AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #1 Skrevet 7. mars 2015 Har noen vært i den situasjonen hvor alle får barn. Er 21 og føler alle vennene mine får barn. 5 gravide som jeg vet om. 3 har fått barn. Ei venter nr. 2. Og ei har gifta seg. De nærmeste vennene mine går på høyskolen. Også kommer jeg da. Videregående utdanning og ute i full jobb i en vikar stilling. Bor for mer selv med samboer og hund og det er helt fantastisk! Men det skjer så mye rundt meg at jeg ikke helt klarer å finne min plass/identifisere meg. Noen son har hatt det sånn? Anonymous poster hash: 7d301...102
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #2 Skrevet 7. mars 2015 Ikke vondt ment men jeg anser det ikke som å "gjøre noe stort" at man er 21 og får unge. Ville heller brukt starten av 20årene på å leve uten barn, reise litt om du liker det, jobbe deg opp og frem hvis du ønsker det, nyte livet uten alle forpliktelsene det innebærer å gå barn. Nå kommer det sikkert noen som mener det motsatte, men selv er jeg veldig glad jeg ventet til siste halvdel av 20årene med barn og familie. Anonymous poster hash: 34327...de8 13
Gjest Keikolina Skrevet 7. mars 2015 #3 Skrevet 7. mars 2015 Kos deg alene så lenge du kan, ansvaret kommer fort nok.
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #4 Skrevet 7. mars 2015 Du kan snu på det: tenk så kjipt å være ferdig med alle de store tingene i livet før en er 23 Mens du derimot bare sprer det litt utover. Går an å tenke sånn, hvert fall? Anonymous poster hash: 7a4f6...d90 6
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #5 Skrevet 7. mars 2015 Jeg er 25 år og har det slik med alle rundt meg, samtidig som jeg føler at jeg har det veldig fint med samboer og studier. Ønsker meg selvsagt barn, men er ikke helt klar for det ennå... Synes du skal bruke dine 20-år til å tenke ut hva du ønsker å gjøre. Kos deg med det livet du har, og tenk så heldig du er som er fri til å gjøre hva enn du vil Anonymous poster hash: 9a20e...c70
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #6 Skrevet 7. mars 2015 Å få barn eller gifte seg når man er 21 er IKKE min definisjon på "stort". Anonymous poster hash: 6f0e5...359 9
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #7 Skrevet 7. mars 2015 Og jeg er 27 og opplever det samme, "alle" rundt meg har barn (gjerne flere) og gifter seg og styrer på. Jeg? Nei jeg suller nå bare rundt på et universitet, tar div fag, reiser så mye som jeg kan. Tenker jeg til tider at jeg vil ha barn? Selvsagt, men ikke nå. Men det å få barn eller gifte seg når du er 21 er ikke stort mine øyne heller, det er for tidlig. Gjør ting i ditt tempo, finn ut hva du vil og gjør det. La de andre styre med sitt Anonymous poster hash: 7ffd6...4e9 1
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #8 Skrevet 7. mars 2015 Jeg er i samme "boblen" selv om jeg er en del år eldre. Alle jeg gikk på ungdomsskole og videregående med har giftet seg og fått både ett, to og tre barn. Jeg blir 29 neste måned og har fortsatt ikke kjent "kallet" i meg om å gifte meg eller få barn. Det er rett og slett bare et stort stress som jeg gledelig lever uten. Kall meg gjerne egoistisk, men jeg ELSKER å leve fritt og uten plikter for noe eller noen andre enn kun meg selv. Anonymous poster hash: e253e...282 2
Wonderbitch Skrevet 7. mars 2015 #9 Skrevet 7. mars 2015 Mine venner og bekjente startet vel ved 16 årsalder, og når vi var 21 hadde de fleste et eller to barn allerede. Føltes litt ensomt å være eneste uten barn, men det passet ikke min livssituasjon. Så det var ikke noe å bry seg om egentlig. Synes uansett det er rart at så mange av de har barn, men å gifte seg, det kan de ikke gjøre før de er "helt sikre". Hehe 2
Gjest O.G. Skrevet 7. mars 2015 #10 Skrevet 7. mars 2015 Har noen vært i den situasjonen hvor alle får barn. Er 21 og føler alle vennene mine får barn. 5 gravide som jeg vet om. 3 har fått barn. Ei venter nr. 2. Og ei har gifta seg. De nærmeste vennene mine går på høyskolen. Også kommer jeg da. Videregående utdanning og ute i full jobb i en vikar stilling. Bor for mer selv med samboer og hund og det er helt fantastisk! Men det skjer så mye rundt meg at jeg ikke helt klarer å finne min plass/identifisere meg. Noen son har hatt det sånn?Anonymous poster hash: 7d301...102 Jeg leste det her og lurte på når jeg kom til det som liksom skulle være det store....
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #11 Skrevet 7. mars 2015 Ikke vondt ment men jeg anser det ikke som å "gjøre noe stort" at man er 21 og får unge. Ville heller brukt starten av 20årene på å leve uten barn, reise litt om du liker det, jobbe deg opp og frem hvis du ønsker det, nyte livet uten alle forpliktelsene det innebærer å gå barn. Nå kommer det sikkert noen som mener det motsatte, men selv er jeg veldig glad jeg ventet til siste halvdel av 20årene med barn og familie. Anonymous poster hash: 34327...de8 Det er stort å få barn, uansett om man er 20,30 eller 40 år. Men alt til sin tid Anonymous poster hash: 5b318...425 1
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2015 #12 Skrevet 7. mars 2015 Ikke vondt ment men jeg anser det ikke som å "gjøre noe stort" at man er 21 og får unge. Ville heller brukt starten av 20årene på å leve uten barn, reise litt om du liker det, jobbe deg opp og frem hvis du ønsker det, nyte livet uten alle forpliktelsene det innebærer å gå barn. Nå kommer det sikkert noen som mener det motsatte, men selv er jeg veldig glad jeg ventet til siste halvdel av 20årene med barn og familie. Anonymous poster hash: 34327...de8 Hva...? I min vennekrets var vi jenter 40 og 40+ da vi fikk vårt første barn. 21?! Da var jeg mye tenåring...Anonymous poster hash: 5bca2...b3e 1
Ms. Steele Skrevet 10. mars 2015 #13 Skrevet 10. mars 2015 Skjønner hva du mener med slike store hendelser i livet. Du vil bruke litt tid og det kan være vel så fornuftig. Disse hendelsene i livet kommer som regel før eller senere. Er en prioriteringssak det. Du er storfornøyd med slik du har det og da skal du nyte nettopp det, helt uavhengig hva alle andre gjør
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2015 #14 Skrevet 10. mars 2015 Hva...? I min vennekrets var vi jenter 40 og 40+ da vi fikk vårt første barn. 21?! Da var jeg mye tenåring...Anonymous poster hash: 5bca2...b3e Hva da hva? Hva var rart med innlegget mitt? Jeg mener jo også at 21 er tidlig og at det absolutt ikke er noe hastverk med barn? Anonymous poster hash: 34327...de8
Gjest Runforit Skrevet 11. mars 2015 #15 Skrevet 11. mars 2015 21 år? Er jo knapt kommet ut av tenårene. Slo meg ikke engang å gifte meg å få barn da. Nyt egentiden nå mens du kan. Før du vet ordet av det kommer du til å savne friheten som ung og bekymringsløs.
peppermyntete Skrevet 11. mars 2015 #16 Skrevet 11. mars 2015 Jeg tenker at vennene dine skulle levd for 100 år siden! Selv er jeg 22 og er ikke i nærheten av å ønske meg barn! Vil mye heller nyte livet uten ansvar nå mens jeg er ung. Reise, se serier til halv to om natta hvis jeg vil, drikke vin på en tirsdag, bruke pengene mine på unyttige ting... Ja, være ung og fri
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå