Hvordan fortelle om kreft?

[AnonymBruker]

Er i sjokk og tenker kun praktisk. Fikk i dag vite at mannen har prostatakreft, han dro på kveldsvakt.....

I morgen skal vi fortelle dette til barna, to gutter på 11 og 17 år. Gruer meg veldig og aner ikke hvordan vi skal si dette.

Anonymous poster hash: 739b3...22f

Anonymous poster hash: 739b3...22f

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ringt Kreftforeningen for å spørre dem til råds..

Anonymous poster hash: ec7fa...905

[AnonymBruker]

Er i sjokk og tenker kun praktisk. Fikk i dag vite at mannen har prostatakreft, han dro på kveldsvakt.....

I morgen skal vi fortelle dette til barna, to gutter på 11 og 17 år. Gruer meg veldig og aner ikke hvordan vi skal si dette.

Anonymous poster hash: 739b3...22f

Anonymous poster hash: 739b3...22f

Av erfaring med min egen mor så fikk jeg ikke vite det før dagen før selve operasjonen hennes der hun skulle fjerne brystkreft, og fikk høre det per tlf! Det synes jeg ennå er fryktelig gjort. Du bør kanskje ta å snakke med eldste gutten først og være ærlig, mens med nr 2 har jeg dessverre ingen mening om. Beklager.

Anonymous poster hash: b77b4...ea5

[AnonymBruker]

Av erfaring med min egen mor så fikk jeg ikke vite det før dagen før selve operasjonen hennes der hun skulle fjerne brystkreft, og fikk høre det per tlf! Det synes jeg ennå er fryktelig gjort. Du bør kanskje ta å snakke med eldste gutten først og være ærlig, mens med nr 2 har jeg dessverre ingen mening om. Beklager.

Kan si at til minstegutten burde en være mer forsiktig med hvordan man legger frem dette. Jeg vil som over anbefale å ta kontakt med kreftforeningen for rådgivning her. Da får du mer informasjon i forhold til deres livssituasjon per i dag. Men som ab her nevner, fint at dere velger å fortelle det tidlig.

Anonymous poster hash: feaa4...271

[AnonymBruker]

Enig i det om Kreftforeningen, og også enig i at det bør fortelles tidlig.

Dere bør uansett understreke, særlig overfor minstemann, at terskelen for å spørre om ting han lurer på eller bekymrer seg for er ikke-eksisterende. At han kan komme til dere uansett, og ikke bare si det i forbifarten, men dytt det skikkelig inn i hodet på ham.

Han er stor nok til å skjønne at dette er noe å bekymre seg for, samt å danne seg noen spørsmål han kanskje gjerne vil ha svar på. Samtidig er han såpass ung at han kan blåse situasjonen ut av proporsjoner dersom fantasien får løpe løpsk. Typisk at en gutt på 11 kan droppe å spørre om ting dere egentlig kunne beroliget ham på fordi han ikke helt hvordan han skal angripe situasjonen.

Anonymous poster hash: 546b8...06e

[AnonymBruker]

Ts her

Er mest bekymret for 11 åringen. Flere foreldre i klassen hans som har kreft, og noen pappaer som har død.

Også et marsvin som vi måtte avlive pga av kreft. Dette er ikke greit

Vet det finnes grupper for barn som er pårørende, skal undersøke dette,

Anonymous poster hash: 739b3...22f

[AnonymBruker]

Fra Kreftforeningens sider:

https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/barn-og-unge/hvordan-forklare-kreft-til-barn-og-unge-/

Historien om Kjemomannen Kasper og de sure kreftcellene er veldig god! Den tror jeg du kan få i et hefte på sykehuset. Den finnes som bok man kan kjøpe også.

Les like gjerne denne bloggen, her står historien med samme illustrasjoner som i boken. Jeg synes forklaringen på kreftceller er så bra!

http://martinesunivers.blogg.no/1323981308_kjemomannen_kasper_og.html

Anonymous poster hash: f8357...c5e

[AnonymBruker]

Ps. Du kan også forklare at ikke alle kreftceller er like slemme og at kreft ikke er én sykdom, men egentlig mange ulike. Kreftsykdommen som pappa har er veldig vanlig og veldig mange blir helt friske. Noe sånt...

Sykehuset har nok kontaktperson som kan gi råd også, om opplegg for barn med syke foreldre, for eksempel.

Barn tåler dessuten mer enn du tror. Bare de kan spørre masse om ting de lurer på og snakke mye om det hvis de vil, er det bra. Hvis du ikke vet svaret på ting, sier du at du ikke vet men at du kan prøve å finne det ut. Sannsynligvis er du reddere enn barna, akkurat nå. Det går seg til!

La for all del ikke den eldste lete rundt på nettet etter informasjon på egen hånd - det står MYE rart og feil der.

Lykke til!

Anonymous poster hash: f8357...c5e

[Gjest Mythic]

Dette er en utfordring, men min erfaring er at barn gjerne slår seg til ro hvis de får ordentlige svar på det de faktisk lurer på. Vær ærlig, men snakk et språk barna forstår. Sykdom og død føles ofte vanskelig å snakke om for voksne, men barn har ikke verken forutsetning eller verktøy til å tenke på disse tingene slik vi gjør. De tenker ofte veldig konkret, og tar utgangspunkt i det de har referanse til.

Hvis de har hørt om andre som har dødd av kreft, vil de ganske sikkert spørre om pappa skal dø. Dere vet kanskje ikke prognoser enda, så da bør man svare at det håper og tror vi ikke. Legene skal gjøre alt de kan for at pappa skal bli frisk.

Min mor fikk uhelbredelig kreft da mine barn var 3 og 7 år, og det var utrolig vanskelig å takle alt. Jeg var jo livredd og hadde egentlig nok med meg selv. Jeg gjorde tabben å ikke snakke nok med barna mine om alt som skjedde, både under sykdommen og etterpå, og det har de tatt opp med meg etter at de ble voksne.

Jeg ville skåne dem, men i stedet gjorde jeg dem usikre, og fikk dem til å føle at de ikke turte snakke om det, for da ble jeg lei meg. Helt feil måte å gjøre det på. Åpenhet og ærlighet er det aller viktigste, tror jeg. Og å la dem være en del av prosessen - innenfor rimelighetens grenser.

Kanskje legen til mannen din synes det er greit at barna er med til en konsultasjon? Ellers synes jeg tipset om kreftforeningen var bra.

Håper alt går bra med mannen din og dere alle!

Endret 6. mars 2015 av Mythic

[strawberry]

Ønsker dere lykke til i tiden fremover

[AnonymBruker]

Er i sjokk og tenker kun praktisk. Fikk i dag vite at mannen har prostatakreft, han dro på kveldsvakt..... I morgen skal vi fortelle dette til barna, to gutter på 11 og 17 år. Gruer meg veldig og aner ikke hvordan vi skal si dette. Anonymous poster hash: 739b3...22f

Anonymous poster hash: 739b3...22f

Dette er da ikke det spor vanskelig, vær ærlig og si det rett frem uten å legge til eller trekke fra. Dere har vel sammen med diagnose fått behandlingsforløp og prognose.

Barn på 17 og 11 år forstår mer enn foreldrene aner, de har nok alt forstått at noe er unormalt hjemme?

Og de som nå vil komme med ufine kommentarer, jeg har vært så pass mye alvorlig syk at jeg har vært der ts er, flere ganger.

Anonymous poster hash: 031c8...a75

[Behappy]

Prostatakreft er slik jeg har lest det en kreftform med veldig gode odds. Jeg ville fortalt det til barna så fort som mulig. Barn oppfatter fort at foreldrene er fraværende med tankene sine. Jeg har erfaring med at foreldre har gjort begge deler, fortalt ogikke fortalt. Der de fortalte det har barna fått stille spørsmål, der det ikke er blitt fortalt noe har barna trodd det har være enda verre ting i gjære.

Endret 6. mars 2015 av Behappy

[AnonymBruker]

Er i sjokk og tenker kun praktisk. Fikk i dag vite at mannen har prostatakreft, han dro på kveldsvakt.....

I morgen skal vi fortelle dette til barna, to gutter på 11 og 17 år. Gruer meg veldig og aner ikke hvordan vi skal si dette.

Anonymous poster hash: 739b3...22f

Anonymous poster hash: 739b3...22f

Kreftforeningen har en bok man kan lese for barn som handler om kreft på deres språk. I tillegg har kreftforeningen masse info.

Anonymous poster hash: 8bfb7...bea

[AnonymBruker]

Ps. Du kan også forklare at ikke alle kreftceller er like slemme og at kreft ikke er én sykdom, men egentlig mange ulike. Kreftsykdommen som pappa har er veldig vanlig og veldig mange blir helt friske. Noe sånt...

Sykehuset har nok kontaktperson som kan gi råd også, om opplegg for barn med syke foreldre, for eksempel.

Barn tåler dessuten mer enn du tror. Bare de kan spørre masse om ting de lurer på og snakke mye om det hvis de vil, er det bra. Hvis du ikke vet svaret på ting, sier du at du ikke vet men at du kan prøve å finne det ut. Sannsynligvis er du reddere enn barna, akkurat nå. Det går seg til!

La for all del ikke den eldste lete rundt på nettet etter informasjon på egen hånd - det står MYE rart og feil der.

Lykke til!

Anonymous poster hash: f8357...c5e

Veldig viktig å nevne dette. Ikke lyv og si at det ikke er farlig og ikke dødelig, men det er faktisk svært god prognose for prostatakreft.

Anonymous poster hash: 57dd1...007

[AnonymBruker]

Det skal være barne- og ungdomsansvarlig på sykehuset, og de er ofte veldig flinke! De kan gjerne være med på informasjonsmøte og hjelpe dere med å informere barna. Husk at barns fantasi ofte er mye verre enn virkeligheten, så ikke prøv å skåne dem for info. De fortjener å få svar på alle spørsmål, og ordentlig innsikt i situasjonen - tilpasset alderen selvsagt.

Husk også at barn kan ofte gå "tilbake" i aldersnivå når de blir møtt med slike situasjoner. Sånn at dere ikke blir overrasket over rare og umodne reaksjoner, det er helt normalt.

Anonymous poster hash: 3cb9c...646

[AnonymBruker]

Vær ærlig. Pappa har fått kreft, men det betyr ikke at han skal dø. Ja, det er en slem sykdom og man kan dø av det. Men nå skal legene gjøre så godt de kan og gi pappa medisiner som skal få bort sykdommen.

Gjerne be om en samtale på sykehuset der dere kan komme som familie og helsepersonell (barne og ungdomsansvarlig) kan forklare ting både dere og barna lurer på.

Min erfaring er at barn takler det mye bedre når de får vite alt. For de forstår så mye mer enn man tenker at de gjør, og uten at de har fått vite sannheten så lager de egne sannheter.

Lykke lykke til

Anonymous poster hash: 82620...af5

[LukaFrost]

Vær åpne og ærlige. Svar på alke spørsmål.

[AnonymBruker]

Jeg var 12 da jeg fikk vite om kreften til en av mine foreldre. Min bror var 6 år. Jeg husker ikke helt hva som ble sagt, annet enn at det var snakk om å miste håret og sånt. Det verste var vel at besteforeldre skulle snakke med meg og la sin bekymring over på meg, hvor jeg måtte trøste. Jeg var noe bekymret selv, fordi foreldrene mine ikke fortalte så mye, samtidig som andre, besteforeldre, lærere og venner stilte meg spørsmål.

Det beste er vel å være åpen. Forklare hva som skjer og skal skje.

Anonymous poster hash: 9d705...fb7