandre det også. Så da er vi faktisk like langt, egentlig... (hvis ikke du har noe forskningsmateriale som er ganske nytt og revolusjonerende da, for sist jeg hørte om det, så visste man ikke sikkert der heller) Jeg husker ikke eksakt hva som ble sagt i det programmet jeg så, men vi fikk ikke noe svar på hva som egentlig skjer når det er bevist at hjernen er død, det finnes ikke bevegelse der i det hele tatt - og når personen kommer tilbake kan h*n fortelle om opplevelser allikevel. Og det har blitt bevist at det som skjer som blir fortalt om har skjedd når hjernen har vært død. Husker ikke hvordan de forklarte det... Men, det må vel være gnist i hjernen for at den skal kunne oppleve noe, må det ikke? (presiserer at jeg ikke er bastant her, jeg stiller spørsmål, for jeg husker ikke så godt hva som ble sagt i det programmet)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå